Inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere
(aksjeselskaper m.v.) er med virkning fra inntektsåret
1998 gjort til fullt ut statlige skatter. Om bakgrunnen for omleggingen
til ren statsskatt for disse skattytere vises til punkt 1.2.1 i
proposisjonen. I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 er det
foretatt enkelte endringer for å implementere omleggingen
til ren statskatt, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999
- Lovendringer, Innst. O. nr. 16 (1998-99), St.prp. nr. 1 (1998-99)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg
nr. 1 (1998-99). Det vises til punkt 1.2.2 i proposisjonen for en
nærmere redegjørelse for de endringer som er foretatt
i tilknytning til statsbudsjettet for 1999.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag
Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland,
Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S.
Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian
Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte,
fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje
Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen,
viser til de respektive fraksjoners merknader og forslag nedenfor.
Når inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige
skattytere er gjort til rene statlige skatter, bør det
etter departementets vurdering inntas en hjemmel for statsskatteplikt
i skatteloven. Samtidig må de da fritas for skatteplikt
til kommune og fylkeskommune.
Ved utforming av bestemmelser om skatteplikt/skattefritak
oppstår spørsmål om subjektiv avgrensning.
I forarbeidene som ligger til grunn for Stortingets vedtak av 18. juni
1998, jf. punkt 1.2.1 i proposisjonen, brukes ulike formuleringer
for å avgrense området for den rene statsskatt.
Endringsforslaget beskrives både som omlegging av «selskapsskatten», og
som omlegging for gruppen «etterskuddspliktige skattytere».
Selv om disse angivelsene neppe er helt sammenfallende, er det likevel
klart forutsatt at det grunnleggende skillet går mellom
selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter på den
ene side og personlige skattytere på den andre side.
Ved endring i Stortingets skattevedtak for 1998 samt i Stortingets
skattevedtak for 1999 er det foretatt nærmere avgrensning
av området for den rene statlige inntektsskatt, gjennom
heving av satsen for fellesskatt for «andre skattytere» enn
personlig skattepliktige og dødsbo. Det vises til § 3-2
i vedtakene.
Nærmere avgrensning av området for den rene statlige
formuesskatt er foretatt gjennom endringer i selskapsskatteloven § 1-2
fjerde og femte punktum, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-99) og § 2-2
i Stortinget skattevedtak for inntektsårene 1998 og 1999.
Det var et siktemål med endringen av selskapsskatteloven § 1-2
at avgrensningen av området for den rene statsskatt ble sammenfallende
for så vidt gjaldt inntekts- og formuesskatt.
Ved de avgrensninger som er foretatt i Stortingets skattevedtak
for 1998 og 1999 og selskapsskatteloven § 1-2,
skal den rene statlige inntekts- og formueskatt få anvendelse
på selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15
første ledd bokstav b og c og som er selvstendige skattesubjekter.
Unntak gjelder for dødsboer, som fortsatt er underlagt
kommunal og fylkeskommunal skatteplikt. Det presiseres at også staten,
kommuner og fylkeskommuner og andre offentligrettslige innretninger
er omfattet av den rene statsskatt.
Departementet foreslår at den rene inntekts- og formuesskatteplikt
til staten hjemles i ny § 15 A i skatteloven.
Det foreslås inntatt en ny § 15 A-1 i
skatteloven, hvor selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15
første ledd bokstav b og c og som er selvstendige skattesubjekter,
fritas for inntekts- og formuesskatt til kommune og fylkeskommune.
I ny § 15 A-2 i skatteloven foreslås
inntatt en bestemmelse om at selskaper og innretninger som nevnt
i § 15 A-1 skal svare skatt til staten av inntekt
og formue.
Når statsskatteplikten for formue hjemles i skatteloven § 15
A-2, blir den særlige hjemmel i selskapsskatteloven § 1-2
fjerde og femte punktum overflødig. På denne bakgrunn
foreslås selskapsskatteloven § 1-2 fjerde
og femte punktum opphevet.
Skatteloven § 27 første ledd bokstav
a hjemler kommunal skatteplikt for «skoger som eies av
staten eller Opplysningsvesenets fond». Bestemmelsens bokstav
b hjemler kommunal skatteplikt for «Statens tilhørende
vannfall, fabrikker og andre anlegg som drives som erverv, utover
det som tjener allmennyttige formål». Når
staten og statlige innretninger omfattes av omleggingen til ren
statsskatt, er det ikke behov for disse særlige bestemmelser
om kommunal skatteplikt. På denne bakgrunn foreslår
departementet at skatteloven § 27 første
ledd bokstav a og b oppheves.
