Lov om foretakspensjon § 2-5 omfatter bestemmelser
om livsforsikringsselskapets plikter. Paragrafens tredje ledd lyder:
«Bestemmelsene i første og annet ledd
gjelder så langt de passer for pensjonskassser.»
Lovdata har pekt på at «pensjonskasser» i
denne bestemmelsen feilaktig er skrevet med tre s"er.
Departementet foreslår å rette § 2-5
tredje ledd i tråd med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 3-2 første
ledd lyder:
«Arbeidstakere i foretaket kan opptas i dets
pensjonsordning. Kredittilsynet kan samtykke i at arbeidstaker i
annet foretak kan opptas som medlem.»
I bestemmelsens første punktum heter det at arbeidstakere
i foretaket kan opptas i foretakets pensjonsordning. Videre heter
det i annet punktum at Kredittilsynet kan samtykke i at arbeidstaker
i annet foretak kan opptas som medlem.
I NOU 1999:32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold
ble en tilsvarende bestemmelse om at Kredittilsynet kan samtykke
i at arbeidstakere i annet foretak kan opptas som medlem foreslått
for innskuddspensjonsordninger. Det vises til utvalgets utkast til § 4-1
første ledd. Denne bestemmelsen ble imidlertid ikke videreført
i proposisjonen, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Det ble i proposisjonen
vist til at bestemmelsen reiser skatterettslige problemstillinger
knyttet til fradragsretten for foretaket, dersom det innbetales
innskudd og opparbeides rettigheter i pensjonsordningen i den perioden
vedkommende yter sin arbeidsinnsats i annet foretak. Det ble for øvrig
vist til at det i reglene om permisjoner vil være tatt
tilstrekkelig hensyn til medlemskap i pensjonsordningen for de arbeidstakere
som midlertidig er ansatt i annet foretak. Det vises til omtalen
på side 68 i proposisjonen.
Departementet viser til at de samme skatterettslige hensyn som
nevnt over vil gjøre seg gjeldende for pensjonsordninger
etter lov om foretakspensjon, og at reglene for innskuddsordninger
og ytelsesordninger bør være like på dette
punktet. Det foreslås derfor at bestemmelsen i lov om foretakspensjon § 3-2
første ledd annet punktum oppheves.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 3-3 første
ledd lyder:
«Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere
i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet følger
av regler i loven her med tilhørende forskrifter. Det kan
fastsettes lavere alder i regelverket.»
Lov om foretakspensjon er utformet med sikte på at et
foretak bare skal ha én pensjonsordning. Lovens § 3-3
første ledd første punktum sier at med visse unntak
skal alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år
være medlem av denne ordningen. Stortinget ba ved behandlingen
av lov om innskuddspensjon Regjeringen om å åpne
for adgang til parallelle innskudds- og ytelsesordninger i samme
foretak. Dette vil innebære at en del av arbeidstakerne
er medlem av en innskuddsordning, mens de øvrige er medlem
av en ytelsesordning.
Etter departementets vurdering gir § 3-3 første ledd
ikke hjemmel til å åpne for såkalte parallelle
ordninger. Departementet anser at det er behov for en mer fullstendig
gjennomgang av medlemskapskriteriene i lov om innskuddspensjon og
lov om foretakspensjon før det kan foreslås nye
lovregler i tråd med Stortingets vedtak. Inntil en slik
gjennomgang er foretatt tar departementet sikte på å fastsette
foreløpige regler i forskrift. Tilsvarende løsning
er lagt til grunn i lov om innskuddspensjon.
På denne bakgrunn foreslår departementet at § 3-3
første ledd endres slik at ordlyden blir den samme som
i lov om innskuddspensjon § 4-2 første
ledd. Unntak kan dermed fastsettes direkte i forskrift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 4-2 første
ledd lyder:
«I regelverket skal det kreves en tjenestetid
i foretaket på minst 30 år, men ikke mer enn 40 år
for å ha rett til fulle pensjonsytelser.»
Lov om foretakspensjon § 4-3 første
ledd lyder:
«Opptjent pensjon skal til enhver tid utgjøre
en så stor del av pensjonsplanens ytelser for medlemmet, som
den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den
tjenestetid som kreves for rett til full pensjon for medlemmet.
Tjenestetiden som kreves er her tiden fra opptak i ordningen fram
til pensjonsalder, men ikke mindre enn tiden som følger
av § 4-2 første ledd.»
Det vises til at bestemmelsene i § 4-2 og § 4-3
i lovforslaget har byttet rekkefølge, jf. kommentarer i særmerknadene
til kapittel 4 i proposisjonen. Omtalen her refererer seg til den
opprinnelige versjonen av lov om foretakspensjon, slik den ble vedtatt
av Stortinget og sanksjonert 24. mars 2000.
