Når det er fattet beslutning om ransaking, beslag eller
utleveringspålegg, skal den det gjelder underrettes. Det
er ikke adgang til å utsette underretning om disse tvangsmidlene
av hensyn til etterforskningen. Metodeutvalget foreslår
at det gis en generell adgang til å beslutte utsatt underretning.
Flere høringsinstanser gir en generell støtte
til forslagene.
Det fremgår av straffeprosessloven § 200
at politi/påtalemyndighet ikke kan foreta såkalt «hemmelig ransaking»,
dvs. ransaking uten å varsle den siktede.
Sikkerhetsutvalget foreslår at det skal være
adgang til hemmelig ransaking i nærmere angitte saker om
rikets sikkerhet og terrorisme, hvor slik ransaking er strengt nødvendig
for den videre etterforskningen. Flere instanser støtter
forslaget.
Metodeutvalget foreslår at retten ved kjennelse skal
kunne beslutte ransaking uten samtidig underretning til den mistenkte
der dette er strengt nødvendig for den videre etterforskningen.
Utsatt underretning om ransaking bør bare kunne besluttes
i de saker hvor utvalget foreslår at det skal kunne foretas
telefonkontroll, dvs. i saker med en strafferamme på over
6 år, samt ved overtredelser av straffeloven kap. 8 og
9 og ved narkotikalovbrudd.
ØKOKRIM og politimesteren i Oslo støtter uttrykkelig
forslaget. Overvåkingssentralen uttaler at det å hente
ut informasjon fra elektronisk postkasse også bør
omfattes av forslaget.
Etter departementets syn kan det i en del saker være
behov for at politiet kan foreta ransaking uten at den det gjelder
blir underrettet. Det legges til grunn at dette ikke er i strid
med EMK slik forslaget er utformet. Anvendelsesområdet
bør være det samme som ved kommunikasjonavlytting.
Grensen bør etter departementets forslag dermed gå ved
forbrytelser som har en strafferamme på fengsel i 10 år
eller mer. Departementet foreslår i motsetning til utvalget
ikke særregler for saker om rikets sikkerhet eller om narkotika
i denne sammenheng.
Etter gjeldende rett skal underretning om at det er tatt beslag
snarest gis til den som rammes av beslaget. Etter § 211
kan det også tas beslag i post. Vilkårene er noe
strengere enn ved vanlig beslag; det må være mistanke
om en handling med en strafferamme på fengsel i mer enn
6 måneder. Til gjengjeld er det gjort unntak fra underretningsplikten
når underretning ikke kan skje uten skade for etterforskningen.
Metodeutvalget fremhever at beslag er et mindre inngripende tvangsmiddel
enn ransaking, og peker på at behovet for utsatt underretning
er like stort. Utvalget foreslår at underretning om beslag
skal kunne utsettes i saker hvor strafferammen er på fengsel
i over 6 måneder.
ØKOKRIM og politimesteren i Oslo støtter forslaget.
Departementet følger opp forslaget i proposisjonen.
Metodeutvalget foreslår at reglene om utsatt underretning
om beslag gis tilsvarende anvendelse for utsatt underretning om
utleveringspålegg, også løpende utleveringspålegg.
Flere høringsinstanser støtter forslaget.
Departementet følger opp forslaget. Det pekes bl.a.
på at en ordning med forsvarer for den mistenkte et stykke
på vei vil kunne bøte på ulempen utsatt
underretning innebærer for mistenkte.
Hovedregelen er at ransaking bare kan skje med den mistenktes
samtykke eller med rettens mellomkomst, men påtalemyndigheten
kan beslutte ransaking i hastesaker. Beslag besluttes som hovedregel
av påtalemyndigheten. Utleveringspålegg besluttes
derimot av retten (§ 210), men departementet foreslår
at det her innføres en hastekompetanse for påtalemyndigheten.
