Helsepersonelloven § 3 første ledd
nr. 3 definerer elever og studenter som yter helsehjelp som helsepersonell.
Helsehjelp er definert i tredje ledd som enhver handling som har
forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende
mål og som utføres av helsepersonell.
Departementet vurderer det nå slik at det oppstår en
sirkeldefinisjon ved at begrepet «helsepersonell» i første
ledd nr. 2 og nr. 3 defineres ved bruk av begrepet «helsehjelp»,
mens «helsehjelp» i tredje ledd defineres ved
bruk av begrepet «helsepersonell». Det uttales
at man vil oppnå bedre logikk i § 3 ved å endre § 3
første ledd nr. 2 og nr. 3 fra «... som yter helsehjelp» til «...
som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd».
I tillegg mener departementet at første ledd nr. 3 om
elever og studenter bør utformes slik at den bare omfatter
dem som i forbindelse med helsefaglig opplæring yter slik
hjelp.
Kravet som nå stilles til journalens innhold, er at opplysninger
om pasienten og helsehjelpen skal være «korrekte
og fullstendige». Departementet er av den oppfatning at
betegnelsen «relevante og nødvendige» er
en bedre avgrensning for hva som må være med i journalen,
og viser til at dette korresponderer med det som framgår
av de særskilte merknadene til bestemmelsen i forarbeidene,
jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-1999), der det står at journalansvarlig
person har ansvar for å fjerne opplysninger fra journalen
på grunn av «irrelevans». Departementet
foreslår ut fra dette en endring i § 40
første ledd første punktum slik at «korrekte
og fullstendige» endres til «relevante og nødvendige».
Departementet foreslår også et tillegg i tredje
ledd slik at hjemmelen for hva det kan gis forskrift om, utvides
til også å omfatte oppbevaring, overdragelse, opphør
og tilintetgjøring av journal.
Bestemmelsen i helsepersonelloven § 43 stiller vilkår
for når journalopplysninger kan slettes, enten etter krav
fra den journalopplysningene gjelder eller av helsepersonells eget
tiltak.
Det vises til at arkivloven § 9 første
ledd bokstav c) stiller opp et forbud mot å kassere offentlig
arkivmateriale uten etter samtykke fra Riksarkivaren eller bestemmelser
gitt i medhold av arkivloven § 12. Dette forbudet
går foran bestemmelser i eller i medhold av andre lover
om kassasjon bortsett fra bestemmelsene i personregisterloven. Arkiv
som befinner seg som journalarkiv på sykehus, fylkeskommunale
tannklinikker, kommunale legesentere, sykehjem osv., faller inn
under arkivlovens bestemmelser om offentlig arkiv. Arkivloven § 18
stiller opp en tilsvarende forbudsregel for ødeleggelse
av privat arkiv, herunder retting og sletting.
Det framholdes at når fylkeslegen mottar klage på avslag
om krav om sletting etter § 43 første
ledd, er det nødvendig at Riksarkivaren har uttalerett
i de tilfellene der fylkeslegen mener at de medisinskfaglige hensynene
bør veie så tungt at sletting av journalopplysninger
må kunne foretas til tross for at det vil være i
strid med arkivloven §§ 9 eller 18. Fylkeslegen
har endelig avgjørelsesmyndighet. Det uttales at det faktum
at Stortinget ved behandling av Ot prp. nr. 13 (1998-1999) støttet
forslaget om at det skal bli enklere å få slettet
opplysninger fra pasientjournal, må tas hensyn til når
fylkeslegen foretar sin vurdering.
Det foreslås endringer i helsepersonelloven i overensstemmelse
med arkivlovens krav ved sletting. Slettingen skal ikke stride mot
bestemmelser i eller i medhold av arkivloven §§ 9
eller 18. Fylkeslegen skal innhente uttalelse fra Riksarkivaren
dersom han mener sletting kan være i strid med disse bestemmelsene.
Bestemmelsen i helsepersonelloven § 46 gir
Kongen hjemmel til å kunne gi forskrift om bruk av elektronisk
journal.
Departementet har under arbeidet med ny forskrift om journal
sett behovet for at det i helsepersonelloven er en uttrykkelig hjemmel
for å kunne føre pasientjournaler elektronisk.
I dag finnes hjemmel for å kunne føre journaler
elektronisk i personopplysningsloven.
Det vises til at det i forslag til lov om helseregistre (jf.
Ot.prp. nr. 5 (1999-2000)) er det også hjemmel for å kunne
føre journal elektronisk. Departementet mener det er både
hensiktsmessig og pedagogisk at hjemmelen går frem av helsepersonelloven,
slik at hjemmelen for å føre elektronisk journal
er lett tilgjengelig for brukere av helsepersonelloven.
Departementet foreslår på denne bakgrunn et
nytt første ledd i bestemmelsen der det framgår
at journaler kan føres elektronisk.
Helsepersonelloven § 48 andre ledd stiller
opp vilkår for rett til autorisasjon.
Departementet foreslår endringer i § 48
slik at i andre ledd bokstav a) som omhandler eksamen, endres ordlyden
fra «avlagt» til «bestått» idet
det viser til at kravet om å ha avlagt eksamen ikke nødvendigvis
vil si at man tilfredsstiller minstekravene til å bestå eksamen.
Videre foreslås bokstav c) som inneholder krav om skriftlig
løfte, opphevet med den konsekvens at bokstavene d) og
e) blir c) og d), mens bokstav e) utgår.
