Inndragningsreglene i straffeloven er fakultative; det er overlatt
til rettens skjønn om inndragning skal foretas i den enkelte
sak eller ikke. Er et inndragningskrav tatt med i en straffesak,
skal det imidlertid mye til for at Høyesterett frifinner
for kravet hvis vilkårene er oppfylt. Undersøkelser
som utvalget har foretatt, tyder på at underrettspraksis
ikke har vært like streng som høyesterettspraksis.
Dessuten legger ikke påtalemyndigheten ned påstand
om inndragning av vinning i alle saker hvor det kunne synes naturlig,
og da er retten avskåret fra å foreta inndragning.
Utvalget går ikke inn for at reglene om inndragning
av vinning skal være obligatoriske. Etter utvalgets syn
bør lovteksten utformes mer i samsvar med Høyesteretts
praksis. Utvalget foreslår at inndragning som hovedregel
skal foretas hvis vilkårene er oppfylt, men ansvaret skal
kunne reduseres eller falle helt bort hvis retten finner at fullt
ansvar vil være åpenbart urimelig.
Mange høringsinstanser støtter utvalgets forslag, men
Oslo byrett går inn for obligatorisk inndragning.
Departementet støtter hovedpunktene i utvalgets forslag.
Departementet er også enig med Borgarting lagmannsrett
i at unntak fra hovedregelen om inndragning vanligvis bare bør
gjøres når vinningen er forbrukt og siktede har
en svak økonomi. Når allmenne hensyn taler for
inndragning, og i gjentakelsestilfelle, bør inndragning
vanligvis skje til tross for siktedes svake økonomi.
Etter utvalgets forslag kan inndragningsansvaret reduseres eller
falle bort hvis retten finner at fullt ansvar vil være «åpenbart» urimelig.
Departementet foreslår at «åpenbart» erstattes
av det noe mildere uttrykket «klart».
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane
Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen
og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen
og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen
Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor
Nymo, viser til at et hovedformål med inndragning
av vinning er at ingen skal tjene på å begå straffbare
handlinger. Inndragning vil være et vesentlig element i
bekjempelsen av profittmotivert kriminalitet og et særlig
virkemiddel mot organisert kriminalitet. Komiteen er
enig i at hensynene bak ordningen med inndragning tilsier at inndragning
som hovedregel skal skje hvis vilkårene er oppfylt, og
støtter departementets forslag. Komiteen viser
til at en slik regel er mer i samsvar med Høyesteretts
praksis, og også er gjeldende svensk rett. Komiteen er
videre enig i at inndragningsansvaret kan reduseres eller falle bort
hvis retten finner at fullt ansvar vil være klart urimelig. Komiteen legger
her til grunn at unntak fra hovedregelen bør kunne gjøres
når vinningen er forbrukt og siktede har en svak økonomi. Komiteen mener
det videre bør kunne legges vekt på hensyn til rehabilitering
og at lovbryteren ikke må komme i en umulig gjeldssituasjon.