Inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige selskaper
og innretninger m.v. er med virkning fra inntektsåret 1998
gjort til fullt ut statlige skatter. På bakgrunn av dette
ble det i Ot.prp. nr. 32 (1998-1999) fremmet forslag om tilpasninger
i skattelovgivningen. Endringene ble vedtatt ved endringslover av
19. mars 1999. Departementet har arbeidet videre med vurdering av
om bestemmelser i skattebetalingsloven om innkreving og betaling
av etterskuddsskatt bør endres etter overgangen til ren
statlig selskapsskatt.
Komiteen viser til merknader i avsnittene
5.2 til 5.8.
Finansdepartementet ser flere hensyn som taler for at de personlige
etterskuddspliktige skattytere gjøres om til forskuddspliktige
skattytere.
Dagens ordning fører til forskjell i behandlingen av
utenlandske og innenlandske styremedlemmer m.v. Etter departementets
oppfatning er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde
en slik forskjellsbehandling. Også styrehonorarer m.v.
til utlendinger er personlige inntekter som bør følge
vanlige regler om personbeskatning, herunder forskuddsordninger
for personer.
Ligningsmyndighetene og skatteoppkreverne opplever en rekke problemer
og merarbeid ved ligningen og innkrevingen av skatt fra denne gruppen
etterskuddspliktige. Skattedirektoratet har derfor overfor departementet
uttrykt et praktisk behov for at utenlandske styremedlemmer gjøres
forskuddspliktige.
Personlige etterskuddspliktige skattytere skal etter gjeldende
regler levere selvangivelse til den eller de kommuner hvor de er
skattepliktig, jf. ligningsloven § 4-6 nr. 1.
Det vil derfor ikke medføre økt arbeidsbelastning
for disse skattyterne å bli omgjort til forskuddspliktige
med hensyn til antall selvangivelser som skal leveres.
Nåværende innbetalingsordning gir de utenlandske
styremedlemmene m.v. en utsettelse med å betale skatten
til året etter inntektsåret. For skattyterne vil
en omlegging til forskuddsplikt innebære at de mister denne
utsettelsen med å betale skatten.
Etter departementets oppfatning må imidlertid de praktiske
hensyn som taler for å endre ordningen gå foran
personlige skattyteres ønske om å utsette innbetaling
av skatt, når ikke særlige forhold tilsier noe
annet. Finansdepartementet fremmer på denne bakgrunn forslag
om at utenlandske styremedlemmer m.v. som i dag omfattes av skattebetalingsloven § 2
bokstav e overføres fra etterskuddsplikt til forskuddsplikt,
jf. skattebetalingsloven § 1. Lovteknisk foreslås
dette gjennomført ved at skattebetalingsloven § 2
bokstav e oppheves.
Fordelingsreglene for etterskuddsskatten fremstår i
dag nærmest som en særordning. Departementet finner
det unødvendig å opprettholde en komplisert og administrativt
omfattende ordning for fordeling av etterskuddsskatt for en liten
gruppe av skattytere. Ved å gjøre utenlandske
styremedlemmer m.v. forskuddspliktige, vil det således
kunne åpnes for enklere ordninger for fordeling av skatt
som betales etterskuddsvis. Spørsmålet krever
imidlertid en nærmere utredning, og det tas sikte på at
eventuelle lovendringer i den forbindelse fremmes i løpet
av høsten 2000.
Komiteen tar dette til etterretning.
Når skattesubjektene i bokstav e skal bli forskuddspliktige
må det avgjøres hvilken forskuddsform som bør
velges - om det skal foretas forskuddstrekk etter skattebetalingsloven
kapittel II eller utskrives forskuddsskatt på de mottatte
ytelser etter skattebetalingsloven kapittel III. Finansdepartementet antar
at det er mest hensiktsmessig med en trekkordning tilsvarende den
som er etablert for selskapets trekk i godtgjørelse til
innenlandske styremedlemmer, se skattebetalingsloven § 5
nr. 1 bokstav b. En vil da følge systemet for tilsvarende
ytelser utbetalt til styremedlemmer m.v. bosatt i Norge.
Det antas enklere både for styremedlem og utbetalende
selskap å forholde seg til forskuddstrekk. Videre vil det
være en fordel for innkrevingsmyndighetene ved at innkrevingen
kan finne sted via en juridisk person i Norge.
