De økonomiske og administrative konsekvensene av foreslåtte
endringer i lov om foretakspensjon og i innskuddspensjonsloven anses
hovedsakelig å være knyttet til bestemmelsene
om at et foretak kan opprette parallelle pensjonsordninger, samt
til endringer i bestemmelsene om innskudds- og premiefond.
Parallelle ordninger innebærer at foretaket må fastsette
og vedlikeholde to regelverk, og til enhver tid forholde seg til
to sett av lov- og forskriftsbestemmelser. De må videre
vurdere de to settene av regelverk opp mot hverandre, jf. den foreslåtte
bestemmelsen i lov om foretakspensjon i § 2-9
annet ledd.
For forsikringsselskapene vil foretakenes adgang til å opprette
parallelle ordninger ha betydning for risikoen blant de forsikrede.
Uavhengig av hvor stor utbredelse parallelle pensjonsordninger
vil få, vil adgangen til å opprette slike ordninger
innebære at reglene i lover og forskrifter blir mer komplekse.
For myndighetene som utvikler og vedlikeholder reglene, vil dette
kunne medføre noe økt ressursbruk. Dersom ordningene
skulle få noe omfang, vil dette også gjelde for
Kredittilsynet i egenskap av tilsynsmyndighet. Kredittilsynets utgifter
utlignes imidlertid på tilsynsenhetene.
Hvis adgangen til å ha parallelle ordninger fører til økt
utbredelse av skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger, vil det
gi økt provenytap for staten. Det er imidlertid ikke holdepunkter
for å si om omfanget vil øke av noen betydning
på bakgrunn av en slik adgang.
Departementet legger til grunn at størrelsen på foretakenes
gjennomsnittlige premiefond vil bli lavere når den maksimale
grensen for premiefondet reduseres. Foretakets økte anledning
til å tilbakeføre midler virker tilsvarende. Den økonomiske
virkningen for foretakene av dette forslaget er ikke entydig. På den ene
siden reduserer forslaget størrelsen på den kapital foretaket
har bundet i øremerkede fond, noe som gir bedre muligheter
til å utnytte samlet kapital effektivt. På den
annen side er det skattemessig gunstig å ha midler i premiefondet,
og en lavere maksimalgrense reduserer isolert sett denne fordelen.
For institusjoner som tilbyr ytelsesbasert foretakspensjon med
investeringsvalg, kan reduserte premiefond for en bestemt sammensetning
av porteføljen, bidra til økt risiko, ettersom
institusjonen i slike ordninger har et sekundært ansvar
for medlemmenes opptjente pensjon.
I Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det foreslått å redusere
den maksimale grensen på premiefond fra 10 til 6 ganger
gjennomsnittet av årets premie og premien i de to foregående år.
Samtidig ble det foreslått en reduksjon av fradragsrammen
for fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon. På usikkert
grunnlag er disse regelendringene anslått å gi
en provenyøkning på om lag 250 mill. kroner i
2001.
Det er svært usikkert hva provenyøkningen av å følge
opp flertallet i finanskomiteens forutsetning om en ytterligere
reduksjon i maksimalstørrelsen på premiefondet
blir. Dette skyldes for det første at det er en stund til
innstrammingen er foreslått å tre i kraft og at det
derfor er usikkerhet knyttet til både antall premiefond
og deres størrelse når endringen trer i kraft.
Flere av disse premiefondene er blitt gradvis bygget ned de siste årene
til et nivå som er langt lavere enn maksimalgrensen, og
enkelte fond ville trolig bli bygd ytterligere ned uavhengig av
endringer i skattereglene. For det andre er det usikkert hvor mye
av reduksjonen av premiefond som faktisk blir tilbakeført
til foretakene og beskattet. Det skyldes delvis at det er innført
en ti års overgangsordning i forbindelse med omlegging
til prinsipp om lineær opptjening, der foretakene er gitt anledning
til å overføre midler fra premiefondet til premiereserven,
jf. § 16-2. I tillegg vil fondene kunne benyttes
til å finansiere eventuelle forbedringer av pensjonsordningene.
Dette medfører at størrelsen på tilbakeføringen
av midler fra premiefond til foretakene sannsynligvis vil være
noe lavere enn reduksjonen i premiefondene, slik at provenyet blir
lavere enn det ville vært uten denne overgangsordningen.
For det tredje vil ikke alle foretakene være i skatteposisjon når
midlene tilbakeføres, og i så fall vil ikke tilbakeføringen
påvirke faktisk skatteinnbetaling. På svært usikkert
grunnlag kan økt skatteinngang som følge av innstrammingen
i premiefondet anslås til i størrelsesorden 1-1,5
mrd. kroner. Det er usikkert hvordan denne skatteinngangen vil fordeles
over inntektsårene 2001-2004.
Som påpekt i bl.a. Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) vil nedtrappingsplanen
neppe innebære noen netto samlet skatteskjerpelse. Det
skyldes at den isolerte innstrammingen som følge av nedtrappingsplanen
for innskudds- og premiefond, trolig bare delvis vil dekke provenytapet
som følge av at det er åpnet for skattefavoriserte
innskuddspensjonsordninger.
Utviklingen i antall medlemmer i innskuddsbaserte ordninger er
usikker, men antallet vil øke over tid. I NOU 1999:32 er
provenytapet beregnet til 65 mill. kroner pr. 10 000 arbeidstakere
pr. år i forhold til en situasjon der innskuddet i stedet
ble utbetalt - og beskattet - som lønnsinntekt.
Departementet legger til grunn at forslaget om at Norges Banks
pensjonskasse helt eller delvis kan omfattes av forsikringsvirksomhetsloven
og skal underlegges tilsyn av Kredittilsynet, ikke vil ha økonomiske
eller administrative konsekvenser av betydning. Tilsvarende gjelder
forslaget om endring av forsikringsvirksomhetsloven § 7-2.
Komiteen tar dette til etterretning.