Komiteen slutter seg til forslaget
til ny § 15 A i skatteloven, jf. forslagene til
ny § 15 A-1 og § 15 A-2.
Komiteen slutter seg videre til forslaget om å oppheve
skatteloven § 27 første ledd.
Når det gjelder forslaget vedrørende selskapsskatteloven § 1-2
fjerde og femte punktum, viser komiteen til brev
26. januar 1999 fra finansministeren punkt 1 hvor det bl.a.
heter:
«Selskapsskatteloven § 1-2
fjerde og femte ledd fikk sin nåværende ordlyd
ved lovendring av 18. desember 1998, på basis
av Ot prp nr 1 (1998-99) og Innst O nr 16 (1998-99). Ordlyden er
følgende: «Annet selskap og sammenslutning, herunder
sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkeforetak betaler
formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Det samme gjelder
etterskuddspliktig, personlig skattyter som ikke omfattes av § 1-1.
Denne
reguleringen i selskapsskatteloven blir overflødig dersom
skatteloven selv (i forslaget til ny § 15 A-2)
bestemmer bl a formuesskatteplikt til staten for de aktuelle
selskaper og innretninger. Hensynet til ryddig lovteknikk tilsier
derfor opphevelse som foreslått i departementets foredrag
til Ot prp nr 32.
Da lovutkastet i Ot prp nr 32 skulle settes opp, falt dessverre
opphevelsen av selskapsskatteloven § 1-2 fjerde
og femte ledd ut av utkastet. Dette skyldes en inkurie men kan ikke
anses som en ren trykkfeil.»
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65
om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskatteloven)
Under punkt I gjøres følgende tilføyelse:
§ 1-2 fjerde og femte punktum oppheves.»
Skattelovens bestemmelser om skattestedet, jf. skatteloven §§ 17-21
og §§ 23-24, gir anvisning på hvilken
kommune som har beskatningsretten til skattyters inntekt og formue.
Slik skatteloven lyder i dag skal selskaper og innretninger som
er selvstendige skattesubjekter som hovedregel skattlegges i kontorkommunen,
jf. § 20 første ledd første
til tredje punktum. Dette gjelder også utenlandske selskaper
og innretninger som har begrenset skatteplikt til Norge etter § 15
første ledd bokstav c, jf. § 23 første
ledd. Det nevnte utgangspunkt fravikes i reglene om stedbunden beskatning
i skatteloven § 18, som for sitt anvendelsesområde
gir anvisning på at inntekt skal beskattes i den kommune
der inntekten er oppstått, og formue i den kommune hvor formuen
er.
Når inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger
som er selvstendige skattesubjekter gjøres om til fullt
ut statlige skatter, nødvendiggjør dette endringer
i skattelovens bestemmelser om skattestedet. Departementet foreslår
at gjeldende § 20 første ledd første
til tredje punktum i skatteloven erstattes med en bestemmelse om
hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes for skattytere
som er fullt ut skattepliktige til staten. Skatteloven § 20
første ledd første til tredje punktum blir da
primært en bestemmelse om ligningsstedet for nevnte skattytere.
Det vises til departementets vurderinger om ligningsstedet i punkt
1.3.3 i proposisjonen og lovforslaget.
Skatteloven § 20 første ledd fjerde
punktum inneholder en bestemmelse om at filialer under selvstendig
bestyrelse skal svare skatt til den kommune der filialen har sitt
kontor. Bestemmelsen blir overflødig og foreslås
opphevet.
Gjeldende skattelov har særlige regler om skattestedet
for rederiselskaper i § 20 tredje til sjette ledd, for
andelsmeierier i § 20 syvende ledd og for sparebanker
i § 18 niende ledd. Alle disse selskapsformer vil
være omfattet av den rene statsskatt, og de særlige regler
om skattestedet i nevnte bestemmelser foreslås opphevet.
Videre foreslås endringer i skatteloven § 23
sjette ledd, som gir en særregel om skattested for utlending som
driver «bergingsvirksomhet på norsk sjøterritorium».
Selskap som driver slik virksomhet skal svare ren statsskatt, og
i nytt annet punktum foreslås inntatt en bestemmelse om
at for selskaper skal skattepliktig inntekt og formue fastsettes
i den kommune som bestemmelsen gir anvisning på.
