1) Generelt om forslaget

Når det er fattet beslutning om ransaking, beslag eller utleveringspålegg, skal den det gjelder underrettes. Det er ikke adgang til å utsette underretning om disse tvangsmidlene av hensyn til etterforskningen. Metodeutvalget foreslår at det gis en generell adgang til å beslutte utsatt underretning.

Flere høringsinstanser gir en generell støtte til forslagene.

2) Utsatt underretning om ransaking

Det fremgår av straffeprosessloven § 200 at politi/påtalemyndighet ikke kan foreta såkalt «hemmelig ransaking», dvs. ransaking uten å varsle den siktede.

Sikkerhetsutvalget foreslår at det skal være adgang til hemmelig ransaking i nærmere angitte saker om rikets sikkerhet og terrorisme, hvor slik ransaking er strengt nødvendig for den videre etterforskningen. Flere instanser støtter forslaget.

Metodeutvalget foreslår at retten ved kjennelse skal kunne beslutte ransaking uten samtidig underretning til den mistenkte der dette er strengt nødvendig for den videre etterforskningen. Utsatt underretning om ransaking bør bare kunne besluttes i de saker hvor utvalget foreslår at det skal kunne foretas telefonkontroll, dvs. i saker med en strafferamme på over 6 år, samt ved overtredelser av straffeloven kap. 8 og 9 og ved narkotikalovbrudd.

ØKOKRIM og politimesteren i Oslo støtter uttrykkelig forslaget. Overvåkingssentralen uttaler at det å hente ut informasjon fra elektronisk postkasse også bør omfattes av forslaget.

Etter departementets syn kan det i en del saker være behov for at politiet kan foreta ransaking uten at den det gjelder blir underrettet. Det legges til grunn at dette ikke er i strid med EMK slik forslaget er utformet. Anvendelsesområdet bør være det samme som ved kommunikasjonavlytting. Grensen bør etter departementets forslag dermed gå ved forbrytelser som har en strafferamme på fengsel i 10 år eller mer. Departementet foreslår i motsetning til utvalget ikke særregler for saker om rikets sikkerhet eller om narkotika i denne sammenheng.

3) Utsatt underretning om beslag?

Etter gjeldende rett skal underretning om at det er tatt beslag snarest gis til den som rammes av beslaget. Etter § 211 kan det også tas beslag i post. Vilkårene er noe strengere enn ved vanlig beslag; det må være mistanke om en handling med en strafferamme på fengsel i mer enn 6 måneder. Til gjengjeld er det gjort unntak fra underretningsplikten når underretning ikke kan skje uten skade for etterforskningen.

Metodeutvalget fremhever at beslag er et mindre inngripende tvangsmiddel enn ransaking, og peker på at behovet for utsatt underretning er like stort. Utvalget foreslår at underretning om beslag skal kunne utsettes i saker hvor strafferammen er på fengsel i over 6 måneder.

ØKOKRIM og politimesteren i Oslo støtter forslaget.

Departementet følger opp forslaget i proposisjonen.

4) Utsatt underretning om utleveringspålegg

Metodeutvalget foreslår at reglene om utsatt underretning om beslag gis tilsvarende anvendelse for utsatt underretning om utleveringspålegg, også løpende utleveringspålegg.

Flere høringsinstanser støtter forslaget.

Departementet følger opp forslaget. Det pekes bl.a. på at en ordning med forsvarer for den mistenkte et stykke på vei vil kunne bøte på ulempen utsatt underretning innebærer for mistenkte.

5) Kompetansebestemmelser m.m.

Hovedregelen er at ransaking bare kan skje med den mistenktes samtykke eller med rettens mellomkomst, men påtalemyndigheten kan beslutte ransaking i hastesaker. Beslag besluttes som hovedregel av påtalemyndigheten. Utleveringspålegg besluttes derimot av retten (§ 210), men departementet foreslår at det her innføres en hastekompetanse for påtalemyndigheten.

Sikkerhetsutvalgets flertall mener at beslutning om hemmelig ransaking bare skal kunne treffes av retten. Et mindretall mener at påtalemyndigheten bør ha kompetanse i hastetilfeller, og flere høringsinstanser slutter seg til dette.

Metodeutvalget foreslår at beslutning om hemmelig ransaking som hovedregel skal treffes av retten, men at påtalemyndigheten skal kunne treffe slik beslutning hvor det er stor fare ved opphold. Beslutningen skal snarest mulig forelegges retten for etterfølgende kontroll. Utvalget foreslår tilsvarende regler om utsatt underretning om beslag, utleveringspålegg og utleveringspålegg fremover i tid. Ved disse tvangsmidlene skal det imidlertid være nok for at påtalemyndigheten skal kunne treffe beslutning at det er fare ved opphold; det skal ikke kreves stor fare. Ordningen med advokat for den mistenkte bør også gjelde ved utsatt underretning om de aktuelle tvangsmidlene.

Høringsinstansene har noe ulike syn på forslagene.

Departementet er enig med utvalget i at de aktuelle tvangsmidler som hovedregel bare bør kunne besluttes av retten, og at det bør åpnes for hastekompetanse for påtalemyndigheten til å beslutte utsatt underretning om ransaking, beslag og vanlig utleveringspålegg. For alle disse vedtak kreves etter departementets forslag stor fare for at etterforskningen ellers vil lide. Departementet går også inn for at det innføres en ordning med forsvarer for den mistenkte når retten vurderer utsatt underretning om de aktuelle tvangsmidlene.

6) Varigheten av utsatt underretning

Sikkerhetsutvalget foreslår at utsatt underretning skal kunne besluttes for inntil 2 måneder om gangen, med adgang til forlengelse. Siktede skal alltid gis underretning om ransakingen når denne perioden er utløpt. Det er ulike syn på dette forslaget blant høringsinstansene.

