I St.meld. nr. 32 (1997-1998) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen
tok regjeringen Bondevik opp en rekke spørsmål
om dette emnet. Prinsippene i meldingen fikk i all hovedsak tilslutning
i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 21 (1998-1999) og også nåværende
regjering støtter hovedlinjene i meldingen.
Mange av spørsmålene som ble tatt opp i meldingen
krever nærmere utredning før det kan fremmes konkrete
lovforslag, og det er oppnevnt et lovutvalg for å utrede
disse spørsmålene nærmere. Enkelte av forslagene
krever imidlertid ikke ytterligere utredninger, og disse forslagene
fremmes i proposisjonen.
Forslagene har vært sendt på høring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen,
fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang,
fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse
Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn
Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet,
Tor Nymo, mener at prinsippet om offentlighet i forvaltningen
er en viktig forutsetning for et demokratisk samfunn. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen har kommet tilbake med forslag til lov
om endringer i offentlighetsloven og enkelte andre lover. Komiteen er
innforstått med at mange av spørsmålene
som ble tatt opp i St.meld. nr. 32 (1997-1998) og Innst. S. nr. 21
(1998-1999) krever nærmere utredning, og har merket seg
at det er oppnevnt et lovutvalg som har frist til 1. juli 2002
med å avgi sin utredning. Komiteen forutsetter
at Regjeringen påskynder arbeidet med å følge
opp meldingen videre.
I den forbindelse vil komiteen vise til at en
av de problemstillinger som tas opp i ovennevnte stortingsmelding
og innstilling er offentlighetsloven og offentlig eide selskaper
m.v. Det har fra pressehold blitt fremhevet at offentlighetsloven
ikke praktiseres i statsbedrifter som har forvaltningsoppgaver. Komiteen mener
at valg av organisasjonsform ikke i seg selv skal påvirke
retten til innsyn i offentlig eid virksomhet.
Komiteen er av den oppfatning at avgjørelsen
om en virksomhet omfattes av loven må fattes etter en konkret
helhetsvurdering. Reglene må være så klare og
enkle som mulig, selv om det vil være vanskelige avgrensningsspørsmål.