Skatteloven § 20 åttende ledd inneholder
en bestemmelse om at reglene om stedbunden beskatning etter § 18
(unntatt bokstav f) går foran reglene om skattested i § 20.
Bestemmelsen gjelder alle selskaper og innretninger som er underlagt
særregler om skattekommune i § 20, med
unntak av andelsmeierier, jf. § 20 åttende
ledd annet punktum. Reglene om stedbundet beskatning i skatteloven § 18
får ikke anvendelse for selskaper og innretninger som skal
svare ren statlig inntekts- og formuesskatt. På denne bakgrunn foreslås
bestemmelsen i skatteloven § 20 åttende
ledd opphevet.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer i skatteloven §§ 18, 20
og 23.
I ligningsloven § 8-6 nr. 1-7 og nr. 9 er det
gitt regler om hvor ligningen skal finne sted. Hovedregelen fremgår
av § 8-6 nr. 1 første og annet punktum hvor
det heter at
«formue og inntekt fastsettes av ligningsmyndighetene
i den kommune som etter skattelovens regler om skattestedet, skal
ha skatten».
Når inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger
som er egne skattesubjekter gjøres til fullt ut statlige
skatter, må ligningslovens bestemmelser om ligningsstedet
endres.
Det har vært et sentralt hensyn bak innføringen
av den rene statsskatt å oppnå de administrative
besparelser det vil medføre at inntekt og formue fastsettes
kun ved ett ligningskontor, jf. punkt 1.2.1 i proposisjonen. Administrative
besparelser for ligningsmyndighetene og redusert arbeidsbelastning
for skattytere forutsetter at prinsippet om stedbundet fastsettelse
av formue og inntekt ikke skal videreføres for skattytere
som omfattes av den rene statsskatt. Etter departementets vurdering
er det mest hensiktsmessig at ligningen for selskaper og innretninger
som omfattes av den rene statsskatt, skjer i selskapets eller innretningens kontorkommune.
Behovet for kontakt mellom ligningsmyndighetene, bl.a. for å kunne
utnytte lokalkunnskap i virksomhets- og eiendomskommunene utenfor
kontorkommunen, kan skje gjennom skatteetatens interne samarbeidsformer,
og trenger ikke lovregulering.
Lovteknisk kan omleggingen gjennomføres ved at det i
ligningsloven § 8-6 nr. 1 første ledd
tilføyes et nytt tredje punktum hvor det fremgår
at for skattytere som er fullt ut statsskattepliktige, fastsettes
inntekt og formue av ligningsmyndighetene i den kommune hvor selskapet
eller innretningen har sitt kontor. I bestemmelsen foreslås
inntatt en henvisning til skatteloven § 20 første
ledd, som etter departementets forslag viderefører gjeldende
presiseringer i § 20 første ledd om hvor
et selskap eller en innretning skal anses hjemmehørende.
I ligningsloven § 8-6 nr. 1 første
ledd gjeldende tredje punktum er det gitt særlige regler
om ligningsstedet for rederiselskaper og andelsmeierier. I § 8-6 nr.
9 er det gitt en særregel om ligningsstedet for sparebanker.
Disse særregler blir overflødige ved siden av
forslaget til ny § 8-6 nr. 1 tredje punktum, og
foreslås opphevet.
Ligningsloven § 8-6 nr. 3 gir særlige
regler om ligning i kontorkommunen for «aksjeselskaper
og annen upersonlig skattyter». Etter omleggingen til statlig
inntekts- og formuesskatt, vil bestemmelsen bare ha relevans for
dødsbo. Departementet foreslår at ligningsloven § 8-6
nr. 3 endres, slik at det fremgår at når dødsbo
er skattepliktig utenfor avdødes bostedskommune, skal ligningsmyndighetene
i avdødes bostedskommune foreta fastsetting som nevnt i § 8-6
nr. 2 bokstav a og b. Dette gjelder dødsboets gjelds- og gjeldsrentefradrag
og statsskattegrunnlag m.v., men ikke de stedbundne fastsettelser
(som de stedlige ligningsmyndigheter fortsatt skal foreta for dødsbo).
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer i ligningslovens bestemmelser om ligningsstedet, jf. ligningsloven § 8-6
nr. 1, 3 og 9.