Innføring av forskuddstrekk antas ikke å medføre behov
for lovendring.
Komiteen tar dette til etterretning.
Ansvarsregelen i skatteloven av 1911 § 31 tredje ledd
er opphevet ved lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) § 19-1, med ikrafttreden
1. januar 2000. Fra samme tidspunkt blir en bestemmelse med tilsvarende
ordlyd innført i skattebetalingsloven § 37
ny nr. 5, jf. skatteloven av 1999 § 19-2 nr. 2.
Etter skattebetalingsloven § 37 ny nr. 5 er
selskapet ansvarlig for skatt ilignet utenlandske styremedlemmer.
Utlendingen har regressansvar overfor selskapet, og selskapet har
herunder rett til å motregne eller holde tilbake beløp
selskapet er skyldig styremedlemmet, jf. skattebetalingsloven § 37
ny nr. 6.
Ansvarsregelen kan blant annet begrunnes med at det er vanskelig
for innkrevingsmyndighetene å innfordre krav hos styremedlemmer
m.v. som er bosatt i utlandet. Etter Finansdepartementets oppfatning
tilsier ikke den ovenfor foreslåtte endring at det er grunn til å endre
skattebetalingsloven § 37 ny nr. 5 og 6.
Komiteen tar dette til etterretning.
Etter skattebetalingsloven § 2 bokstav b er
boligselskaper fritatt for innbetaling av forskuddsskatt og for å bli
undergitt forskuddstrekk. Bestemmelsen henviser til skatteloven
av 1999 § 7-12.
Etter skatteloven av 1999 § 7-12 skal selskap
med delt eller på annen måte begrenset ansvar
med hovedformål å gi andelshaverne bolig i hus
eiet av selskapet ikke lignes som selskap på nærmere
vilkår. Dette gjelder bare når minst 85 pst. av
selskapets leieinntekter kommer fra andelshaverne. Er vilkårene
oppfylt lignes inntekt på andelshavernes hånd
etter reglene i skatteloven av 1999 § 7-12. Dette
medfører i praksis at andelshavere i boligselskaper lignes
på tilnærmet samme måte som selveiere.
Oppfyller boligselskapet ikke vilkårene i skatteloven av
1999 § 7-12, lignes selskapet som eget skattesubjekt.
Henvisningen til skatteloven av 1999 § 7-12
i skattebetalingsloven § 2 bokstav b må forstås
slik at det er boligselskaper som lignes etter de ovennevnte særregler
i skatteloven som går inn under bokstav b, det vil si boligselskaper
der andelshaverne prosentlignes.
Bestemmelsen med henvisningen til skatteloven slik den lyder
i dag, er dermed overflødig. Boligselskap som omfattes
av bestemmelsene i skatteloven som det henvises til er ikke eget
skattesubjekt, og skal derfor heller ikke skal svare skatt.
Finansdepartementet foreslår derfor at skattebetalingsloven § 2
bokstav b oppheves.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å oppheve skattebetalingsloven § 2
bokstav b.
Etter skattebetalingsloven § 2 bokstav f er
dødsboer, konkurs- og administrasjonsboer etterskuddspliktige
skattytere dersom avdøde eller skyldneren er etterskuddspliktige
etter § 2 bokstav a - e. Dødsboer, konkurs-
og administrasjonsboer vedrørende forskuddspliktige er
derimot forskuddspliktige. I alminnelighet medfører dette
at dødsboer er forskuddspliktige, jf. skattebetalingsloven § 1,
jf. § 2 bokstav f. Dette gjelder enten dødsboet
skiftes privat eller offentlig.
Etter opphevelsen av skattebetalingsloven § 2 bokstav
e vil det som nevnt ikke lenger være personlige etterskuddspliktige.
Bestemmelsen i skattebetalingsloven § 2 bokstav
f vil derfor være overflødig for så vidt
angår etterskuddspliktige dødsboer, og bestemmelsen
foreslås endret slik at den ikke omfatter dødsboer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av skattebetalingsloven § 2
bokstav f.
Etter skattebetalingsloven § 29 nr. 1 annet
ledd skal skatt fra rederiselskap m.v., innbetales til skatteoppkreveren
i den kommune der ligningsansettelsen ble foretatt.
