Det foreslås at foretak som har innskuddspensjonsordning
etter loven her skal kunne omdanne denne til en pensjonsordning
etter lov om foretakspensjon. Tilsvarende foreslås at foretak
som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon skal kunne omdanne
denne til en innskuddspensjonsordning.
Et viktig hensyn ved omdanning er at omdanningen ikke skal medføre
reduksjon i opptjente rettigheter, samtidig som ordningene har ulike
egenskaper og dermed ikke er direkte sammenlignbare for arbeidstakerne
før pensjonsalder. Et problem ved overgang mellom innskuddspensjonsordninger
og foretakspensjonsordninger som sikter mot samme fremtidige pensjon,
er at innskuddspensjoner har en annen profil for innbetaling og
oppbygging av kapital enn foretakspensjon. Dette innebærer
at for yngre arbeidstakere vil opptjeningen i en innskuddsordning
ofte være større enn i en ytelsesbasert ordning.
Yngre arbeidstakere kan derfor ha fordel av en overgang fra en ytelsesbasert
pensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. For eldre arbeidstakere
er forholdet motsatt, og de kan, ved en overgang fra en ytelsesbasert
ordning til en innskuddsordning sent i karrieren, komme til ikke å nå opp
til det forutsatte pensjonsbeløp. Dette reiser spørsmål
om hvilken adgang det skal gis til å videreføre
eksisterende ordninger for eldre arbeidstakere ved overgang fra
en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 20.2 og 20.3.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at foretak
som vil opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i
stedet for innskuddspensjon, skal avvikle innskuddspensjonsordningen
etter de vanlige reglene om avvikling av pensjonsordning i lovforslaget
kapittel 13. Det foreslås at innskuddsfondet ikke skal
fordeles mellom medlemmene slik det gjøres ved ordinær
avvikling. I stedet skal innskuddsfondet i sin helhet overføres
som premiefond for den nye pensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 14-1
første ledd.
Utvalget har foreslått at det kan fastsettes i regelverket
for den nye pensjonsordningen at medlemmenes opptjente alderspensjonskapital
benyttes som premiereserve for rettigheter i den nye pensjonsordningen.
Departementet viser til at det er reist innvendinger mot forslaget,
blant annet på bakgrunn av hensyn til forholdsmessighet
i den nye foretakspensjonsordningen og av hensyn til symmetri med IPA-regelverket.
Departementet kan ikke se at de nevnte innvendingene er så vidt
tungtveiende at det ikke bør åpnes adgang til
overføring av alderspensjonskapitalen til premiereserve
i den nye ordningen. Departementet er likevel enig i synspunktet
om at det ikke bør åpnes for at alderspensjonskapitalen
skal kunne benyttes til premiereserve for uføre- og etterlatteytelser.
Det vises til at dette vil være en overføring mellom
ytelser som etter gjeldende regelverk ikke har vært akseptert
i skattefavoriserte ordninger, og som også reiser premiemessige
problemstillinger. Departementet foreslår at det presiseres
i lovforslaget § 14-1 annet ledd at alderspensjonskapital
skal kunne benyttes til premiereserve for alderspensjonsrettigheter
i den nye pensjonsordningen. Alderspensjonskapitalen skal således
ikke kunne benyttes til premiereserve for uføre- og etterlatteytelser.
Departementet foreslår etter dette at det kan fastsettes
i regelverket for den nye foretakspensjonsordningen at medlemmenes
opptjente alderspensjonskapital fra innskuddspensjonsordningen benyttes
til premiereserve for alderspensjonsrettigheter. Det vises til lovforslaget § 14-1
annet ledd. Departementet foreslår videre i samsvar med
utvalgets forslag at lov om foretakspensjon §§ 4-11
annet og tredje ledd, 4-12 og 4-13 skal gis tilsvarende anvendelse.
Dette er regler om medregning av tjenestetid i tidligere ordning
og om overføring av premiereserve. I likhet med utvalget
anser departementet at reglene om overføring til premiereserve
m.v. ikke vil være aktuelle når pensjonsordningen
er opprettet med egen pensjonskonto for hver arbeidstaker. Det foreslås
derfor at reglene ikke skal gjelde i slike tilfeller.