Kredittilsynet tar opp spørsmålet om hvordan
bestemmelsen i § 4-2 første ledd skal
forstås i relasjon til begrepet «pensjonsplanens
ytelser for medlemmet», jf. § 4-3 første
ledd første punktum. Etter Kredittilsynets syn må «pensjonsplanens
ytelser for medlemmet» forstås slik at det ved
fastsettelse av opptjent pensjon skal tas utgangspunkt i de ytelser
det enkelte medlem kan oppnå i pensjonsordningen, dersom
vedkommende er medlem helt fram til pensjonsalder. For personer
som ikke vil kunne oppnå kravet til tjenestetid etter § 4-2
første ledd, vil «pensjonsplanens ytelser for
medlemmet» være avkortede pensjonsytelser i forhold
til fulle pensjonsytelser.
Kredittilsynet viser videre til at bestemmelsen i § 4-3
om lineær opptjening ble gitt en annen utforming enn utvalgets
opprinnelige forslag. Etter Kredittilsynets oppfatning medfører
denne omformuleringen at bestemmelsen får utilsiktede virkninger.
Kredittilsynet viser til at passusen «(...), men ikke mindre enn
tiden som følger av § 4-2 første ledd» i § 4-3
første ledd annet punktum fører til at arbeidstakere
som ikke kan oppnå full pensjon etter § 4-2 første
ledd, vil opptjene for lite i forhold til intensjonen med bestemmelsen.
Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at § 4-3
utformes i tråd med utvalgets opprinnelige forslag, jf.
NOU 1998:1.
Departementet viser til at omformuleringen av § 4-3
i forhold til arbeidsgruppens opprinnelige forslag blant annet innebar
at det ble tatt inn en tilføyelse i et nytt annet punktum
som var ment å klargjøre at bestemmelsen i § 4-2
om minste opptjeningstid for rett til full pensjon gjelder. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at den formulering
bestemmelsen har fått er uheldig i relasjon til bestemmelsens
første punktum som definerer hvordan opptjeningen skal
skje og hvor stor pensjon medlemmet har opptjent på ethvert
tidspunkt i opptjeningsperioden. Intensjonen med bestemmelsen i § 4-3
er at medlemmet hvert år skal opptjene en like stor andel
av full pensjon for medlemmer i henhold til pensjonsplanen, som
den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den
tjenestetid som kreves for rett til full pensjon (det lineære
opptjeningsprinsipp). Tjenestetiden som kreves for rett til full
pensjon er tiden fra opptak i ordningen fram til pensjonsalder,
men ikke mindre enn minstekravet til opptjeningstid for rett til
full pensjon som følger av § 4-2 første
ledd. Departementet foreslår enkelte presiseringer i lovteksten
for å klargjøre ovennevnte forhold.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Finansdepartementet viser til at hovedregelen ved medregning
er at tjenestetiden skal avkortes forholdsmessig dersom premiereserven
knyttet til opptjeningstiden i gammel ordning ikke er tilstrekkelig
til å gi tilsvarende tjenestetid i ny ordning. Fradraget
i pensjonsytelsene skal settes lik pensjonsytelsene fra den tidligere
ordningen, men ikke mer enn de ytelser i den nye ordningen som tilsvarer
den tidligere tjenestetid. I de tilfeller premiereserven overstiger
den tjenestetid som kan godskrives, skal overskytende midler, herunder
midler knyttet til rett til ytelser som ikke kan videreføres
i pensjonsordningen, sikres ved fripolise, jf. § 4-13.
Etter departementets oppfatning må slik avkorting i tjenestetid
skje i forhold til premiereservens størrelse. Departementet
anser at det vil være hensiktsmessig å presisere
dette i bestemmelsen og slutter seg på denne bakgrunn til
Kredittilsynets forslag til endring av lovens § 4-12
første ledd tredje punktum.
Finansdepartementet viser til at § 4-12 tredje
ledd kom inn etter ønske fra finanskomiteen om å åpne
for bruk av en enklere beregningsregel for beregning av tjenestetid
og avkorting av ytelser ved medregning. Forenklingen innebærer
at et medlem som ved flytting får med seg en premiereserve
som ikke er tilstrekkelig til å oppnå tjenestetiden
fra gammel ordning, likevel kan få godskrevet tidligere
tjenestetid fullt ut i den nye pensjonsordningen. Forenklingen innebærer
videre at fradraget i ytelser ved medregning kan settes lik ytelsene
i den forrige ordningen, selv om premiereserven ikke er tilstrekkelig
til å sikre ytelsene i den nye ordningen.
I de tilfeller premiereserven overstiger det som er nødvendig
premiereserve etter den nye ordningen, vil imidlertid arbeidstakere
kunne tape rettigheter ved medregning dersom forenklingsregelen
benyttes.
Finansdepartementet viser i denne forbindelse til følgende
uttalelse fra flertallet i finanskomiteen i innstillingen til lov
om foretakspensjon, jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) vedrørende
bakgrunnen for forslaget til en forenklet regel ved medregning:
«Flertallet viser (...) til at (...) § 4-12
vil kunne innebære store administrative kostnader i forhold
til de som regel marginale overskudd som sikres gjennom fripolise.»