Det er i ligningsloven § 8-6 nr. 8 en bestemmelse om
hvilken ligningsmyndighet som har kompetanse til å skrive
ut skatt. Etter første punktum skal skatt og avgift for
personlig skattyter og slik skattyters bo skrives ut i skattyters
bostedskommune. For andre skattytere skrives skatten ut i den kommunen
hvor formue og inntekt er fastsatt. For skattyter som lignes sentralt etter
ligningsloven § 2-4 foretas utskrivingen ved vedkommende
sentralskattekontor. Det følger av bestemmelsens fjerde
punktum at for inntekt som nevnt i § 8-6 nr. 5
og 6 foretas utskriving av skatt for upersonlig skattyter i de kommuner
som skal ha skatten. Når inntekts- og formuesskatten for
selskaper og innretninger gjøres om til fullt ut statlige
skatter, er det som tidligere nevnt ingen kommune som skal ha skatten.
Departementet foreslår at fjerde punktum endres, og at det
fremgår at utskrivingen foregår i den kommune hvor
selskapet eller innretningen har sitt kontor.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer i ligningsloven § 8-6 nr. 8 fjerde
punktum.
Av ligningsloven § 4-6 nr. 1 følger
at «selvangivelse skal leveres til ligningskontoret i den
eller de kommuner hvor skattyteren er skattepliktig». Bestemmelsen
må endres som følge av innføring av ren
statlig selskapsskatt. Departementet foreslår å innta
et nytt annet punktum i § 4-6 nr. 1 hvor det fremgår
at skattyter som bare er skattepliktig til staten, (kun) skal levere
selvangivelse til kontorkommunen. Departementet viser til at kontorkommunen
etter departementets forslag til endringer i § 8-6
også skal fastsette skattepliktig inntekt og formue, og
skrive ut skatten. Departementet vil presisere at skattytere som
skal lignes sentralt, jf. § 2-4, fortsatt skal
levere selvangivelse til vedkommende sentralskattekontor.
I ligningsloven § 4-6 nr. 2 bokstav b er det
hjemmel for å frita skattyter for plikten til å levere
selvangivelse «i andre kommuner enn der hvor vedkommende
skattyter er skattepliktig etter § 24 eller § 20
første ledd i skatteloven». Selskaper og innretninger
som er fullt ut statsskattepliktige, skal etter forslag til endring av
nr. 1 kun levere selvangivelse til kontorkommunen. På denne
bakgrunn foreslås § 4-6 nr. 2 bokstav
b endret, ved at henvisningen til § 20 første
ledd strykes.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer i ligningslovens bestemmelser om stedet for levering av
selvangivelse, jf. ligningsloven § 4-6 nr. 1 og
2.
I skatteloven §§ 19 A-2 nr. 1 og 19
A-3 nr. 1 er det gitt bestemmelser om plikt til å svare
naturressursskatt til kommune og fylkeskommune. Slik bestemmelsene lyder
i dag skal naturressursskatt svares til «de kommuner (fylkeskommuner)
som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19».
Etter omlegging til ren statsskatt for selskaper og innretninger
kan kommune- og fylkeskommune ikke skattlegge kraftanleggsformue
i medhold av § 19. Departementet foreslår å endre §§ 19
A-2 og 19 A-3 i skatteloven, slik at det fremgår at naturressursskatt
svares til de kommuner (fylkeskommuner) som er tilordnet kraftanleggsformue
etter § 19 i skatteloven.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer i skatteloven §§ 19 A-2
og 19 A-3.
Skatteloven § 36 fjerde ledd gir en regel om
sjablonmessig fradrag for gjeld for stat og kommuner, når
disse måtte ha plikt til å svare formueskatt.
Etter omlegging til statlig formuesskatt for disse subjekter, blir
henvisningen til skattepliktig bruttoformue i distriktet overflødig.
Bestemmelsen foreslås endret ved at uttrykket «i
distriktet» strykes.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer i skatteloven § 36 fjerde ledd.
Skatteloven § 73 annet ledd fastsetter skattesatsen for
rederiselskaper m.v., som etter de særlige regler i gjeldende
skattelov § 20 tredje til sjette ledd skal lignes
i deltakerenes bostedskommuner. Etter omlegging til ren statsskatt
er bestemmelsen overflødig, og foreslås opphevet.
Komiteen slutter seg til forslaget
om å oppheve skatteloven § 73 annet ledd.
Etter ligningsloven § 10-1 skal det svares
forsinkelsesavgift når selvangivelse ikke i tide leveres
til den kommune hvor skattyter er skattepliktig etter § 24 eller § 20
første ledd i skatteloven. Bestemmelsen foreslås
endret slik at plikten til å svare forsinkelsesavgift knyttes
til for sen levering av selvangivelse til den kommune hvor skattyter
er skattepliktig etter skatteloven § 24 i skatteloven,
eller hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes etter
20 første ledd i skatteloven.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer i ligningsloven § 10-1.
