4.1 Sammendrag

Det redegjøres for det gjeldende rettsgrunnlaget for regulering av allmennlegevirksomhet som er basert på lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Det redegjøres videre for det gjeldende avtaleverket.

Danmark har hatt fastlegeordning i mer enn 40 år, og det redegjøres for det danske lov- og avtaleverket.

Det redegjøres for høringsnotatets forslag til regulering av fastlegeordningen og for hovedinnholdet i høringsuttalelsene. Det uttales at de fleste av høringsinstansene var positive til hovedelementene i forslaget til regulering.

Etter departementets syn bør fastlegereformen forankres i det eksisterende lovverk og ikke gjennom en ny lov for fastlegeordningen. Kommunehelsetjenesteloven § 1-3 annet ledd presiserer hvilke helsetjenester kommunen skal tilby, herunder en allmennlegetjeneste, og da fastlegeordningen vil utgjøre kjernen i allmennlegetjenesten, foreslås den hjemlet i kommunehelsetjenesteloven § 1-3. Kommunens plikt til å sørge for nødvendig helsehjelp vil være uendret.

Departementet mener det gir best sammenheng å regulere pasientrettigheter i fastlegeordningen i kommunehelsetjenesteloven slik at pasientrettighetene i primærhelsetjenesten i hovedsak blir samlet i én lov. Departementet finner det hensiktsmessig å samle rettighetene i fastlegeordningen i en egen bestemmelse i kommunehelsetjenesteloven, som regulerer retten til å stå på liste hos en fastlege, retten til å skifte fastlege og retten til ny vurdering, jf. lovforslagets § 2-1a.

Departementet foreslår at det tas inn en forskriftshjemmel som gir departementet adgang til å gi forskrift til gjennomføring av og utfylling av pasientrettigheter, herunder om barns rettigheter i fastlegeordningen.

Departementet foreslår også at det blir tatt inn en bestemmelse i kommunehelsetjenesteloven § 1-3 sjette ledd om at fylkeslegen når tungtveiende grunner tilsier det, kan suspendere plikten til å ha fastlegeordning. I kommuner hvor denne plikten er suspendert, vil også pasientenes rettigheter til å stå på liste hos en fastlege bli suspendert. Retten til nødvendig helsehjelp, herunder av allmennlege, vil bestå. Det foreslås presisert i § 2-1a at rettighetene etter bestemmelsen ikke gjelder der plikten til å organisere en fastlegeordning er suspendert.

Departementet foreslår at det gjøres en tilføyelse i § 2-4 første ledd, slik at det framgår at avgjørelser etter § 2-1a også kan påklages etter reglene i § 2-4.

Når det gjelder forholdet til andre lover, påpekes det at lov om folketrygd § 5-4 må justeres slik at kommunal fastlegeavtale sidestilles med fylkeskommunal driftsavtale som vilkår for trygderefusjon. Departementet vil også foreta en nærmere gjennomgang av forskriftene til folketrygdloven §§ 5-3, 5-4, 5-16 og 5-21 for å foreta de endringer som fastlegeordningen nødvendiggjør.

Iverksettelsen av fastlegeordningen for hele landet innebærer at det ikke lenger vil være særregler i forsøkskommunene. Lov om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten foreslås opphevet.

Grensen mellom lov og forskrift drøftes i proposisjonen, og departementet har lagt til grunn at så langt det er påkrevet med hjemmel i lov for å sikre kommunenes plikter og befolkningens rettigheter, hjemles fastlegeordningen i kommunehelsetjenesteloven. Departementet foreslår at det gis adgang til å fastsette nærmere regler i forskrift.

Grensen mellom lov/forskrift og avtaleverk drøftes også, og departementet har kommet til at hovedprinsippene bør reguleres i forskrift for å sikre at hensynet til pasientene i størst mulig grad ivaretas gjennom regelverket. De spesielle oppgaver departementet ser det nødvendig å regulere i forskrift, er legevakt og allmennlegenes tilgjengelighet for nødmeldetjenesten, offentlig legearbeid og veiledning av turnusleger. Likeledes foreslår departementet at fastlegenes plikt til å ta oppgaver innen offentlig legearbeid og til å veilede turnusleger reguleres i forskrift, mens nærmere regulering skjer gjennom avtaler.

Regler om listenes lengde, opprettelse og justering av lister og prioritering av pasienter ved overtall er foreslått regulert i forskrift. Utfyllende regler som gjelder forholdet mellom kommune og lege, foreslås overlatt til regulering i avtale.

Departementet har gjennomgått høringsnotatets forslag til regulering på bakgrunn av partenes forslag om å regulere en større del av ordningen i en sentral avtale. Flere elementer foreslås tatt ut av forskrift og overlatt til partene under forutsetning av at disse er i stand til å ivareta dette gjennom avtaleverket. Følgende forhold foreslår departementet at partene skal løse gjennom sentral avtale:

• Lokalt samarbeidsorgan.

• Rammene for lokale individuelle avtaler som ikke er regulert i forskrift.

• Løsninger ved midlertidig legemangel.

Departementet presiserer at dersom partene ikke finner løsninger gjennom avtaleverket, vil departementet igjen måtte vurdere forslag til regulering i lov og forskrift.

