Det er berre Kongen i statsråd som har rett til å utnemne
dommarar. Justisdepartementet står for den tekniske sida
ved sakshandsaminga.
Med unntak av søknader til dommarstillingar i Høgsterett
og konstitusjonar som varar under eitt år, får
Det rådgivende organ for dommerutnevnelser alle søknader
til vurdering. Organet har tre medlemer som vert nemnde opp av departementet
etter forslag frå høvesvis Den norske Dommerforening,
Den Norske Advokatforening og Norges Juristforbund. Organet hentar
inn uttaler frå referansepersonar og gjev ei rettleiande
tilråding til Justisdepartementet. Tilrådinga
er ikkje offentleg. Vurderinga i departementet skjer parallelt med
denne handsaminga. Det vert lagt vesentleg vekt på domstolane
si vurdering av søkjarane.
Når det gjeld utnemning av høgsterettsdommarar, vert
det ikkje henta inn tilråding frå Det rådgivende organ.
Justitiarius i Høgsterett gjev ei munnleg uttale til justisministeren
etter samråd med dei andre dommarane i Høgsterett.
Domstolloven set opp nokre krav som dommarar må oppfylle,
m.a. om norsk statsborgarskap og ein viss minstealder.
I Noreg har det tradisjonelt vore eit grunnleggjande krav til
dommarrekrutteringa at dommarkorpset skal spegle ein breiast mogleg
juridisk yrkesmessig bakgrunn. Det er òg brei semje om
at det må stillast særlege krav til dommarane
sin personlege integritet. Talet på kvinner i dommarkorpset
har auka jamnt og er i dag på ca. 22 pst. Talet på advokatar
blant nyutnemnde dommarar har gått monaleg opp på 1990-tallet.
I dei landa det er mest naturleg å samanlikne seg med,
dominerer utnemningsordningar der statsleiaren står for
utnemninga etter ei eller anna form for forslag eller innstilling
frå eit breitt samansett organ. Desse organa kan grovt
sett delast i to kategoriar; dei meir frittståande, uavhengige
organa - ofte med sterkt innslag av dommarar, og organ som representerer
samfunnet, der òg den utøvande makt tek del.
I proposisjonen pkt. 8.4 vert utnemningsordningar i Norden og
nokre andre land gjennomgått.
Ein samrøystes Domstolkommisjon har foreslått etablert
eit breitt samansett innstillingsorgan med sju medlemer; to medlemer
som ålmenta sine representantar, tre dommarar og to juristar
utanfor domstolane med brei kontaktflate. Kommisjonen foreslår
at ålmenta sine representantar blir valde av Stortinget, medan
dommarrepresentantane og dei to juristrepresentantane vert oppnemnde
av Kongen i statsråd. Funksjonsperioden er fire år,
med mogleg gjenoppnemning for éin periode. Sekretariatsfunksjonen
vert lagt til den sentrale domstoladministrasjonen. Fleirtalet i
kommisjonen går inn for at styret i domstoladministrasjonen òg
skal vere innstillingsråd.
Regjeringa vel fritt mellom dei innstilte, men skal òg
ha høve til å gå utover krinsen av innstilte
dersom saka først vert sendt attende til innstillingsorganet med
oppmoding om at organet gjev ei vurdering av den aktuelle søkjaren.
Dersom denne søkjaren framleis ikkje vert innstilt, skal
regjeringa likevel kunne utnemne vedkomande. Innstillingsorganet
skal innstille tre søkjarar dersom det er tre kvalifiserte.
Domstolkommisjonen har òg foreslått at innsynsretten
vert gjort noko meir omfattande enn det som følgjer av
dagens reglar, ved at den utvida søkjarlista vert offentleg,
og ved at innstillingsorganet si innstilling, men ikkje grunngjeving,
vert offentleg tilgjengeleg.
Innstillingsorganet sitt ansvarsområde bør òg
omfatte høgsterettsdommarar, men Høgsterett bør
framleis gje uttale før utnemning av slike dommarar. Stillinga
som justitiarius i Høgsterett bør falle utanfor innstillingsorganet
sitt ansvarsområde.
Etter Domstolkommisjonen si vurdering er det ikkje turvande med
ei endring av Grunnloven for å gjennomføre forslaget.
