Under etterforskningen av et krav om utvidet inndragning vil
det ofte være behov for å få opplysninger fra
banker, revisorer m.v. om siktedes økonomiske forhold.
Ansatte i banker m.v. er imidlertid ikke forpliktet til å forklare
seg for politiet. Dessuten vil de som regel ha taushetsplikt som
gjør at de heller ikke har rett til å forklare
seg for politiet. Men denne taushetsplikten gjelder ikke overfor
retten. Politiet kan dermed uten videre få vitnets forklaring
ved å begjære rettslig avhør. Taushetsplikten
overfor politiet gjør at bankansatte m.v. heller ikke kan
utlevere dokumenter til politiet med mindre retten gir pålegg
om det, jf. straffeprosessloven § 210.
Utvalget foreslår at påtalemyndigheten på visse vilkår
skal kunne pålegge vitner å forklare seg til politiet
om forhold de plikter å forklare seg om overfor retten
(utkastet til straffeprosessloven § 230). På samme
måte bør påtalemyndigheten kunne gi pålegg
om utlevering av dokumenter (utkastet § 210).
Retten må etter forslaget ha samtykket generelt i at
påtalemyndigheten pålegger vitner å forklare
seg til politiet og/eller å utlevere dokumenter.
Påtalemyndighetens pålegg skal kunne bringes inn
for retten.
Straffelovkommisjonen anser forslaget om forklaringsplikt som
problematisk, mens Den Norske Advokatforening og Forsvarergruppen
av 1977 går sterkt imot.
Departementet er enig i at det virker unødvendig tungvint å måtte
trekke for retten vitner som er villige til å forklare
seg, så lenge de har forklaringsplikt overfor retten. Departementet
mener derfor at utvalgets forslag har gode grunner for seg, men
er enig med Straffelovkommisjonen i at det kan virke tilfeldig å avgrense
en eventuell lovendring slik utvalget har foreslått. Etter
departementets mening bør det derfor vurderes om det mer
generelt bør åpnes for at påtalemyndigheten
etter et generelt samtykke fra retten, kan pålegge vitner å forklare
seg for politiet med mindre vitnet bringer saken inn for retten.
Det samme gjelder for pålegg om å utlevere dokumenter.
Departementet vil behandle det videre som egen sak.
Etter utkastet til regler om utvidet inndragning kan det være
aktuelt å inndra hele siktedes formue. Etter gjeldende
rett kan det imidlertid ikke tas et generelt beslag i hele siktedes
formue. Det må tas beslag i konkret angitte gjenstander.
Det er ikke noe til hinder for at de beslaglagte gjenstandene til
sammen utgjør siktedes samlede formue.
Utvalget foreslår at det innføres en adgang
til å ta beslag i hele siktedes formue (utvidet beslag),
jf. utkastet til ny § 203 a i straffeprosessloven.
Virkningene av et utvidet beslag vil være at siktede mister
retten til å forføye faktisk og rettslig overfor
formuesgodene sine.
Flere av høringsinstansene er skeptiske til forslaget.
Departementet vil fremheve at det er tale om et svært
inngripende tiltak - beslag i hele formuen. Departementet vil derfor
ikke fremme forslag om regler om utvidet beslag.
Straffeloven § 243 første ledd setter
straff for den som ulovlig forføyer over en gjenstand det
er tatt heftelse, arrest eller beslag i. Strafferammen er her bøter eller
fengsel inntil 4 måneder. Utvalget foreslår at strafferammen
skal være bøter eller fengsel inntil 3 år, og
ved særlig skjerpende omstendigheter, fengsel inntil 5 år.
Siden departementet ikke fremmer forslag om utvidet beslag, er det
heller ikke aktuelt å foreslå en egen straffebestemmelse
om krenkelse av et slikt beslag.
Komiteen er enig i at det ikke innføres
noen spesiell vitneplikt overfor politiet knyttet til inndragningssaker.
Spørsmålet om eventuelt pålegg om
vitneplikt må drøftes i en videre sammenheng og komiteen merker
seg at departementet vil vurdere videre om det mer generelt bør åpnes
for at påtalemyndigheten etter et generelt samtykke fra
retten, kan pålegge vitner å forklare seg for
politiet med mindre vitnet bringer saken inn for retten.
Komiteen tar ikke her stilling til dette.
Komiteen merker seg at departementet ikke fremmer
forslag om adgang til å ta beslag i hele siktedes formue
og støtter dette.