6.1 Sammendrag

Departementet ser det som hensiktsmessig å knytte retten til å stå på liste til en fastlege opp mot reglene i folkeregistreringsloven. Departementet mener i tillegg det er hensiktsmessig å gi asylsøkere som er medlem av folketrygden, samt deres familiemedlemmer, rett til fastlege på samme måte som dem som er bosatt i en norsk kommune etter reglene i folkeregistreringsloven. Departementet foreslår at dette reguleres i kommunehelsetjenesteloven i en ny § 2-1a om rettigheter etter fastlegeordningen.

Med hensyn til hva det skal innebære å stå på liste, mener departementet at det skal være mulig å få vanlig legetime hos fastlegen innen rimelig tid, samt å nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler. Personer som står på liste hos en fastlege, skal få utført nødvendige allmennlegetjenester og få henvisning til andre helsetjenester etter behov, få utskrevet attester og få legeopplysninger ved søknad om helse-, trygde- og sosialtjenester hos fastlegen. Fastlegen skal etter avtale være pasientens talsmann overfor andre instanser der dette er nødvendig. Ved utskriving fra sykehus eller andre institusjoner skal fastlegen motta utskrivingsdokumenter og følge opp sine pasienter på nødvendig måte.

Departementet foreslår at personer som er tilmeldt en lege i gruppepraksis, skal kunne oppsøke de andre legene i gruppepraksisen, men da ikke med samme prioritet som personer tilknyttet listen. Det foreslås at leger i en gruppepraksis eller ved et legesenter skal kunne ha såkalte felleslister, hvor legene har et kollektivt fastlegeansvar for det samlede antall personer på listene. Departementet mener imidlertid at en forutsetning for å åpne for felleslister er at innbyggerne får en fast ansvarlig lege, som har ansvar for journal og oppfølging, herunder er adressat for post og prøveresultater vedrørende pasienten.

Departementet foreslår at hovedinnholdet i fastlegeordningen og legenes forpliktelser overfor sin liste reguleres i forskrift.

Det foreslås i proposisjonen at prinsippet om fritt legevalg blir videreført med de begrensninger som følger av den enkelte leges kapasitet. Det skal være adgang til å velge lege på tvers av kommunegrensene. Departementet mener at det ikke bør innføres andre kriterier for valg av fastlege over kommune- eller bydelsgrenser enn pasientens ønske, og at dette bør framgå i forskrift.

Departementet foreslår at personer som står på liste hos en fastlege, skal ha rett til å skifte fastlege inntil to ganger per år. Det foreslås at dette skal skje ved henvendelse til trygdekontoret. Departementet mener at retten til å skifte lege bør hjemles i en ny bestemmelse i kommunehelsetjenesteloven om pasientrettigheter i fastlegeordningen. Utfyllende bestemmelser om framgangsmåten foreslås regulert i forskrift.

Departementet foreslår at retten til ny vurdering tas inn i kommunehelsetjenesteloven § 2-1a annet ledd, og at utfyllende bestemmelser reguleres i forskrift. Personer som står på liste hos en fastlege, skal etter forslaget betale samme egenandel for ny vurdering som ved konsultasjon hos fastlegen og ha samme prioritet som personer på fastlegens liste. Nyvurderingslegen skal sende journalnotat til fastlegen. Den enkelte pasients rett til ny vurdering foreslås rettet mot kommunenivå slik at kommunen gjennom avtale med den enkelte fastlege må sørge for at fastlegene har nok kapasitet til å motta henvendelser om ny vurdering.

Departementet foreslår at det ikke blir lagt begrensninger på å gå til annen lege ut over det som følger av fastlegenes plikt til å prioritere personer på sin liste.

Departementet mener det harmonerer best med annen lovgivning at den selvstendighet et barn får ved fylte 16 år, også skal være avgjørende for når det selv kan velge lege. Det vil si at ved fylte 16 år avgjør barnet selv valg av lege, og kan kreve skifte av lege. Departementet foreslår at barn mellom 12 og 16 år kan skifte lege dersom de har fullmakt fra den som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, skal slikt krav framsettes av den som har foreldreansvaret.

Etter kommunehelsetjenesteloven § 2-4 kan vedtak etter § 2-1 påklages. Klager fra pasient som gjelder retten til allmennlegetjeneste, for eksempel fra en som ikke har fått tilbud om fastlege, vil kunne behandles etter eksisterende regelverk. Departementet foreslår at det presiseres i § 2-4 at også avgjørelser etter § 2-1a kan påklages etter reglene i § 2-4.

Det foreslås regulert i forskrift at samisktalenede skal ha rett til prioritet ved etablering av liste hos fastlege som er samisktalende, og som praktiserer innenfor samiske kjerneområder.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at retten til å stå på en liste til fastlege, knyttes opp mot reg­lene i folkeregistreringsloven.

Flertallet vil peke at retten til å stå på liste innebærer at det skal være mulig å få time hos fastlegen innen rimelig tid, samt å kunne nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler. Flertallet ser det som viktig at ved utskrivning fra sykehus eller andre institusjoner skal fastlegen motta utskrivningsdokumenter og følge opp sine pasienter på nødvendig måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at hovedprinsippet i fastlegeordningen er at det skal være fritt legevalg, men dette flertallet vil understreke at det frie legevalget ikke kan være ubetinget. Det vil begrenses av kapasitet på den enkelte leges liste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at for at det skal være noen realitet i fritt legevalg, må den enkelte kunne velge mellom flere leger. Flertallet erkjenner at muligheten til å gi innbyggerne et reelt valg vil variere. Flertallet vil peke på at i små kommuner med få leger vil samtidig pasienttallet ofte være relativt lavt, slik at innbyggerne vil kunne velge mellom alle legene i kommunen. Flertallet vil videre peke på at også i større kommuner med mange leger kan valgfriheten bli liten når legene har fulle lister. Flertallet vil imidlertid understreke at det er kommunens ansvar at den enkelte har et reelt legevalg.