Etter departementets oppfatning vil de overskudd som genereres
i mange tilfeller kunne være betydelige og medføre
at arbeidstakere kan tape forholdsvis store rettigheter ved medregning
etter forenklingsregelen. Departementet legger til grunn at dette
neppe har vært tilsiktet fra finanskomiteens side. Departementet
viser til at det i lov om foretakspensjon gjennomgående
er lagt stor vekt på å forhindre at arbeidstakere
skal tape rett til opptjent pensjon.
Av loven § 4-11 tredje ledd første
punktum følger det at det i regelverket for en pensjonsordning
skal fastsettes som vilkår for medregning at midler knyttet til
pensjon opptjent på grunnlag av tidligere tjenestetid i
annet foretak blir overført til pensjonsordningen. Videre
følger det av § 4-13 tredje punktum at
det ikke skal foretas medregning av tidligere rettigheter dersom
et medlem ikke samtykker til slik overføring av premiereserve.
Etter departementets oppfatning kan disse bestemmelsene bidra til å forhindre
utilsiktede virkninger av forenklingsregelen i § 4-12
tredje ledd, ved at medlemmer som ser at de vil tape rettigheter ved
medregning, velger å ikke gi sitt samtykke til overføring
av premiereserve slik at medregning ikke kan gjennomføres.
Imidlertid kan det etter departementets oppfatning ikke forventes
at det enkelte medlem har så god innsikt i disse problemstillingene
at en gjennom dette sikrer at medlemmer ikke taper rett til opptjent
pensjon. Medlemmet er neppe automatisk sikret å få tilstrekkelig
informasjon til å kunne avgjøre hvorvidt medregning
av tidligere rettigheter vil være til gunst for vedkommende
eller ikke.
Departementet finner grunn til å påpeke at
den foreslåtte endringen kan medføre at forenklingsregelen
i § 4-12 tredje ledd ikke lenger vil være
like anvendelig, fordi det etter endringen likevel må foretas beregninger
av ytelser ved medregning av tidligere tjenestetid etter hovedregelen
i lov om foretakspensjon § 4-12 annet ledd. Etter
departementets syn bør imidlertid hensynet til at forsikringstakere
ikke skal tape rett til allerede opptjente rettigheter veie tyngst
i denne vurderingen.
I lys av dette foreslår departementet at det gjøres endringer
i lovens § 4-12 som foreslått av Kredittilsynet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 5-7 første
ledd lyder:
«Pensjonsytelsene skal fastsettes slik at de
samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd
for hvert medlem ikke vil overstige:
a) 100 prosent av medlemmets lønn
inntil 6 G, og
b) 70 pst. av den del av medlemmets lønn som ligger mellom
6 G og 12 G, og
c) 0 pst. av den del av medlemmets lønn som overstiger
12 G.»
Lovdata har pekt på at ordet «prosent» er
skrevet på to ulike måter i bestemmelsen.
Departementet foreslår å endre § 5-7
bokstav b og c slik at skrivemåten «prosent» benyttes.
Dette er i tråd med hvordan ordet er skrevet andre steder
i loven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Finansdepartementet viser til at hovedregelen etter § 7-2
annet ledd er at ektefellepensjon skal løpe til ektefelles
død. I regelverket kan det likevel fastsettes at ektefellepensjon
skal være opphørende, men den skal uansett løpe
i minst 10 år. Dersom det utbetales barnepensjon til barn
som den etterlatte faktisk forsørger skal utbetalingstiden
imidlertid forlenges. Departementet slutter seg til Kredittilsynets
vurdering av at lovgivers intensjon ikke kan ha vært at
ektefellepensjon skal fortsette å løpe etter barnet
er 21 år, selv om barnet er uført. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å endre § 7-2
annet ledd som foreslått av Kredittilsynet. Departementet
viser til at det bør framgå av bestemmelsen at
ektefellepensjon som er fastsatt med opphørende virkning,
men som fortsetter å løpe utover opphørstidspunktet
fordi det utbetales barnepensjon, opphører senest på opphørstidspunktet
for barnepensjon etter § 7-1 annet ledd, det vil
si senest når barnet fyller 21 år. Etter departementets
oppfatning løses dette enklest ved å ta inn en
henvisning til § 7-1 annet ledd første
punktum i den nevnte lovbestemmelsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I lov om foretakspensjon § 8-6 annet ledd heter det:
«Vedtektene for en pensjonskasse kan fastsette
at en del av overskuddet etter § 8-1 i lov om
forsikringsvirksomhet av 10. juni 1998 nr. 39, skal tilbakeholdes i
pensjonskassen».
Kredittilsynet viser til at årstallet i angivelsen av lov
om forsikringsvirksomhet uriktig er satt til 1998.
Korrekt henvisning i lov om foretakspensjon § 8-6 annet
ledd skal være til lov om forsikringsvirksomhet av 10.
juni 1988 nr. 39, og departementet foreslår å endre
bestemmelsen i tråd med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.