Sikkerhetsutvalgets flertall mener at beslutning om hemmelig
ransaking bare skal kunne treffes av retten. Et mindretall mener
at påtalemyndigheten bør ha kompetanse i hastetilfeller,
og flere høringsinstanser slutter seg til dette.
Metodeutvalget foreslår at beslutning om hemmelig ransaking
som hovedregel skal treffes av retten, men at påtalemyndigheten
skal kunne treffe slik beslutning hvor det er stor fare ved opphold.
Beslutningen skal snarest mulig forelegges retten for etterfølgende
kontroll. Utvalget foreslår tilsvarende regler om utsatt
underretning om beslag, utleveringspålegg og utleveringspålegg
fremover i tid. Ved disse tvangsmidlene skal det imidlertid være
nok for at påtalemyndigheten skal kunne treffe beslutning
at det er fare ved opphold; det skal ikke kreves stor fare. Ordningen
med advokat for den mistenkte bør også gjelde
ved utsatt underretning om de aktuelle tvangsmidlene.
Høringsinstansene har noe ulike syn på forslagene.
Departementet er enig med utvalget i at de aktuelle tvangsmidler
som hovedregel bare bør kunne besluttes av retten, og at
det bør åpnes for hastekompetanse for påtalemyndigheten
til å beslutte utsatt underretning om ransaking, beslag
og vanlig utleveringspålegg. For alle disse vedtak kreves
etter departementets forslag stor fare for at etterforskningen ellers vil
lide. Departementet går også inn for at det innføres en
ordning med forsvarer for den mistenkte når retten vurderer
utsatt underretning om de aktuelle tvangsmidlene.
Sikkerhetsutvalget foreslår at utsatt underretning skal
kunne besluttes for inntil 2 måneder om gangen, med adgang
til forlengelse. Siktede skal alltid gis underretning om ransakingen
når denne perioden er utløpt. Det er ulike syn
på dette forslaget blant høringsinstansene.
Metodeutvalget foreslår også at underretningen skal
kunne utsettes i 2 måneder om gangen. I saker etter straffeloven
kap. 8 og 9 foreslår imidlertid utvalget at underretning
helt kan unnlates. Enkelte høringsinstanser støtter
forslaget.
Departementet følger opp Metodeutvalgets forslag om
at underretning kan utsettes i 2 måneder. Det gis enkelte
særregler for saker om rikets sikkerhet, bl.a. skal underretning
helt kunne unnlates. Hemmelig ransaking er et så inngripende
tvangsmiddel at varigheten alltid bør besluttes av retten.
I andre saker som gjelder rikets sikkerhet, foreslår departementet
at avgjørelsen overlates til påtalemyndigheten.
Metodeutvalget foreslår at retten kan ilegge besitteren
eller andre taushetsplikt om at det er besluttet hemmelig beslag
eller hemmelig utleveringspålegg. Brudd på denne
taushetsplikten skal være straffbar.
NMCU mener at straffesanksjonert taushetsplikt vil være
en urimelig stor belastning for den mistenktes nærmeste.
Departementet er enig med utvalget i at det bør kunne
gis pålegg om taushetsplikt i slike situasjoner, og også ved
hemmelig ransaking. Det gjøres unntak fra taushetsplikten
for de av den mistenktes nærmeste som er fritatt fra vitneplikt.
Påtalemyndigheten skal i hastetilfellene også kunne
gi pålegg om taushetsplikt.
I utgangspunktet får den mistenkte automatisk status
som siktet når det er bestemt å bruke tvangsmidler.
Dette gir mistenkte visse rettigheter. Den mistenkte får
likevel ikke stilling som siktet når det besluttes telefonkontroll
i medhold av straffeprosessloven kap. 16a. Siktemålet med
dette unntaket er å hindre at formålet med telefonkontroll
forspilles.