Kommisjonen har likevel utarbeidd ei skisse til endring av Grunnloven § 21
i tilfelle dei politiske styresmaktene har ei anna meining om dette.
Det er brei oppslutning blant høyringsinstansane om
forslaga frå Domstolkommisjonen. Nokre høyringsinstansar
er likevel skeptiske til forslaget frå fleirtalet om å kombinere
styreverva i ein ny sentral domstoladministrasjon med deltaking
i innstillingsorganet. Den Norske Advokatforening meiner det bør vurderast å innføre
særlege reglar for utnemning av alle høgsterettsdommarane,
medan Høgsterett har gitt tilslutning til forslaget frå Domstolkommisjonen.
Justisdepartementet held fram at utnemningar av dommarar bør
skje på bakgrunn av ønskje om ein demokratisk
utnemningsprosess, omsynet til uavhengige domstolar, omsynet til
fagleg kvalitet og personlege eigenskapar, omsynet til tilliten
til domstolane og omsynet til tillit hjå potensielle søkjarar.
Moglege løysingsalternativ for dommarutnemningar kan
vere: vidareføring av dagens ordning, Stortinget eller
eit frittståande organ står for utnemninga, det
vert etablert eit tilsettingsorgan etter tenestemannsloven
sitt system der tillitsmannsapparatet har ei sentral stilling, eller
ei ordning med eit frittståande innstillingsråd
og utnemning i statsråd.
Justisdepartementet er einig i at det vert etablert eit nytt
Innstillingsråd for dommarar. Kompetansen til å utnemne
dommarar skal framleis liggje hjå Kongen i statsråd,
etter at sakene er undergitt ei svært avgrensa prøving
i Justisdepartementet.
Det er naturleg å lovfeste hovudprinsippa for ei slik
nyordning. Kongen kan gje føresegner om dei meir detaljerte
sakshandsamingsreglane. Sekretariatet bør vere ein del
av den sentrale domstoladministrasjonen, men òg medlemene
i Innstillingsrådet skal delta i arbeidet med førebuinga
av sakene.
Justisdepartementet er einig i at Innstillingsrådet skal
ha sju medlemer, der fem er juristar. Departementet ser det òg
som ønskjeleg at rådet har tre dommarrepresentantar,
men ikkje nødvendigvis frå alle tre rettsinstansar.
Fleirtalet i Domstolkommisjonen ønskjer at dei to juristmedlemene
båe skal vere advokatar, medan mindretalet ønskjer
at dei skal vere frå høvesvis privat og offentleg
sektor. Justisdepartementet er einig med mindretalet.
I motsetning til utvalet meiner Justisdepartementet at Kongen
i statsråd på fritt grunnlag bør oppnemne
alle medlemer i Innstillingsrådet. Departementet er ikkje
samd med fleirtalet i kommisjonen som vil at styret for domstoladministrasjonen òg
skal vere innstillingsråd. Oppnemningsperioden vert sett
til fire år. Det kan vere aktuelt å motta forslag
frå domstolane, Den norske Dommerforeningen eller andre
organisasjonar som organiserer dei aktuelle yrkesgruppene.
Kongen i statsråd kan trekkje attende ei oppnemning
dersom vedkomande medlem ikkje er i stand til eller villig til å utføre
vervet på ein forsvarleg måte. Dette prinsippet
vert lovfesta.
I forslaget frå Domstolkommisjonen er ikkje domstolleiar
tillagt nokon annan rolle enn å gje ei skriftleg uttale.
Ei rekkje domstolleiarar har i sine høyringsuttaler understreka
verdien av at dei får delta aktivt i samband med intervju
mv., og Justisdepartementet er einig i dette.
Departementet sluttar seg til forslaget til prinsipp for sakshandsaminga,
inkludert framgangsmåten der regjeringa vurderer å utnemne
ein annan søkjar enn dei innstilte.
Justisdepartementet viser til at lov om offentleg innsyn nyleg
er endra slik at ein kan unnta opplysningar om ein søkjar
frå offentleg innsyn dersom søkjaren sjølv
ber om det. Departementet er elles einig i at namn og rangering
av søkjarane som blir innstilte skal vere offentleg tilgjengeleg,
men ikkje Innstillingsrådet si grunngjeving.
