Formuestillegget i skattebegrensningsregelen fører til
at inntektsskatten øker når formuen er over 200 000
kroner, inntil inntektsskatten som beregnes ved skattebegrensningsregelen
er så høy at det lønner seg å bli
lignet etter de ordinære reglene for pensjonister. Formuestillegget
fører dermed til at pensjonister med lave og midlere inntekter
kan bli skattlagt særskilt hardt for formue. Blant annet
kan den samlede skatten på et bankinnskudd bli høyere
enn den nominelle renten på innskuddet. Hvis en også tar hensyn
til verdifall på innskuddet som følge av inflasjon,
kan den effektive skattesatsen bli over 200 pst.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere
satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 3 pst.
til 2 pst. Dette vil redusere den høye effektive skatten
på formuesavkastning for pensjonister som kommer under
disse reglene.
Etter gjeldende regler regnes ikke boligformue i boligselskaper
(borettslag og boligaksjeselskaper) med i formuestillegget. Dette
innebærer en skattefordel for pensjonister m.v. som er
andelshavere i boligselskaper sammenlignet med pensjonister m.v.
som er selveiere. Særreglene for formue i boligselskap
ble gitt ved omlegging av skattleggingen av boligselskaper fra og
med inntektsåret 1992 og var forutsatt å gjelde
i en overgangsfase for å unngå brå skatteøkninger.
Regjeringen mener at det i dag ikke foreligger noen grunn til å videreføre
denne forskjellsbehandlingen av andelshavere og selveiere og foreslår
derfor at særregelen oppheves. Virkningene av å oppheve denne
regelen fra 2000 er vesentlig mindre enn i 1992 da formuestillegget
var 5 pst.
Det vises til forslag til endring av skatteloven av 1999 § 17-1
tredje ledd.
Departementet foreslår at endringen gis med virkning
fra og med inntektsåret 2000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i skatteloven av 1999 § 17-1
tredje ledd.