6. Merknader til de enkelte bestemmelser

6.1 Merknader til endringer i regnskapsloven
6.2 Merknader til endringer i visse andre lover

6.1 Merknader til endringer i regnskapsloven

Til § 2-1 opphevelse av tredje ledd fjerde punktum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader under avsnitt 2.2 foran og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 2.2 og tar opp Regjeringens forslag. Forslaget lyder:

«I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-1 tredje ledd fjerde punktum oppheves.»

Til § 2-7 første ledd nr. 4

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader under avsnitt 2.6 foran og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 2.6 foran og tar opp Regjeringens forslag. Forslaget lyder:

«I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)gjøres følgende endring:

§ 2-7 første ledd nr. 4 skal lyde:

4. løpende og avsluttede avtaler som gjelder virksomheten.»

Til § 5-17 tredje ledd nr. 4

Komiteen viser til merknader under avsnitt 3 foran og slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-15 tredje ledd og § 7-36 nytt tredje ledd

Regnskapspliktig som er morselskap i underkonsern (morselskap som selv er datterselskap) kan etter regnskapsloven § 3-7 unnlate å utarbeide konsernregnskap bl.a. på vilkår av at den regnskapspliktiges morselskap utarbeider konsernregnskap som omfatter underkonsernet. Etter regnskapsloven § 7-15 tredje ledd skal regnskapspliktig som med hjemmel i § 3-7 ikke har utarbeidet konsernregnskap, opplyse om firma og forretningskontor for morselskapet. Notekravet er nødvendig etter EØS-regler som svarer til rdir. 83/349/EØF om konsernregnskaper (syvende selskapsrettsdirektiv) art. 7 nr. 2 bokstav c. Etter EØS-regler som svarer til rdir. 78/660/EØF om selskapsregnskaper (fjerde selskapsrettsdirektiv) art. 56 nr. 2 som endret ved syvende selskapsrettsdirektiv, er det et mer omfattende krav om at datterselskap i noter skal opplyse om firma og forretningskontor for det foretak som utarbeider konsernregnskap der datterselskapet inngår i konsolideringen. Det er presisert at kravet også omfatter et eventuelt underkonsernregnskap. Det skal videre opplyses om stedet der konsernregnskap som nevnt kan utleveres dersom det foreligger. I forbindelse med at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vurderer gjennomføringen av regnskapsdirektivene i Norge, har ESA påpekt at notekravet i fjerde selskapsrettsdirektiv art. 56 nr. 2 ikke er fullt ut gjennomført i regnskapsloven. Departementet har i brev 15. mai 2000 til ESA varslet at en vil foreslå å ta inn notekravet i regnskapsloven. Et forslag i samsvar med dette har ikke vært på alminnelig høring. Departementet legger her vekt på at det gjelder en ren EØS-tilpasning av et forholdsvis teknisk krav. Forslaget har vært forelagt Den norske Revisorforening, Kredittilsynet, Justisdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Disse har ikke merknader til forslaget. I høringen av forslag til ny regnskapslov i NOU 1995:30 uttalte Norsk RegnskapsStiftelse og Norges Registrerte Revisorers Forening at en notebestemmelse som bl.a. omfattet gjeldende § 7-15 tredje ledd, burde utgå til fordel for opplysninger registrert i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Departementet viste i Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) s. 231 til at ikke alle de aktuelle opplysningene er registrert i disse registrene. Det er dessuten fastsatt i regnskapsdirektivene at opplysningene skal gis som noter til årsregnskapet. Det er ikke anledning til å unnta små foretak fra notekravet, jf. fjerde selskapsrettsdirektiv art. 44.

Departementet foreslår etter dette en ny bestemmelse i regnskapsloven § 7-15 tredje ledd og § 7-36 nytt tredje ledd om at regnskapspliktig som er datterselskap, skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskap som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen. Det skal videre opplyses hvor en kan få utlevert konsernregnskapene. Departementet legger til grunn at det foreslåtte notekravet også dekker opplysninger som skal gis etter gjeldende § 7-15 tredje ledd, jf. syvende selskapsrettsdirektiv art. 7 nr. 2 bokstav c.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ny bestemmelse i regnskapsloven § 7-15 tredje ledd og § 7-36 nytt tredje ledd.

Til § 9-1 annet ledd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader under kapittel 1 og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kapittel 1 foran og tar opp Regjeringens forslag. Forslaget lyder:

«I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 9-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i § 2-1 første ledd, § 2-3 tredje ledd første punktum, § 2-6 og § 2-7 annet ledd første og tredje punktum.

Til § 9-2 første ledd annet og tredje punktum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader og forslag under kapittel 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kapittel 1 og tar opp Regjeringens forslag. Forslaget lyder:

«I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 9-2 første ledd annet punktum skal lyde:

Frem til 1. januar 2002 kan regnskapspliktige velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i lovens kapittel 2.»

Til § 9-3 sjette ledd

Komiteen viser til merknader under avsnitt 3 og slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2 Merknader til endringer i visse andre lover

Til vinmonopolloven § 10 annet ledd annet punktum

Sammendrag

Endringen innebærer en likestilling mellom registrert og statsautorisert revisor slik at det ikke lenger er krav om at årsregnskapet til revisjonspliktige skal revideres av en statsautorisert revisor. Foretaket står fremdeles fritt til å velge en statsautorisert revisor til å revidere årsregnskapet. Departementet legger til grunn at revisjonsselskap godkjent av Kredittilsynet etter revisorloven også er valgbart. Forslaget er nærmere omtalt i pkt. 5.4.