Selskapsskatteloven § 6-8 nr. 1 annet punktum
gir en bestemmelse om at gevinst og tap ved realisasjon av andel
blir å skattlegge i det distrikt hvor deltaker er skattepliktig.
Departementet foreslår å endre bestemmelsen for
så vidt gjelder selskaper og innretninger som er fullt
ut statsskattepliktige, slik at det fremgår at gevinst
og tap ved realisasjon av andel skal henføres til staten.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer i selskapsskatteloven § 6-8.
Innføring av en ren statsskatt for selskaper og innretninger
som er selvstendige skattesubjekter nødvendiggjør
ingen umiddelbare lovendringer på skattebetalingslovens
område. Med bare ligningsmyndighetene i kontorkommunen
som utskriver av skatt, blir det også bare skatteoppkrever
i denne kommunen som skal innkreve skatten. Som følge av
omleggingen bør det imidlertid foretas en nærmere
gjennomgang av skattebetalingslovens regler om innkreving og fordeling
av etterskuddsskatt. En slik gjennomgang bør blant annet
omfatte fordelingsreglene i skattebetalingsloven § 44
med tilhørende forskrift av 3. desember 1997 nr. 1386.
Videre bør gjennomgangen omfatte bestemmelsene i skattebetalingsloven § 2
om hvilke skattesubjekter som skal anses som etterskuddspliktige.
Det bør blant annet vurderes om de personlige skattytere
som i dag er etterskuddspliktige etter skattebetalingsloven § 2
bør gjøres forskuddspliktige. Departementet vil
komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Komiteen tar til orientering at departementet vil
komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av skattebetalingslovens
regler om innkreving og fordeling av etterskuddsskatt.
Nevnte lovendringer gjør det nødvendig å gjøre enkelte
formelle endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999 og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattøren for 1999. Departementet vil komme tilbake
til dette i en stortingsproposisjon i løpet av 1999.
Komiteen tar til orientering at departementet vil
komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i Stortingets
skattevedtak og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale
og fylkeskommunale inntektsskattøren.
Ved vedtatte endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1998 og Stortingets vedtak for fastsettelse av den kommunale og
fylkeskommunale inntektsskattøren for 1998, er det innført
statlig inntektsskatt for andre skattytere enn personer og dødsboer
fra inntektsåret 1998, jf. punkt 1.2.2 i proposisjonen.
Formuesskatten for etterskuddspliktige upersonlige skattytere er
også gjort til en ren statsskatt fra inntektsåret 1998.
Dette er gjennomført ved endringer i selskapsskatteloven § 1-2
fjerde og femte punktum og § 2-2 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 1998. Etter departementets
vurdering tilsier dette at ligningen for inntektsåret 1998
foretas i overensstemmelse med de forslag som er fremmet foran,
slik at selvangivelse for inntektsåret 1998 bare pliktes
levert til kontorkommunen hvor også ligningen av selskapet
og innretningen skal skje. På denne bakgrunn foreslår
departementet at forslagene til endringer i ligningsloven trer i
kraft straks og med virkning fra inntektsåret 1998.
Forslagene til endringer i skatteloven og selskapsskatteloven
foreslås gitt virkning fra inntektssåret 1999.
Dette innebærer at det ikke er nødvendig å endre
Stortingets skattevedtak for 1998.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag og vurderinger om ikrafttredelse av endringene i ligningsloven,
skatteloven og selskapsskatteloven.
Når det gjelder tidspunktet for ikrafttredelse av endringer
i ligningsloven, viser komiteen til brev 26. januar
1999 fra finansministeren punkt 4 hvor det bl.a. heter:
«I tilknytning til departementets forslag
i Ot prp nr 32 (1998-1999) kapittel 1 om endringer i skatteloven,
ligningsloven og selskapsskatteloven for å tilpasse regelverket
til omleggingen til ren statlig inntekts- og formuesskatt for etterskuddspliktige
skattytere, vil departementet også gjøre oppmerksom
på følgende:
I proposisjonen er
det foreslått at endringene i skatteloven og selskapsskatteloven
som følge av omleggingen til ren statlig inntekts- og formuesskatt
for etterskuddspliktige skattytere skal tre i kraft fra inntektsåret
1999. Forslaget må ses i sammenheng med at innføringen
av ren statlig inntekts- og formuesskatt for etterskuddspliktige
skattytere allerede er gitt virkning for inntektsåret 1998
ved endringer i Stortingets skattevedtak for 1998 og stortingsvedtak
om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren
for inntektsåret 1998, jf Ot prp nr 32 (1998-99) punkt
1.6. Når nevnte endringer i skatteloven og selskapsskatteloven
i departementets lovforslag er foreslått satt i kraft fra
inntektsåret 1999, innebærer dette at det ikke
er nødvendig å endre Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 1998.