Flertallet vil vise til at fritt legevalg over kommunegrensene styrker retten til fritt legevalg og utnytter legekapasiteten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil imidlertid peke på at dette kan føre til problemer for enkelte kommuner når det gjelder dimensjoneringen av legetjenesten.

Dette flertallet vil videre peke på at fritt legevalg over kommunegrensene vanskeliggjør samarbeidet mellom fastlegen og de andre kommunale helse- og sosialtjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil ut fra prinsipielle grunner slutte seg til at det ikke innføres andre kriterier for valg av fastlege over kommune- og bydelsgrenser enn pasientens ønske.

Flertallet har merket seg at det i høringsrunden kom argumenter både for å utvide og innskrenke adgangen til å skifte lege.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å unngå «doctorsshopping» og ha kontinuitet i lege-pasientforholdet, samtidig som det må være en viss frihet til å skifte lege. Dette flertallet slutter seg derfor til forslaget om å gi rett til å skifte fastlege inntil to ganger per år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at for at retten til å skifte lege skal være reell, må kommunen sørge for at det er ledige plasser på listene til fastlegene i kommunen eller i samarbeidende kommuner.

Flertallet vil vise til at retten til ny vurdering hos andre enn fastlegen kan gi trygghet til pasienten så vel som kvalitetssikring for legen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at muligheten for ny vurdering av andre enn fastlegen må utformes slik at fastlegeordningen ikke uthules.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at retten til en ny vurdering er særlig viktig for pasienter som er tilmeldt enepraksis. Flertallet slutter seg til at det ikke skal kreves henvisning fra egen fastlege for å få en ny vurdering, da dette kan skape barrierer for en del pasienter i forhold til å be om en ny vurdering. Flertallet ser det som viktig at det skal sendes journalnotat etter en ny vurdering til pasientens fastlege, slik at denne har alle pasientens sykejournaler.

Flertallet vil vise til at det å være tilmeldt en fastlege ikke innebærer noe forbud mot å gå til en annen lege enn fastlegen. Flertallet vil videre vise til at når man oppholder seg andre steder i landet, vil man være nødt til å oppsøke annen lege enn sin fastlege.

Flertallet har merket seg at det er stilt spørsmål om en slik rett vil uthule fastlegeordningen. Flertallet vil peke på at fastlegeordningen først og fremst er ment som en annerledes og bedre måte å organisere allmennlegetjenesten på. Flertallet vil understreke at legene har plikt til å prioritere de som står på sine pasientlister, før de tar andre pasienter.

Flertallet slutter seg til at barn ved listeetablering knyttes til moren der foreldrene har felles foreldreansvar. Dersom foreldrene ikke har felles foreldreansvar, knyttes barnet til samme liste som den av foreldrene som har foreldreansvaret.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som riktig at det er barnevernstjenesten som bestemmer hvilken fastlege barnet skal ha når foreldrene er fratatt omsorgs- eller foreldreansvaret.

Dette flertallet vil imidlertid peke på at ved plassering i forsterhjem bør fastlege velges i samråd med fosterfamilien.

Dette flertallet har merket seg at den retten den enkelte har ved fastlegeordningen, er retten til en listeplass hos en fastlege. Dersom vedkommende har fått listeplass, anses kommunens forpliktelser oppfylt, og det er ikke behov for klageinstans. Dette flertallet vil presisere at den enkelte ikke har klagerett dersom man er misfornøyd med plasseringen. Dette flertallet vil imidlertid peke på at dersom noen ønsker å plasseres på annen liste, kan man benytte adgangen til å be om bytte av fastlege.

Dette flertallet vil vise til at Grunnloven § 110a gir staten en plikt til å tilrettelegge for at den samiske befolkningen skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Dette flertallet vil vise til at den samiske befolkning er en urbefolkning som utgjør en etnisk minoritet i det norske samfunnet. Dette flertallet vil understreke at tiltak overfor den samiske befolkningen ikke danner presedens for tilbudet til andre etniske minoriteter i Norge.

Dette flertallet ser at det er behov for spesielle regler for reinsamene som i store deler av året oppholder seg i andre kommuner enn der de bor. Dette flertallet slutter seg derfor til at reinsamene skal ved benyttelse av annen lege enn fastlegen betale samme egenandel og ha samme prioritet som personer på fastlegens liste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at hovedprinsippet frem til dags dato om pasienters rett til fritt legevalg i praksis er utelukket ved fastlegeordningen. Disse medlemmer viser til at det legges opp til at en kan skifte fastlege to ganger i året, men disse medlemmer mener at dette er uakseptabelt og vil foreslå at pasientene selv velger når de vil skifte fastlege, eller gå ut av fastlegeordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter på liste hos fastlege skal stå fritt til å velge ny fastlege når dette av ulike grunner er ønskelig og nødvendig.»

Disse medlemmer mener at valg av fastlege for barn under omsorg av barnevernet skal gjøres i samråd med foreldrene så lenge foreldrene har foreldreretten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at valg av fastlege for barn under omsorg av barnevernet gjøres i samråd med foreldrene hvis ikke disse er fratatt foreldreretten.»

Disse medlemmer finner det særdeles viktig, at har en først en fastlegeordning, må fastlegen også holde seg løpende orientert om pasientens tilstand når hans/hennes pasient er innlagt på sykehus eller annen institusjon, så lenge oppholdet der varer.