Metodeutvalget foreslår at bruk av tvangsmidler uten
samtidig underretning til den mistenkte ikke skal medføre
at mistenkte får status som siktet. Departementet slutter
seg til dette, og viser til at formålet med forslagene
om utsatt underretning er å unngå at den mistenkte
får vite om tvangsmidlet mens det pågår.
Reglene om beslag og utlevering overlapper til en viss grad bestemmelsen
om kommunikasjonskontroll i § 216b når
det gjelder adgangen til å innhente trafikkdata.
Metodeutvalget foreslår at det uttrykkelig fastsettes
at fremtidig utlevering av trafikkdata bare kan skje i medhold av
straffeprosessloven § 216b.
Forslaget innebærer at innhentingen vil bli underlagt
kontrollutvalgets kontroll, og departementet støtter Metodeutvalgets
forslag.
1) Komiteen viser til at når
det er fattet beslutning om ransaking, beslag eller utleveringspålegg
skal den det gjelder underrettes. Komiteen er enig
i at det bør gis adgang til utsatt underretning der samtidig underretning
vil skade etterforskningen av alvorlige lovbrudd.
2) Komiteen støtter forslaget om utsatt
underretning ved ransaking i saker som åpner for kommunikasjonsavlytting,
dvs i saker med strafferamme på 10 år eller mer. Komiteen konstaterer
at departementet fastslår at dette ikke er i strid med
EMK, fordi de prosessuelle rutiner sikrer mot misbruk. Komiteen peker
på at underretning bare skal kunne utsettes hvis dette
vil være av vesentlig betydning for å oppklare
saken og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Komiteen viser
til at departementet ikke foreslår tilsvarende unntak fra
strafferammen i forhold til narkotikasaker eller saker om rikets
sikkerhet som man foreslår for kommunikasjonsavlytting. Komiteen mener
at gode grunner taler for at det bør gjøres slike
unntak, jf. komiteens høring med Riksadvokaten.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Ny § 200 a
første ledd første punktum skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av
straffeloven kapittel 8 eller 9, eller av § 162
eller § 317, jf. § 162, kan
retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan settes i verk uten
underretning til den mistenkte eller andre.»
3) Komiteen er enig med Metodeutvalget og departementet
i at beslag er et mindre inngrep enn ransaking, og at utsatt underretning
i slike saker derfor kan skje ved mistanke om lovbrudd med strafferamme over
6 mnd.
4) Komiteen støtter at det gis regler
om utsatt underretning om utleveringspålegg
og løpende utleveringspålegg tilsvarende
utsatt underretning ved beslag.
5) Komiteen mener at beslutning om utsatt underretning
ved ransaking, beslag, vanlig utleveringspålegg og utsatt
utleveringspålegg som hovedregel bør fattes av
retten. Komiteen presiserer for øvrig at
påtalemyndigheten skal ha hastekompetanse til å beslutte
ransaking, beslag og vanlig utleveringspålegg. Komiteen legger
til grunn at det innføres en ordning med forsvarer for
den mistenkte når retten vurderer utsatt underretning om
nevnte tvangsmidler.
6) Komiteen legger vekt på at varigheten
av utsatt underretning besluttes av retten når
det gjelder hemmelig ransaking, men at påtalemyndigheten kan avgjøre
varigheten av utsatt underretning i saker om rikets sikkerhet ved
de øvrige tvangsmidlene. Komiteen er enig
i at underretning kan utsettes i inntil 2 måneder, unntatt
saker vedrørende rikets sikkerhet der det bør
være mulig å beslutte at underretning helt skal
unnlates.
7) Komiteen mener det skal kunne gis pålegg om
taushetsplikt ved hemmelig beslag eller hemmelig ransaking, og at
brudd på taushetsplikten straffesanksjoneres. Komiteen er
enig i at det gjøres unntak for de av mistenktes nærmeste
som er fritatt fra vitneplikt.
Komiteen har for øvrig ingen merknader
til de fremlagte forslag.