Adgangen til å fastsette at opptjent alderspensjonskapital
benyttes som premiereserve i den nye pensjonsordningen, skal etter
departementets forslag til § 14-1 tredje ledd
ikke gjelde for arbeidstakere som har mindre enn ti år
igjen til pensjonsalderen. Dette er parallelt til lov om foretakspensjon § 3-9
tredje ledd, der det heter at bestemmelser i ordningens regelverk om
medregning av tidligere medlemstid ikke skal gjelde for arbeidstakere
som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen når
de opptas, med mindre annet er fastsatt i regelverket. Departementet
foreslår i § 14-1 tredje ledd at samme
regel skal gjelde for arbeidstakere som for øvrig ikke
har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen.
Innskuddspensjonen skal videreføres for slike arbeidstakere.
Det foreslås at det kan fastsettes lempeligere regler i
regelverket for pensjonsordningen. Forslaget er i samsvar med utvalgets utkast.
Departementet viser til at det i høringen er påpekt at
pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse også omfatter
andel av kursreguleringsfond. Ved omdanning vil således
denne andelen av kursreguleringsfondet kunne omgjøres til
premiereserve i den nye ordningen. Departementet legger til grunn
at mulighet til å oppnå flyttearbitrasjegevinster ved
omdanning av pensjonsordning, gjennom å omgjøre
kursreguleringsfondet, i liten grad vil påvirke til beslutninger
om omdanning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 14-1 om omdanning til foretakspensjonsordning.
Departementet foreslår i likhet med utvalget at det skal
være adgang til å omdanne en foretakspensjonsordning
til en innskuddspensjonsordning, jf. lovforslaget § 14-2.
Foretak som ønsker slik omdanning, må da avvikle
foretakspensjonsordningen etter reglene om avvikling i lov om foretakspensjon
kapittel 15. Ved slik avvikling skal pensjonsordningens midler fordeles
mellom medlemmene. Ved omdanning til innskuddspensjonsordning foreslår
departementet i likhet med utvalget at premiefondet knyttet til
pensjonsordningen i stedet skal overføres til innskuddsfond
for den nye innskuddspensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 14-2
første ledd.
Departementet viser til at omdanning fra foretakspensjonsordning
til innskuddspensjonsordning reiser spørsmål knyttet
til videreføring av eksisterende ordninger. Blant annet
gjør forskjellig opptjeningsprofil i innskuddspensjonsordninger
og foretakspensjonsordninger at enkelte arbeidstakere vil kunne
komme dårligere ut ved overgang til en innskuddspensjonsordning
enn dersom de fortsetter i eksisterende ordninger. Dette vil særlig
gjelde for eldre arbeidstakere, ettersom en større del
av innbetalingen, alt annet likt, vil skje tidligere i yrkeskarrieren
i en innskuddsordning enn i en ytelsesbasert ordning.
Departementet er enig med utvalget i at det av hensyn til at
særlig eldre arbeidstakere kan komme dårligere
ut ved overgang til en innskuddspensjonsordning, bør legges
til rette for at disse kan fortsette sin opptjening i den gamle
foretakspensjonsordningen. Slike regler vil bidra til å hindre
at enkelte ansatte rammes på en urimelig måte
av omdanningen, og vil slikt sett gjøre det enklere for
foretakene å gjennomføre ønskede omdanninger
av pensjonsordningene. På den annen side er det ikke entydig
hvem som vil kunne komme dårligere ut ved en overgang til
innskuddspensjon. Dette må bl.a. ses på bakgrunn
av lønnsutvikling etter omdanning, tjenestetid før
og etter omdanningen og avkastning i innskuddsordningen. Departementet
vil også peke på at en for vidtrekkende adgang
til videreføring av eksisterende pensjonsordninger vil
kunne gjøre det vanskelig for foretakene å gjennomføre
en ønsket omdanning. Departementet viser til at det med
lange overgangsperioder vil ta lang tid før foretaket får èn
pensjonsordning for alle sine ansatte. Dette vil være kostnadskrevende
og kompliserende for foretaket, som i overgangsperioden må administrere
to ulike pensjonsordninger. Departementet har etter en helhetsvurdering
funnet at en overgangsperiode på ti år representerer
en rimelig avveining mellom disse ulike hensynene. Departementet foreslår
derfor, i samsvar med utvalgets flertall, at foretakspensjonsordningen
skal kunne videreføres for arbeidstakere som har ti år
eller mindre igjen til pensjonsalderen. Det vises til lovforslaget § 14-2
annet ledd.