Metodeutvalget foreslår også at underretningen skal kunne utsettes i 2 måneder om gangen. I saker etter straffeloven kap. 8 og 9 foreslår imidlertid utvalget at underretning helt kan unnlates. Enkelte høringsinstanser støtter forslaget.

Departementet følger opp Metodeutvalgets forslag om at underretning kan utsettes i 2 måneder. Det gis enkelte særregler for saker om rikets sikkerhet, bl.a. skal underretning helt kunne unnlates. Hemmelig ransaking er et så inngripende tvangsmiddel at varigheten alltid bør besluttes av retten. I andre saker som gjelder rikets sikkerhet, foreslår departementet at avgjørelsen overlates til påtalemyndigheten.

7) Straffesanksjonert pålegg om taushetsplikt?

Metodeutvalget foreslår at retten kan ilegge besitteren eller andre taushetsplikt om at det er besluttet hemmelig beslag eller hemmelig utleveringspålegg. Brudd på denne taushetsplikten skal være straffbar.

NMCU mener at straffesanksjonert taushetsplikt vil være en urimelig stor belastning for den mistenktes nærmeste.

Departementet er enig med utvalget i at det bør kunne gis pålegg om taushetsplikt i slike situasjoner, og også ved hemmelig ransaking. Det gjøres unntak fra taushetsplikten for de av den mistenktes nærmeste som er fritatt fra vitneplikt. Påtalemyndigheten skal i hastetilfellene også kunne gi pålegg om taushetsplikt.

8) Status som siktet?

I utgangspunktet får den mistenkte automatisk status som siktet når det er bestemt å bruke tvangsmidler. Dette gir mistenkte visse rettigheter. Den mistenkte får likevel ikke stilling som siktet når det besluttes telefonkontroll i medhold av straffeprosessloven kap. 16a. Siktemålet med dette unntaket er å hindre at formålet med telefonkontroll forspilles.

Metodeutvalget foreslår at bruk av tvangsmidler uten samtidig underretning til den mistenkte ikke skal medføre at mistenkte får status som siktet. Departementet slutter seg til dette, og viser til at formålet med forslagene om utsatt underretning er å unngå at den mistenkte får vite om tvangsmidlet mens det pågår.

9) Dobbel hjemmel for trafikkdata?

Reglene om beslag og utlevering overlapper til en viss grad bestemmelsen om kommunikasjonskontroll i § 216b når det gjelder adgangen til å innhente trafikkdata.

Metodeutvalget foreslår at det uttrykkelig fastsettes at fremtidig utlevering av trafikkdata bare kan skje i medhold av straffeprosessloven § 216b.

Forslaget innebærer at innhentingen vil bli underlagt kontrollutvalgets kontroll, og departementet støtter Metodeutvalgets forslag.

Komiteens merknader

1) Komiteen viser til at når det er fattet beslutning om ransaking, beslag eller utleveringspålegg skal den det gjelder underrettes. Komiteen er enig i at det bør gis adgang til utsatt underretning der samtidig underretning vil skade etterforskningen av alvorlige lovbrudd.

2) Komiteen støtter forslaget om utsatt underretning ved ransaking i saker som åpner for kommunikasjonsavlytting, dvs i saker med strafferamme på 10 år eller mer. Komiteen konstaterer at departementet fastslår at dette ikke er i strid med EMK, fordi de prosessuelle rutiner sikrer mot misbruk. Komiteen peker på at underretning bare skal kunne utsettes hvis dette vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Komiteen viser til at departementet ikke foreslår tilsvarende unntak fra strafferammen i forhold til narkotikasaker eller saker om rikets sikkerhet som man foreslår for kommunikasjonsavlytting. Komiteen mener at gode grunner taler for at det bør gjøres slike unntak, jf. komiteens høring med Riksadvokaten.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Ny § 200 a første ledd første punktum skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, eller av § 162 eller § 317, jf. § 162, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre.»

3) Komiteen er enig med Metodeutvalget og departementet i at beslag er et mindre inngrep enn ransaking, og at utsatt underretning i slike saker derfor kan skje ved mistanke om lovbrudd med strafferamme over 6 mnd.

4) Komiteen støtter at det gis regler om utsatt underretning om utleveringspålegg og løpende utleveringspålegg tilsvarende utsatt underretning ved beslag.

5) Komiteen mener at beslutning om utsatt underretning ved ransaking, beslag, vanlig utleveringspålegg og utsatt utleveringspålegg som hovedregel bør fattes av retten. Komiteen presiserer for øvrig at påtalemyndigheten skal ha hastekompetanse til å beslutte ransaking, beslag og vanlig utleveringspålegg. Komiteen legger til grunn at det innføres en ordning med forsvarer for den mistenkte når retten vurderer utsatt underretning om nevnte tvangsmidler.

6) Komiteen legger vekt på at varigheten av utsatt underretning besluttes av retten når det gjelder hemmelig ransaking, men at påtalemyndigheten kan avgjøre varigheten av utsatt underretning i saker om rikets sikkerhet ved de øvrige tvangsmidlene. Komiteen er enig i at underretning kan utsettes i inntil 2 måneder, unntatt saker vedrørende rikets sikkerhet der det bør være mulig å beslutte at underretning helt skal unnlates.

7) Komiteen mener det skal kunne gis pålegg om taushetsplikt ved hemmelig beslag eller hemmelig ransaking, og at brudd på taushetsplikten straffesanksjoneres. Komiteen er enig i at det gjøres unntak for de av mistenktes nærmeste som er fritatt fra vitneplikt.

Komiteen har for øvrig ingen merknader til de fremlagte forslag.