Domstolkommisjonen har foreslått at Innstillingsrådet
skal gje innstilling i utnemningssaker og i dei fleste saker om
lengre konstitusjonar og fatte endeleg avgjerd om kortare konstitusjonar
og konstitusjonar som kjem i tillegg til fast dommarstilling. Nokre
høyringsinstansar ottast for om Innstillingsrådet
vil vere i stand til raskt nok å handsame dei kortare konstitusjonane.
Justisdepartementet viser til at dei heilt kortvarige dommarkonstitusjonane
i dag vert handsama av fylkesmennene etter oppmoding frå domstolleiaren.
I framtida bør slike avgjerder treffast av domstolleiaren sjølv.
Innstillingsrådet sitt ansvarsområde skal òg
omfatte stillingar som dommar i Høgsterett (unntatt konstitusjonar).
Når det gjeld stillinga som justitiarius i Høgsterett,
bør regjeringa stå noko friare enn i høve
til andre dommarutnemningar. Det er derfor ikkje naturleg at denne
stillinga vert handsama av Innstillingsrådet.
Departementet meiner at dei foreslåtte avgrensingane
i Kongen si frie utnemning av dommarar ikkje kjem i konflikt med
Grunnlova § 21.
Reelle meirutgifter ved etableringa av den nye ordninga for dommarutnemningar
vil vere ca. kr 500 000 pr. år.
Komiteen er samd i at det vert etablert
eit nytt Innstillingsråd for dommarar. Kompetansen til å nemne
opp dommarar skal liggje til Kongen i statsråd, etter at
sakene er gitt ei avgrensa prøving i Justisdepartementet. Komiteen ser
det som naturleg at det er grunn til å lovfeste hovudprinsippa
for ei slik nyordning. Kongen kan gje føresegner om dei
meir detaljerte sakshandsamingsreglane. Sekretariatet skal vere ein
del av den nye domstoladministrasjonen, der også medlemene
i Innstillingsrådet skal delta i arbeidet med førebuinga
av sakene.
Komiteen er vidare samd i at rådet skal
ha sju medlemer, der fem er juristar. Lengda på oppnemningsperioden
bør vere fire år. Komiteen er samd med
Domstolkommisjonen og Regjeringa i at Innstillingsrådet
skal ha tre funksjonar: Innstilling i utnemningssaker og i dei fleste
saker om konstitusjon lenger enn eit år, endeleg avgjerd
i konstitusjonar inntil eit år, samt alle konstitusjonar
som vert gjeve i tillegg til fast dommarstilling. Kortvarige dommarkonstitusjonar vert å avgjere
av domstolleiaren i tråd med departementet sitt syn.
Komiteen ser det som rett at ansvarsområdet for
Innstillingsrådet òg skal omfatte stillingar som dommar
i Høgsterett, men ikkje konstitusjonar. Høgsterett
skal ha rett til å uttale seg før oppnemning,
men etter at Innstillingsrådet si innstilling er gjort
kjent for dei.
Komiteen er vidare samd med Regjeringa i at når
det gjeld stillinga som justitiarius i Høgsterett, skal
ein kunne stå friare enn i høve til andre dommarutnemningar,
og det er difor ikkje naturleg at denne stillinga vert handsama
av Innstillingsrådet.
Komiteen har merka seg at Justisdepartementet meiner
at dei føreslegne avgrensingane i Kongen sitt frie val
av dommarar ikkje vil kome i konflikt med Grunnlova § 21.
Fleirtalet i komiteen, alle unntatt
medlemen frå Framstegspartiet og representanten Jørn
L. Stang, er samd i at det er Kongen i statsråd som på fritt grunnlag
nemner opp alle medlemene til Innstillingsrådet.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Jørn L. Stang mener at innstillingsutvalget
bør oppnevnes etter de samme prinsipper som legges til
grunn for oppnevnelsen av styret for domstoladministrasjonen, hvilket
vil si at 3 dommere utnevnes av Høyesterett, 2 jurister
av regjeringen og de 2 øvrige representantene i utvalget oppnevnes
av Stortinget. Disse medlemmer er imidlertid enig
med departementet i at Innstilingsrådet og styret for domstoladministrasjonen
bør være to forskjellige organer.
Disse medlemmer fremmer forslag til endring i
domstolloven § 55 a i tråd med
dette.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
under pkt. 6.