Sammendrag

Følgende lovbestemmelser skiller fremdeles mellom registrert og statsautorisert revisor ved å stille krav om statsautorisert revisor for revisjon av årsregnskapet:

• 1. Lov av 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet § 10 annet ledd

• 2. Lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 14 første ledd

• 3. Lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 6-1

• 4. Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 3-13

• 5. Lov av 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven) § 2-2 første ledd

• 6. Lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 43

• 7. Lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond § 32

• 8. Lov av 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland § 18

I tillegg kommer at børsforskriften av 17. januar 1994 nr. 30 § 6-1 også skiller mellom registrert og statsautorisert revisor.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for de foreslåtte lovendringer.

Stortinget behandlet høsten 1998 Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 75 (1997-1998) om lov om revisjon og revisorer (revisorloven), jf. lov 15. januar 1999 nr. 2. I forslaget var det lagt opp til en videreføring av skillet mellom registrerte og statsautoriserte revisorer slik at kravet om at årsregnskapet til store foretak må revideres av minst en statsautorisert revisor, ble opprettholdt. Med store foretak siktes det eksempelvis til allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper, jf. regnskapsloven § 1-5.

Flertallet i finanskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttet seg ikke til Regjeringens forslag.

Resultatet av Stortingets behandling ble en likestilling mellom registrerte og statsautoriserte revisorer slik at årsregnskapet til revisjonspliktige skal revideres av minst én registrert eller statsautorisert revisor, jf. revisorloven § 2-2.

Departementet viser til de synspunkter som kom frem og de vurderinger som ble gjort i forkant av vedtakelsen av revisorloven. Det vises særlig til Ot.prp. nr. 75 (1997-1998) punkt 4.2 side 24-27 og til Innst. O. nr. 25 (1998-1999) side 12-15.

Som det fremgår av forarbeidene kan det anføres argumenter både for og imot å opprettholde to revisorkategorier. Som blant annet flertallet i utvalget, og departementet i proposisjonen i sin tid viste til, så vil foretak av en viss størrelse antas å være mer komplisert å revidere enn de fleste små foretak. Det vil være større verdier involvert og dermed større risiko for negative virkninger ved eventuelle feil fra revisors side ved revisjon av slike selskaper. På den annen side innehar både registrerte og statsautoriserte revisorer høy revisjonsfaglig kompetanse, og begge kategorier tilfredsstiller kravene i det åttende selskapsrettsdirektiv for å kunne påta seg revisjon for ethvert selskap innen EU/EØS området. Selv om det kan argumenteres for at det bør stilles særlige krav til revisjonskompetansen i enkelte selskap, så er det ikke gitt at dette bør materialisere seg i et krav til revisors tittel, men snarere til revisjonsselskapets kapasitet og samlede kompetanse.

Stortinget har gitt uttrykk for at det ikke ønsker en differensiering av de to revisorkategorier, verken i revisorloven eller i særlovgivningen, jf. Innst. O. nr. 25 (1998-1999) side 14.

Departementet går etter dette inn for å endre følgende bestemmelser:

• Lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet § 10 annet ledd

• Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 14 første ledd

• Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 6-2

• Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet §§ 6-2 og 3-13

• Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 43 annet punktum

• Lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond § 32

• Lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland § 18

Krav om statsautorisert revisor for revisjon av årsoppgjør kan også være nedfelt i forskrifts form. Finansdepartementet legger til grunn at de enkelte departementer vil følge opp et lovvedtak som foreslått med eventuelle forskriftsendringer.

I børsforskriften § 6-1 er det forutsatt at årsregnskapet for selskaper som er børsnotert skal revideres av statsautorisert revisor. Finansdepartementet viser i denne sammenheng til Finanskomiteens uttalelse om at hvilke krav som skal stilles til revisjonskompetansen i børsnoterte selskaper er en vurdering som bør tilligge Oslo Børs (Innst. O. nr. 25 (1998-1999) side 14). Departementet foreslår derfor ingen endring av børsforskriften § 6-1.

Kredittilsynet har påpekt at det kan stilles formelle spørsmål ved valgbarheten til godkjente revisjonsselskap når kravene i lovgivningen er formulert som «registrert eller statsautorisert revisor». Kredittilsynet har bemerket at:

«Når det i særlovgivningen stilles krav til at valgt revisor skal være registrert eller statsautorisert, kan det stilles formelle spørsmål om valgbarheten til godkjent revisjonsselskap. Etter Kredittilsynets oppfatning har det ikke vært meningen å utelukke godkjente revisjonsselskap fra valgbarhet. Dette kan klargjøres ved at «godkjent revisjonsselskap» tas med i de aktuelle bestemmelser over hvilke revisorer som kan velges.»

Departementet legger til grunn at godkjente revisjonsselskap også er valgbare og dekkes av formuleringen registrert eller statsautorisert revisor. Departementet antar derfor at et revisjonsselskap som er godkjent av Kredittilsynet i samsvar med revisorloven § 3-1 annet ledd, jf. § 3-5 kan revidere årsregnskapet til revisjonspliktige på lik linje med registrerte og statsautoriserte revisorer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til lovendringer.