Skattebetalingsloven § 29 nr. 1 annet ledd
henviser til de særlige regler i skatteloven av 1911 om
skattested for rederiselskaper. I forbindelse med omleggingen av
selskapsskatten til en ren statsskatt, ble reglene om skattested
og ligningssted for rederiselskaper endret. Etter omleggingen til statsskatt
for etterskuddspliktige er det ikke lenger behov for egne regler
om skattested og sted for ligning for rederiselskaper, og bestemmelsene
ble således opphevet ved endringslover av 19. mars 1999.
Dette medfører at den særlige bestemmelsen i skattebetalingsloven § 29
nr. 1 annet ledd om innbetaling av skatt fra rederiselskaper blir
uten praktisk betydning, og departementet forslår derfor
at bestemmelsen oppheves. Rederiselskaper m.v. vil dermed omfattes
av hovedregelen om innbetaling av skatt fra etterskuddspliktige
skattytere i skattebetalingsloven § 29.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å oppheve skattebetalingsloven § 29
nr. 1 annet ledd.
Skattebetalingsloven § 39 nr. 2 omhandler tilfeller
der det foreligger en fordelingstvist mellom to eller flere kommuner.
Bestemmelsen gjelder kun etterskuddspliktige skattytere, og innebærer
for disse at reglene i § 39 nr. 1 om betaling
av den høyeste utskrevne skatt gjelder med de forbehold
som følger av § 39 nr. 2. Bestemmelsen
i § 39 nr. 2 medfører at skatteoppkreveren
i den aktuelle kommune kan inndrive den del av skatten som er fastsatt
i kommunen og som ikke vedrører den omtvistede formues- eller
inntektspost.
Bestemmelsen i § 39 nr. 2 har ikke betydning
for etterskuddspliktige som er omfattet av omleggingen til ren statsskatt,
da statsskatt ikke er underlagt reglene om stedbundet beskatning.
Bestemmelsen vil imidlertid fremdeles ha betydning i forhold til
etterskuddspliktige som skal svare naturressursskatt. Departementet
foreslår at skattebetalingsloven § 39
nr. 2 endres, slik at det fremgår at bestemmelsen kun vil være
aktuell for etterskuddspliktige som skal svare naturressursskatt.
Henvisningen i skattebetalingsloven § 39 nr.
1 siste punktum er feil. For å få riktig henvisning foreslås
at henvisningen til § 8, 3 endres til § 7
nr. 2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i skattebetalingsloven §§ 39
nr. 1 fjerde punktum og 39 nr. 2.
Ovennevnte lovendringer nødvendiggjør ingen umiddelbare
lovendringer med hensyn til skattelovgivningens regler om utenlandske
styremedlemmer m.v. Som følge av omleggingen bør
det imidlertid foretas en nærmere gjennomgang av blant
annet skattelovens regler om skattested for utenlandske styremedlemmer
m.v. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere
tidspunkt.
Komiteen tar dette til etterretning.
Det vises til vedlagte forslag til endringer i lov av 21. november
1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt §§ 2,
29 og 39. Endringene av §§ 2 og 39 foreslås å tre
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
De bør være vedtatt i god tid før forskuddsutskrivingen
høsten 2000 for inntektsåret 2001. Endringen av § 29
nr. 1 annet ledd foreslås å tre i kraft straks.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om ikrafttredelse.
For skattyterne vil den foreslåtte omleggingen få som
konsekvens at de ikke lenger vil få en utsettelse med å betale
skatten til året etter inntektsåret. Tapet av skattekreditt
antas å få beskjedne økonomiske virkninger.
I overgangsåret vil imidlertid disse skattyterne få en
ekstra belastning ved at de blir forskuddspliktige og etterskuddspliktige
i samme år.
De utbetalende selskaper vil etter den foreslåtte ordningen
måtte foreta og innberette forskuddstrekk. Videre vil reglene
om arbeidsgivers ansvar i skattebetalingsloven komme tilsvarende
til anvendelse.
For skattekreditorene vil den foreslåtte endringen medføre
at de mottar denne andelen av skatteinntektene på et tidligere
tidspunkt, nemlig som ledd i den generelle fordelingsordningen for
forskudd fra forskuddspliktige.
De foreslåtte endringene vil innebære en nyttig administrativ
forenkling av innkreving og fordeling av skatt for disse skattyterne,
men endringene antas å få relativt små økonomiske
konsekvenser.
Komiteen tar dette til etterretning.