Jeg viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim
og Leif Helge Kongshaug om å gjøre endringer i
merverdiavgiftsloven § 30.
Representantene Sponheim og Kongshaug mener det er lite hensiktsmessig
for mindre virksomheter med lav omsetning å sende inn omsetningsoppgave annen
hver måned. Forslagsstillerne viser til at næringsdrivende
innen jord- og skogbruk mv. allerede leverer årsoppgave.
Siden rutinger rundt innkreving er utviklet hevdes det at det bør
være en enkel oppgave å utvide årsoppgave
til å gjelde alle næringsdrivende med årsomsetning
under en viss sum, for eksempel 1 million kroner. Forslagsstillerne
viser til at i Sverige kan bedrifter som har skattepliktig omsetning
på mindre enn 1 million svenske kroner innberette moms
en gang per år. Forslagsstillerne mener dette systemet
på en enkel måte kan innføres i Norge.
Innledningsvis vil jeg fremholde at jeg ser positivt på forslag
som har til sikte å forenkle regelverket for små og
mellomstore bedrifter. Jeg er også enig med forslagsstillerne
i at innføring av årsoppgave vil kunne medføre
lettelser for de mindre virksomhetene. Forslaget om innføring
av årsoppgave for mindre virksomheter må imidlertid
vurderes i lys av hvilke ulemper det kan medføre. Forslaget
nødvendiggjør en lovendring og det berører
en rekke næringsdrivende. Jeg finner det ikke riktig å vedta
innføring et slikt system uten at dette er utredet
skikkelig og at forslaget på vanlig måte sendes
på ordinær høring slik at berørte
virksomheter får anledning til å uttale seg om
spørsmålet. Jeg vil nedenfor framheve en del argumenter som
støtter at et slikt forslag bør utredes nærmere.
Et forhold er at særregler for en gruppe næringsdrivende
kan virke kompliserende på regelverket Dette gjelder blant
annet med hensyn til hvem som er omfattet av en slik ordning og
hvordan en grense skal beregnes, for eksempel ved svingende omsetning. Innføring
av årsoppgave vil også kunne øke risikoen for
mislighold av avgiftskravene. Jeg viser her til at dersom årsoppgaveplikten
for næringsdrivende med liten omsetning skal følge
de frister som gjelder for næringsdrivende innen jordbruk
og skogbruk, så er innbetalingsfristen 3 måneder
og 10 dager etter kalenderårets utløp. Det vil
si at innbetaling skal skje 10. april året etter
omsetningen har funnet sted. Det kan bety at den næringsdrivende
har mottatt salgssummen som er inkludert merverdiavgift fra kjøper
i januar et år. Først 10. april året
etter skal merverdiavgiften innbetales videre til statskassen. Tilsvarende kan
en næringsdrivende som hovedregel ikke trekke fra inngående
avgift på sine innkjøp med merverdiavgift før
oppgavefristen er gått ut. Dersom inngående avgift
overstiger utgående avgift vil det overskytende beløp
kun bli utbetalt en gang i året. Dette vil eksempelvis
kunne gjelde bedrifter i en etableringsfase som har store investeringer
i startfasen.
Årsoppgave vil medføre at det går
lengre tid før innkrevingsmyndighetene får kunnskap
om en avgiftspliktigs eventuelle sviktende betalingsevne. Den avgiftspliktiges
bo kan bli tappet i denne perioden og samtidig løper fristen
for omstøtelse av den avgiftspliktiges disposisjoner i
tilfelle vedkommende går konkurs.
Finansdepartementet har forelagt forslaget i Dokument 8:99 for
Skattedirektoratet for raske merknader. Skattedirektoratet har i
brev av 4. mai 2001 som utgangspunkt stilt seg positivt
til forslaget og pekt på at det kan medføre administrative
fordeler både for de avgiftspliktige og for avgiftsetaten.
Når det gjelder eventuell iverksettelse av ordningen 1. juli
2001 har Skattedirektoratet imidlertid pekt på enkelte
problemer. Skattedirektoratet har lagt til grunn at ca. 160 000
enheter samlet vil bli årsoppgavepliktige. Oppgaveplikten
må endres for hver enkelt av de enhetene som allerede er
registrert i avgiftsmanntallet. For de nye enhetene vil det bli
nødvendig å innhente tilleggsinformasjon med hensyn
til omsetningens størrelse. Implementeringen av nytt datateknisk
system og det ekstra arbeidet som merverdiavgiftsreformen medfører
gjør det vanskelig å få foretatt en så vidt vidtgående
endring manuelt. En overgangsordning for å lette situasjonen
vil imidlertid også nødvendiggjøre datatekniske
tilpasninger. Det er usikkert om dette kan være klart til
1. juli 2001. Skattedirektoratet har også tatt
opp at innføring av årsoppgave nødvendiggjør
administrative ordninger som ivaretar en ujevn årssyklus
ved fylkesskattekontorene og som gjør etaten i stand til å ta
unna det store antall saker som vil komme samtidig. Skattedirektoratet
anser at tidspunktet for ikrafttredelse av ordningen med årsoppgave
bør utredes nærmere. Uavhengig av iverksettelsestidspunktet
anser Skattedirektoratet videre at det vil være nødvendig
med en utfyllende forskrift om gjennomføring og avgrensing
av ordningen.
I forslaget er det vist til at i Sverige kan bedrifter som har
en skattepliktig omsetning på mindre enn 1 million svenske
kroner innberette moms en gang i året. Det svenske systemet
er imidlertid ikke problemfritt. Jeg er kjent med at den svenske
ordningen benyttes til organisert kriminalitet i form av momsbedragerier,
såkalte momskaruseller. Bedrageriene kan bestå i
at transaksjoner gjentas igjen og igjen med de samme varene. I en
rapport fra det svenske Riksskatteverket (RSV Rapport 2000:8 «Kontroll
av karuselhandel innom momsområdet») antas at
momsbedragerier, inkludert de tilfeller hvor det skjer misbruk av
ordningen med årsoppgave, hittil kan beregnes å ha
kostet den svenske staten over en milliard kroner. Ordningen med årsoppgave
for mindre næringsdrivende er med på å vanskeliggjøre
situasjonen. Transaksjonene i karusellhandel foregår gjerne
mellom selskap med årsoppgave og selskap med terminoppgave.
Foregår salg fra selskap med årsoppgave til selskap
med terminoppgave vil selskapet med terminoppgave straks sende inn
avgiftsoppgave. Avgiftsmyndighetene vil innen kort tid foreta tilbakebetaling
til dette selskapet. Selskapet med årsoppgave har ikke
plikt til å innbetale den korresponderende avgiften på lang
tid. I mellomtiden er dette selskapet vanligvis forsvunnet.
Fordi innføring av årsoppgave vil berøre
mange næringsdrivende og som nevnt over har en rekke forskjellige
effekter anser jeg det påkrevet med en grundig vurdering
av konsekvensene før det tas nærmere stilling
til forslaget. Slik saken står i dag, er den ikke tilstrekkelig
godt belyst.
Jeg er imidlertid positiv til intensjonene i forslaget og har
allerede til vurdering de ulike sider ved innføring av årsoppgave.
Målet er å få frem et vel fundert beslutningsgrunnlag
slik at dette kan sendes på alminnelig høring
på vanlig måte. Mitt siktemål er at dette skal
kunne skje raskt slik at et forslag hvor siktemålet er
forenkling for små mellomstore bedrifter kan sendes på høring
i løpet av høsten.