Stiftelser registreres i dag i tre forskjellige registre: I fylkesmennenes
registre over stiftelser, i Enhetsregisteret og i Foretaksregisteret.
Fylkesmennenes stiftelsesregistre omfatter stiftelser med en
forvaltningskapital på 50 000 kroner eller mer.
Disse stiftelsene skal også registreres i Enhetsregisteret.
Næringsdrivende stiftelser skal dessuten registreres i
Foretaksregisteret.
Utvalget mener at det bør opprettes et sentralt stiftelsesregister,
som skal være tilknyttet Enhetsregisteret. Både
publisitetshensyn, kontrollhensyn, hensynet til notoritet, hensynet
til legitimasjon utad og firmabeskyttelse tilsier at man har en
offentlig registreringsordning.
Utvalget legger opp til at næringsdrivende stiftelser
fortsatt skal være registrert i Foretaksregisteret. Andre
stiftelser skal være registrert i Enhetsregisteret foruten
det nye Stiftelsesregisteret. Det skal bare være nødvendig å fylle
ut en blankett ved registrerings- og endringsmeldinger for stiftelser,
og denne behøver bare å sendes til Stiftelsestilsynet.
De fleste høringsinstanser støtter utvalgets
forslag på dette punkt.
Departementet er enig i at det bør opprettes et sentralt
register for alle stiftelser og som føres av Stiftelsestilsynet.
Opprettelsen av et sentralt register for stiftelser vil ikke
fjerne dagens ordning med et «to- og tresporet» system
for registrering. Departementet legger betydelig vekt på at
registreringen i disse registrene blir samordnet. Dette krever rutiner
som sørger for at registrering av en opplysning i ett register,
også fanges opp og blir registrert på samme måte
i andre relevante registre. Videre krever det at vedtak som er truffet
i forhold til ett register, får virkning også i
forhold til andre registre. Departementet ser det også som
avgjørende at publikum kan forholde seg til en enhet, og
at alle opplysninger som skal meldes til de ulike registre, kan meldes
ett sted på en felles blankett.
Enkelte av høringsinstansene går inn for at
Stiftelsesregisteret legges til Brønnøysundregistrene.
Som nevnt ovenfor, er departementet av den oppfatning at Stiftelsesregisteret
bør føres av Stiftelsestilsynet. Hvor Stiftelsestilsynet
skal legges, har imidlertid departementet ikke tatt endelig stilling
til, men det er departementets forutsetning at det må være
en nær tilknytning mellom de tre registrene.
Departementet går inn for at stiftelsene bør
finansiere driften av Stiftelsestilsynet helt eller delvis gjennom
gebyrer for registrering. Det legges opp til et prinsipp om høyere
gebyrsats for første gangs registrering og en lavere gebyrsats
for andre meldinger. Departementet vil komme tilbake med et forslag
til nærmere regler om gebyrenes størrelse i forbindelse med
at det tas stilling til Stiftelsestilsynets plassering og budsjett.
Komiteen viser til at det i dag er
tre måter stiftelser blir registrert på, gjennom
Foretaksregisteret, Enhetsregisteret eller i fylkesmennenes register
over stiftelser. Komiteen har merket seg at det er
lagt opp til at registreringen skal skje samordnet i så stor grad
som mulig, og at det er laget en fellesblankett som kan brukes til
registrering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at
forslaget om opprettelse av et sentralt stiftelsesregister bare
i begrenset grad vil medføre noen forenkling i forhold
til dagens system. Den nåværende «to-
og tresporede» ordning vil ikke forsvinne, og ifølge
proposisjonen vil næringsdrivende stiftelser fortsatt bli
registrert i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og i Stiftelsesregisteret,
mens alminnelige stiftelser skal registreres i de to sistnevnte
registrene. Flertallet ser at det er mulig at man
kan oppnå en forenklingsgevinst ved opprettelsen
av et felles register, men mener at det ikke er rimelig å belaste
stiftelsene med uoversiktlige kostnader til dette i form av gebyrer for
registrering. Flertallet viser til at det er mange små stiftelser
i Norge. Kostnadene ved gebyrer vil kunne bli tyngende for disse
stiftelsene, samtidig som stiftelsenes evne til å tilgodese
allmennyttige formål vil bli redusert.
Flertallet mener at med dagens teknologi vil fylkesmennene
kunne bruke og ha tilgang til et felles register, uten at det må opprettes
et eget og kostnadskrevende byråkrati i den sammenheng.
Alle kostnader som forutsettes dekket av stiftelsene vil måtte forventes å redusere
stiftelsenes evne til å tilgodese sitt allmennyttige formål.
Disse kostnadene vil kunne bli svært tyngende, særlig
for de mindre, ofte lokale stiftelsene. I stedet bør tilsynet
og registeret, som i dag, være statlig finansiert, noe
som vil holde kostnadene nede, samtidig som det representerer et
positivt bidrag fra staten overfor stiftelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet viser til sine merknader vedrørende
organiseringen av det offentliges tilsyn med stiftelser, og ber
departementet komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet
for gebyrer for registrering av stiftelser. Eventuelle gebyrer må under
ingen omstendigheter overstige de reelle utgiftene med ordningen.