Både Kredittilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon
har påpekt at en ved omdanning til innskuddspensjonsordning
vil kunne komme i den situasjon at foretakets administrasjonsreserve
ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved utstedelse
av fripoliser. Departementet er enig i at det er behov for å regulere
dette spørsmålet. Departementet foreslår
at kostnadene til utstedelse av fripoliser skal dekkes av midler
i premiefondet i den utstrekning midlene fra foretakets administrasjonsreserve
ikke strekker til. Dersom heller ikke premiefondets midler strekker
til, foreslår departementet at foretaket selv skal dekke
de resterende kostnadene. Det foreslås at slike kostnader skal
være fradragsberettiget for foretaket, se nærmere omtale
i avsnitt 17.2.5.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Steinar Bastesen, registrerer at departementet går imot
en generell lukkeadgang, men likevel synes å være
noe mindre skeptisk til en begrenset lukkeadgang knyttet til omdanning
fra foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning. Departementet har
foreslått lukkeadgang for ansatte over 57 år ved omdanning
fra ytelsespensjon- til innskuddspensjonsordning i proposisjonen.
Flertallet vil peke på at dersom foretaket
ved omdanning fra foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning
ikke kan videreføre foretakspensjonsordningen for arbeidstakere
som har mer enn 10 år igjen til oppnådd pensjonsalder
slik departementet foreslår, kan en stor gruppe arbeidstakere
risikere å tape pensjon ved omdanning. Flertallet viser
til at svært mange høringsinstanser har gitt utrykk
for at det bør være større fleksibilitet
i overgangsreglene enn det departementet foreslår. Beregninger
gjort av forsikringsnæringen viser at eldre ansatte og
spesielt ansatte over 50 år kan komme dårlig ut
av en slik omdanning.
Flertallet mener at overgangsreglene ved omdanning
bør være mer fleksible enn det departementet legger
opp til i sitt forslag. Flertallet merker seg departementets
vurdering om at det ikke er entydig hvem som kommer dårligere
ut ved en overgang til innskuddspensjon. Hvem og hvor mange som
taper på slik overgang kan variere mellom ulike foretak. Flertallet legger
til grunn at foretak som vurderer overgang vil kunne fremskaffe
en rimelig god oversikt om kostnader ved overgangsperiode og omfanget av
medlemmer som taper på overgang. En slik helhetsvurdering
bør foretas av foretaket i samråd med styringsgruppen.
Loven bør gi tilstrekkelig handlefrihet til at foretakene
kan velge hensiktsmessige løsninger som er tilpasset forholdene
i de ulike bedriftene.
Flertallet går på denne bakgrunn
inn for at loven gir adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer
slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i
ordningen frem til pensjonsalder. Flertallet går
imot Regjeringens forslag til § 14-2 og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om adgang
til at man lukker ordningen for nye medlemmer, slik at de som i
dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i
ordningen frem til pensjonsalder.»
Dette medfører at Regjeringens forslag til § 15-2 Overgangsregler
utgår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag til § 14-2 om omdanning
av foretakspensjonsordning. Disse medlemmer mener
at det er viktig å sikre at de ansatte behandles likt.
Hovedregelen i lovforslaget om at foretaket bare skal kunne ha én
pensjonsordning for sine ansatte, og at alle medlemsberettigede
skal være medlemmer av denne pensjonsordningen, sikrer
denne likebehandlingen. Disse medlemmer vil dessuten
understreke at den pensjon som er opptjent i en ytelsesordning alltid
vil være sikret, også ved omdanning, og medlemmene
kan ikke tape retten til opptjent pensjon ved overgang til innskuddspensjon.
Disse medlemmer vil vise til at regelen knyttet
til overgang fra foretaks- til innskuddspensjon i lovforslaget § 14-1
tredje ledd, hvor foretaket for en tidsbegrenset periode har mulighet
til å opprettholde en ytelsesordning for ansatte med mindre
enn 10 år igjen til pensjonsalder, er helt spesiell. Bestemmelsen tar
på en rimelig måte hensyn til at eldre arbeidstakere relativt
sett vil kunne komme dårligere ut av en overgang til innskuddspensjon,
og at arbeidstakere med få år igjen til pensjonsalder
også kan ha særlig behov for trygghet knyttet
til framtidig pensjonsopptjening.
Disse medlemmer slutter seg også til § 15-2.
Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets utkast,
at omdanning etter §§ 14-1 eller 14-2
ikke skal ha innvirkning på de rettigheter som tilkommer
personer som får utbetalt pensjon. Det vises til lovforslaget § 14-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 14-3 om pensjoner under utbetaling.