Bestemmelsen i § 53 fastsetter hvem som skal
gi autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning og på hvilket
grunnlag autorisasjon kan nektes.
I andre ledd står at «En søker kan
nektes autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis det
foreligger grunnlag for tilbakekall etter § 57».
Denne formuleringen er etter departementets oppfatning ikke heldig,
da det på det tidspunktet det skal vurderes å gi
autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, ikke er noe å tilbakekalle
etter § 57.
Det framholdes at meningen med bestemmelsen er at dersom de samme
forholdene som kan føre til tilbakekall etter § 57,
foreligger på tidspunktet for søknad om autorisasjon,
lisens og spesialistgodkjenning, kan dette være grunnlag
for å ikke gi autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning.
Det foreslås en endring av andre ledd slik at en søker
skal kunne nektes autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
hvis det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall
etter § 57.
Bestemmelsen i helsepersonelloven § 54 viderefører
aldersgrensen i gjeldende rett for leger og tannleger. Denne er
ved ny helsepersonellov gjort gjeldende for alle grupper autorisert
helsepersonell. Departementet har dermed ikke hjemmel til å gi
forskrifter som gjør unntak fra aldersgrensen på 75 år,
og mener det er nødvendig med en slik hjemmel. Departementet foreslår
med henvisning til Innst. O. nr. 58 (1998-1999) en tilføyelse
i § 54 slik at det framgår at helsepersonell
over 75 år på visse vilkår kan gis lisens
og spesialistgodkjenning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks
H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Einar
Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, slutter seg til departementets forslag om
en tilføyelse slik at det fremgår at helsepersonell
over 75 år likevel kan gis lisens og spesialistgodkjenning.
Bestemmelsen i helsepersonelloven § 68 slår
fast at det skal opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN)
som skal være klageorgan for vedtak truffet etter visse
bestemmelser i helsepersonelloven.
Det vises til at det i apotekloven § 9-1 fastslås
at Kongen kan fastsette at Statens helsepersonellnemnd skal være
klageinstans for vedtak etter kap. 3, 4, 7, 8 og 9 i apotekloven.
I slike saker skal nemnda kalle seg Apotekklagenemnd (AKN).
At HPN også kan opptre som AKN, bør etter departementets
oppfatning framgå av helsepersonellloven § 68,
både i overskriften og i selve lovteksten. Det foreslås
derfor tatt inn i § 68 at HPN for visse typer
vedtak etter apotekloven skal kalle seg Apotekklagenemnd. Departementet
mener videre det bør følge av § 68
andre ledd hvilke bestemmelser etter apotekloven AKN skal være
klageorgan for, slik det gjør for vedtak etter helsepersonelloven.
Disse presiseringene foreslås tatt inn i lovteksten.
Departementet foreslår også at det skal framgå av kapitteloverskriften
at Apotekklagenemnda er omhandlet i kapitlet og foreslår
at kap. 12 får overskriften Statens helsepersonellnemnd
og Apotekklagenemnd.
Ordlyden i § 71 med avgrensning til domstolsprøving
for vedtak om suspensjon, tilbakekall og begrensning utelukker full
prøving for domstolene av følgende saker:
§ 53 om avslag på søknad
om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
§ 56 om advarsel
§ 62 om avslag på søknad
om ny autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning.
Den ulovfestede adgangen til å bringe vedtak inn for
retten er imidlertid til stede også for disse. Domstolen
har da imidlertid ikke adgang til å prøve skjønnet
i forvaltningsavgjørelsen, fordi dette ikke er uttrykkelig
fastslått i loven.
Departementet kan ikke se noen grunn til at de vedtakene som
etter § 71 faller utenfor den fulle prøvingsadgangen
til domstolen, er av en slik karakter at de ikke skal kunne prøves
i sin fulle bredde på lik linje med de vedtakene som etter
vedtatt ordlyd omfattes av § 71.
Det foreslås at domstolene ikke skal kunne prøve forvaltningens
frie skjønn i saker der Apotekklagenemnda har fattet vedtak.
Departementets oppfatning er at det ikke er grunn til å lovfeste
særskilt adgang for retten til å kunne prøve
det frie skjønnet i disse sakene.
Det foreslås at ordlyden i § 71 skal
henvise til de typer av vedtak som § 68 fastslår
at HPN skal være klageorgan for. Overskriften foreslås
endret til «Domstolsprøving».
Departementet er innforstått med at det kan bli stilt
krav om økte ressurser dersom det viser seg at det blir økt
omfang av denne typen saker for domstolene i framtida.
Bestemmelsen i helsepersonelloven § 76 regulerer
virkningene for forskrifter gitt med hjemmel i lover som oppheves
eller endres når helsepersonelloven trer i kraft. Videre
regulerer bestemmelsens andre ledd at de som har autorisasjon/offentlig
godkjenning eller lisens når helsepersonelloven trer i
kraft, beholder denne. I tredje ledd gir den hjemmel for å kunne
gi forskrifter til gjennomføring av loven, herunder overgangsbestemmelser.
Overskriften til § 76 viser til at bestemmelsen handler
om forskrifter. Dette er tilfellet for første og tredje
ledd i bestemmelsen, mens andre ledd har et annet innhold enn resten
av § 76 idet det omhandler helsepersonell som
ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig godkjenning
som helsepersonell eller lisens.
Departementet fremmer forslag om at overskriften i § 76
endres slik at den også dekker det som er omhandlet i andre
ledd, og at det tas inn i bestemmelsen at også spesialistgodkjenning
beholdes ved ikrafttredelse av ny lov.