I proposisjonen kap. 3 drøftes forholdet mellom straffegjennomføring
og bestemmelser i menneskerettighetskonvensjoner som gjelder forbud
mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling, forbud
mot tvangsarbeid, retten til en rettferdig rettergang, beskyttelsen
av privatlivet, tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, ytringsfriheten,
forsamlings- og foreningsfriheten og beskyttelsen av eiendomsretten.
Også forholdet til Barnekonvensjonen omtales. Det økende
fokus på menneskeretter har bidratt til at departementet
foreslår enkelte løsninger som avviker fra gjeldende
fengselslov.
Komiteen viser til at etter vedtakelsen
av menneskerettsloven av 21. mai 1999, er nå Europarådets konvensjon
om beskyttelse av menneskerettighetene (EMK) og FNs internasjonale
konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) en del av vårt
lovverk. Komiteen har merket seg at siden disse konvensjonene
skal ha forrang foran nasjonal lov, er de tatt hensyn til i forhold
til hvordan loven om straffegjennomføring kan utformes. Komiteen støtter
at det legges vekt på menneskerettighetene, og understreker
at det er særlig viktig når man lager en ny lov
som regulerer offentlige myndigheters tvangsbruk overfor borgerne. Komiteen er
derfor fornøyd med at vektleggingen av menneskerettigheter
har vært avgjørende ved utformingen av noen av
lovens bestemmelser.