Teknisk sporing vil si at politiet plasserer elektronisk peileutstyr
på et objekt for å lokalisere hvor objektet befinner
seg. Bruk av teknisk sporing under etterforskningen reguleres i
dag av instruks fra riksadvokaten. Instruksen er ikke offentlig.
Det kreves konkret mistanke om en alvorlig forbrytelse. Utstyret kan
ikke anbringes på en måte som vil innebære
innbrudd eller skadeverk. Peileutstyret skal ikke festes til person
eller håndbagasje og det forutsettes at det er tale om
signaler som ikke overfører lyd eller bilde. Beslutningen
om å iverksette slik peiling skal normalt tas av politimester.
Etter gjeldende rett er det uklart i hvilken grad politiet trenger
lovhjemmel for å foreta hemmelig teknisk sporing.
Metodeutvalget foreslår at peiling ved hjelp av senderutstyr
lovreguleres. Flere høringsinstanser anser dette som en
fordel. Også departementet er enig i at bruken av teknisk
sporing bør lovreguleres.
Utvalget foreslår som hovedregel å knytte bruken av
teknisk sporing til lovbrudd med en strafferamme på fengsel
i mer enn 3 år. I tillegg bør narkotikalovbrudd
og overtredelser av straffeloven kap. 8 og 9 omfattes uavhengig
av strafferammen. Utvalget går inn for at peileutstyret
også skal kunne plasseres på den mistenktes klær
eller håndbagasje, men bare ved lovbrudd med en strafferamme
på fengsel i mer enn 6 år og der den tekniske
sporingen er strengt nødvendig av hensyn til den videre
etterforskning. De samme vilkårene bør gjelde
når politiet ved plassering av peilesenderen må begå innbrudd.
Flere instanser er enige i forslaget om lovfesting. Det er ulike
syn på vilkårene.
Departementet har foreslått en begrensning på fengsel
i 5 år eller mer for kontroll av kommunikasjonsanlegg (§ 216
b), og foreslår den samme grensen for teknisk sporing.
Det foreslås ikke unntak fra strafferammekravet slik utvalget
går inn for. Dersom peileutstyr festes etter innbrudd eller
på klær og håndbagasje, foreslås
strafferammebegrensningen satt ved fengsel i 10 år eller
mer.
Metodeutvalget mener at påtalemyndigheten fortsatt som
hovedregel bør kunne beslutte teknisk sporing. Gjelder
det beslutning om å plassere peileutstyr på klær
eller håndbagasje, foreslår utvalget likevel at kompetansen
legges til retten. Men påtalemyndigheten bør ha
kompetanse i hastesaker. Forut for rettens avgjørelse om
teknisk sporing skal det etter forslaget oppnevnes advokat på tilsvarende
måte som for telefonkontroll m.v.
Det er ulike syn på kompetansereglene blant høringsinstansene.
Departementet følger opp utvalgets forslag.
Metodeutvalget mener det ikke bør settes noen tidsbegrensning
for teknisk sporing. Når peileutstyret festes på klær
eller håndbagasje skal retten som hovedregel ikke gi tillatelse
for mer enn 4 uker om gangen, med mindre etterforskningens art eller
andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving
etter 4 uker vil være uten betydning. Underretning om tillatelsen kan
ikke gis før den tekniske sporingen er avsluttet. Utsatt
underretning skal kunne besluttes for inntil 2 måneder
om gangen. I saker som gjelder straffeloven kap. 8 og 9 bør
underretning helt kunne unnlates.
Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget
på dette punktet.
Departementet er enig med utvalget i at det i de saker hvor avgjørelsen
treffes av retten, bør gjelde en tidsfrist på 4
uker, men mener det er lite behov for en unntaksregel som utvalget
foreslår i de tilfeller retten vedtar sporing. Departementet
er ellers enig med utvalget i at utsatt underretning bør
kunne besluttes for inntil 2 måneder om gangen, og at underretning helt
bør kunne unnlates i saker om rikets sikkerhet m.v.
Komiteen viser til at teknisk sporing
i dag ikke er lovregulert, og komiteen støtter
at lovfesting er en fordel. Komiteen merker seg departementets syn
om at metoden slik den brukes i dag ikke kommer i konflikt med EMK.
Komiteen støtter departementets vurdering
av at teknisk sporing er omtrent like inngripende som kontroll av
kommunikasjonsanlegg og utleveringspålegg fremover i tid,
og at metoden derfor begrenses til lovbrudd som har en strafferamme
på 5 år eller mer.
Komiteen vil åpne for at peileutstyr
kan festes på klær eller håndbagasje
og mener at det bør gis hjemmel for politiet til å foreta
innbrudd for å feste peileutstyret, men at strafferammebegrensningen
da heves til 10 år, jf. § 202 c.
Komiteen viser til at POT i høring med
komiteen har tatt initiativ til en endring av § 202
c slik at eksportkontrolloven, som har en strafferamme på 5 års
fengsel, også tas med i denne bestemmelsen tillegg til
straffebud med strafferamme på 10 år eller mer. Justisdepartementet
har i brev av 24. juni d.å. til komiteen gitt uttrykk for
at det ikke har motforestillinger til en slik utvidelse og komiteen fremmer
forslag i samsvar med dette:
«§ 202 c første
ledd, innledningen skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av
lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi
m.v. § 5, kan retten ved kjennelse gi politiet
tillatelse til å …»
Komiteen støtter at påtalemyndigheten
skal kunne beslutte teknisk sporing, men at beslutning om peileutstyr
på klær eller håndbagasje legges til
retten. Forut for en slik rettslig avgjørelse skal det
oppnevnes advokat på tilsvarende måte som for
telefonkontroll.
Komiteen legger til grunn at varigheten for teknisk
sporing ikke tidsavgrenses i loven, men at påtalemyndigheten
selv fastsetter en grense for hvor lenge den tekniske sporingen
kan pågå. Ved teknisk sporing som avgjøres
av retten støtter komiteen en tidsavgrensning
på 4 uker. Komiteen støtter at
utsatt underretning ved teknisk sporing kan gis for inntil 2 måneder
om gangen, og at underretning helt kan unnlates i saker om rikets
sikkerhet.