Departementet presiserer at hoveddelen av det avtaleverket som skal etableres ikke er tariffavtaler, og således ikke omfattes av den generelle arbeidstvistlovgivningen. Det understrekes at det derfor er viktig at partene tar inn mekanismer for tvisteløsninger i avtaleverket.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at fastlegeordningen innebærer en ny måte å organisere allmennlegetjenesten på som fordrer er nytt rettsgrunnlag. Flertallet har merket seg at departementet nøye har vurdert hva som bør reguleres i lov, forskrift og avtale. Flertallet har videre merket seg at flere av høringsinstansene også har vært opptatt av denne problematikken.

Flertallet vil peke på at landets kommuner i gjeldende lovverk gjennom kommunehelsetjenesteloven plikter å sørge for allmennlegetjeneste i kommunene. Flertallet vil videre peke på at fastlegeordningen innebærer en annerledes måte å organisere legetjenestene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at fastlegeordningen kan lovfestes i kommunehelsetjenesteloven, og at endringene ikke er av en slik karakter at det er behov for en egen lov om fastlegeordningen.

Flertallet vil vise til at hovedmodellen i en fastlegeordning vil være at selvstendige næringsdrivende leger inngår fastlegeavtaler med kommunen. Flertallet vil peke på at fastlegeavtalen derfor blir et viktig styringsredskap for kommunen, samtidig som den for legene vil avgrense og klarlegge deres oppgaver og ansvarsområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at fastlegeordningen er en rettighetsreform hvor den enkelte innbygger gjennom ordningen får rett til å stå på en fastleges liste, rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand av en annen lege med fastlegeavtale. Flertallet har merket seg at departementet på bakgrunn av høringsuttalelsene har vurdert om disse rettighetene bør reguleres direkte i lov eller forskrift. Flertallet har videre merket seg at det ved eventuell lovfesting er vurdert om man skal benytte kommunehelsetjenesteloven eller pasientrettighetsloven. Dette flertallet ser det som viktig at rettighetene fastsettes i lov, da rettigheter fastsatt i lov er langt mer synlige enn rettigheter fastsatt i forskrifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at det gir best sammenheng å regulere pasientrettighetene i fastlegeordningen i kommunehelsetjenesteloven (jf. § 2-1a).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget om at fylkeslegen, når tungtveiende grunner tilsier det, kan suspendere plikten til å ha fastlegeordning. Flertallet har merket seg at dette kan skje ved midlertidig legemangel. Flertallet vil peke på at ved suspendering av denne plikten, suspenderes også pasientens rettighet til å stå på liste hos en fastlege.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at kommunehelsetjenesteloven inneholder regler om klage på avgjørelser om helsehjelp. Dette flertallet finner det derfor riktig å lovfeste klageretten i forhold til fastlegeordningen i kommunehelsetjensteloven. Dette flertallet ser det videre som viktig at retten til å klage lovfestes når pasientrettighetene er lovfestet.

Dette flertallet vil vise til at det er behov for en relativt detaljert regulering av fastlegeordningen, særlig reglene om opprettelse og endring av listene og partenes rettigheter og plikter i denne sammenheng. Dette flertallet slutter seg til at disse reglene fastsettes i forskrift.

Flertallet medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at flere høringsinstanser har pekt på at forskriften ikke må komme i vegen for avtaleverket. Flertallet ser det som positivt at departementet gjennom samarbeidsorganet har hatt omfattende drøftelser om blant annet dette. Flertallet har merket seg at departementet på bakgrunn av høringsrunden og drøftelser i samarbeidsorganet på nytt har vurdert grensen mellom lov og forskrift og avtaleverket. Flertallet slutter seg til den foreslåtte fordeling mellom hva som skal reguleres i forskrift, og hva som skal reguleres gjennom sentral avtale. Flertallet vil vise til at partene - KS, Oslo kommune og Den norske lægeforening - inngikk en intensjonserklæring hvor det framgikk at de var villige til å forhandle om mandat, sammensetning og oppgaver for lokalt samarbeidsorgan, rammer for de individuelle avtaler og løsninger ved midlertidig legemangel. Flertallet presiserer at dersom det viser seg vanskelig å få til dette basert på avtale, så vil regulering gjennom lovgivning og forskrifter raskt måtte vurderes. Flertallet vil peke på at samarbeidsorganets arbeidsgruppe nå har lagt fram en rapport som viser at arbeidet med å komme til enighet om de forhold som intensjonserklæringen tar opp, er i gang.

Flertallet vil vise til at høringsinstansene i liten grad har kommentert departementets forslag til avtalestruktur i fastlegeordningen. Flertallet har merket seg at hoveddelen av det avtaleverket som skal etableres, ikke er tariffavtaler, og således ikke omfattes av den generelle arbeidstvistlovgivningen. Flertallet ser det derfor som viktig at det tas inn mekanismer for tvisteløsninger i avtaleverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ifølge lovproposisjonen er fastlegeordningen en rettighetsform for den enkelte innbygger i forhold til tjenester fra primærhelsetjenesten, og disse medlemmer mener derfor at disse rettighetene naturlig hører hjemme i pasientrettighetsloven hvor klageadgangen er lovfestet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen regulere pasientrettighetene i fastlegeordningen i pasientrettighetsloven.»