Departementet har
i Ot prp nr 32 (1998-99) lagt opp til at skattytere som omfattes
av den rene statlige inntekts- og formuesskatt bare plikter å levere
selvangivelse til ligningskontoret i (hoved)kontorkommunen og at
ligningen av skattyter fullt ut skal foretas der. I proposisjonen
har departementet foreslått at denne omleggingen innføres
med virkning for ligningen for inntektsåret 1998, jf proposisjonens
punkt 1.6. Det medfører at de tilsiktede ressursbesparelser
både for de skattytere som omfattes av forslaget og for
ligningsmyndighetene, vil gjøre seg gjeldende allerede ved
ligningen for inntektsåret 1998. På denne bakgrunn
er forslagene til endringer i ligningsloven som følge
av omleggingen til ren statsskatt for etterskuddspliktige skattytere
foreslått gitt virkning fra inntektsåret 1998,
jf forslag til lovvedtak om endringer i lov av 13. juni
1980 nr 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) under punkt I
jf punkt III i Ot prp nr 32 (1998-99) s 17-18.
I departementets
forslag til endringer i ligningsloven med foreslått virkning
fra inntektsåret 1998 som nevnt, er det i flere bestemmelser
innarbeidet henvisninger til nye og endrede bestemmelser
skatteloven som i proposisjonen er foreslått med ikrafttredelse først
fra inntektsåret 1999. I bestemmelser som foreslås
vedtatt med virkning for inntektsåret 1998 er det med andre
ord inntatt henvisninger til lovbestemmelser som ikke trer i kraft
før inntektsåret 1999. Det vises særlig
til forslagene til endringer ligningsloven § 4-6
nr 1 første ledd annet punktum og ligningsloven § 8-6
nr 1første ledd tredje punktum, hvor det for å angi
den gruppen skattytere som bare skal levere selvangivelse til kontorkommunen
og fullt ut lignes i der, er benyttet henvisning til ny § 15
A i skatteloven. I andre forslag til endringer i ligningsloven under
punkt I i lovutkastet er det foretatt henvisninger til skatteloven § 20
første ledd, som ved endringsforslaget har fått
en noe annen utforming enn tidligere.»
Komiteen viser til at nevnte lovteknikk
ifølge departementet ikke kan anses problematisk. Komiteen vil
likevel presisere at der det i endringsforslag til ligningsloven
under punkt I vises til bestemmelser i skatteloven, skal dette forstås
som en henvisning til skattelovens bestemmelser slik de lyder etter
endringsforslagene i innstillingen, og med ikrafttredelse fra inntektsåret
1999.
De foreslåtte endringene innebærer reduserte
dokument- og prosedyrekostnader for både næringslivet og
skatteforvaltningen. Etter gjeldende regler for stedbundet ligning
må næringsdrivende med virksomhet i flere kommuner
lignes i samtlige kommuner hvor det drives virksomhet eller eies
formue. For selskaper m.v. med virksomhet i flere kommuner innebærer
dette i dag at rutiner for utskrivning av forhåndsskatt,
utsending av selvangivelser, ligningsbehandling, produksjon av skatteoppgjør
og innbetaling av skatt må utføres i flere kommuner.
Etter den foreslåtte ordningen vil disse prosedyrene kun
utføres i den kommunen hvor virksomheten har sitt hovedkontor.
Tilsvarende rutiner faller bort i de øvrige kommunene hvor virksomheten
i dag lignes etter reglene om stedbundet ligning.
Et unntak er rutiner knyttet til naturressursskatten. Denne skatten
vil, som i dag, fastsettes m.v. i hver kommune som er tilordnet
en del av formuen i et kraftanlegg.
Det anslås at ca. 20 000 selskaper som følge
av omleggingen vil oppleve forenklinger i forbindelse med utfylling
av ligningsoppgaver og innbetaling av forhåndsskatt/restskatt.
Komiteen tar departementets orientering
om administrative konsekvenser til etterretning.