Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 kan
et forsikringsselskap bare drive forsikringsvirksomhet og virksomhet
som henger naturlig sammen med forsikringsvirksomhet.
Forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 første
ledd bestemmer at et forsikringsselskap ikke kan eie eller ved stemmegivning
representere mer enn 15 pst. av aksjene eller andelene i et selskap
som driver virksomhet som ikke kan drives av forsikringsselskap.
I Ot.prp. nr. 42 (1986-1987) er dette begrunnet med at vesentlige
eierinteresser i andre selskaper kan medføre fare for at
forsikringsselskapet blir involvert i støtte- eller redningsaksjoner
overfor det eide selskap, og at ønsket om å hindre
konsentrasjon av eierinteresse og innflytelse også tilsier
en begrensning i forsikringsselskapers adgang til å eie
selskaper som driver forsikringsfremmed virksomhet.
I avsnitt 8.1.1 i proposisjonen omtaler departementet første
skadedirektiv og første livdirektiv, uttalelser fra EF-domstolen
i to saker og departementets korrespondanse med ESA vedrørende
Norges gjennomføring av de to direktivene etter EØS-avtalen.
I Finansdepartementets brev 22. mars 2001 til ESA er det
blant annet uttalt at en vil fremme forslag til lovendring i løpet
av april for å bringe norsk rett i samsvar med EØS-forpliktelsene.
Forslaget innebærer at det i § 7-2
inntas en unntaksbestemmelse om at bestemmelsen ikke skal gjelde forsikringsselskapets
frie midler. De frie midler beløper seg normalt til summen
av selskapets ansvarlige kapital og kortsiktige gjeld, dvs. de eiendeler
som ikke omfattes av de eiendeler som forsikringsselskaper i henhold
til loven § 7-4 med tilhørende forskrift til
enhver tid skal ha til dekning av selskapets forsikringsmessige
avsetninger. Forslaget innebærer at det ikke vil gjelde
noen begrensninger i et forsikringsselskaps adgang til å investere
av sine frie midler i annen virksomhet, for så vidt gjelder
investeringer der risikoen/det mulige økonomiske
ansvar er begrenset til verdien av den aktuelle investeringen (typisk
aksjer). Forslaget vil med andre ord ikke åpne for at forsikringsselskap
går inn som ansvarlig deltaker i et selskap som driver
virksomhet som ikke har naturlig sammenheng med forsikringsvirksomhet.
Det foreslåtte nye annet punktum i forsikringsvirksomhetsloven § 7-2
første ledd vil ivareta det formelle skillet mellom forsikringsselskapers
såkalte frie og bundne midler som EØS-reglene,
tolket i tråd med de to nevnte avgjørelser av
EF-domstolen, setter.
Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 kan et forsikringsselskap
bare drive forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger
sammen med forsikringsvirksomhet. Bestemmelsen er i samsvar med første
liv- og første skadedirektiv, som angir et likelydende
forbud. Den foreslåtte endring av § 7-2
skal ikke gjøre noen endringer i forbudet mot at forsikringsselskap
driver forsikringsfremmed virksomhet. Hvorvidt et forsikringsselskap
kan sies å «drive» forsikringsfremmed
virksomhet må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.
Utkast til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 7-2
har vært på kort høring hos Justisdepartementet, Utenriksdepartementet,
Kredittilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Departementet har, blant annet på bakgrunn av merknad
fra Justisdepartementet, funnet det hensiktsmessig å ta
inn i den foreslåtte bestemmelsen at det aktuelle unntaket
bare skal gjelde for så vidt den økonomiske risiko
ved investeringen er begrenset til verdien av den aktuelle investeringen.
Departementet har videre, på bakgrunn av merknad fra Finansnæringens Hovedorganisasjon,
endret utkastet til lovtekst slik at det fremgår klart
om det er forsikringsselskapet eller det eide selskap det refereres
til. Når det gjelder Kredittilsynets og FNHs merknader
med ønske om en mer grunnleggende endring av regelverket
enn det som er strengt tatt nødvendig for å oppfylle
våre forpliktelser etter EØS-avtalen, viser departementet
til at Banklovkommisjonen i sin generelle gjennomgang av finanslovgivningen
også vil vurdere virksomhetsreglene for forsikringsselskaper,
herunder de spørsmål som er reist her.
Departementet har fått opplyst at den svenske lovregelen
som begrenset et forsikringsselskaps adgang til å plassere
i aksjeselskaper til en eierandel som gir maksimalt 5 pst. av stemmene
er opphevet som følge av avgjørelsen i Skandia-saken,
omtalt i avsnitt 8.1.1 i proposisjonen. Dette innebærer
at det i Sverige heller ikke gjelder noen 5 prosents grense for
aktiva som svarer til de forsikringsmessige avsetninger. Samtidig er
det i Sverige vist til en mer generell, kvalitativ regel for forsikringsvirksomhet,
med krav om at virksomheten skal ha tilfredsstillende soliditet,
likviditet og kontroll over forsikringsrisiko. I henhold til opplysninger
departementet har fått fra Kredittilsynet legges det i
Sverige til grunn at kravene til soliditet og likviditet kommer
til anvendelse i forhold til både aktiva som svarer til
forsikringstekniske avsetninger og såkalte frie aktiva,
og at regelen vil kunne gi grunnlag for krav fra den svenske Finansinspektionen
om solvens utover de lovbestemte krav.
Krav til kapital vil ha begrenset effekt dersom de aktiva som
svarer til kapitalen, de såkalte frie aktiva, ikke undergis
en forsvarlig forvaltning. Departementet legger til grunn at den
nærmere sammenhengen mellom generelle krav til forsvarlig
forvaltning av et forsikringsselskaps aktiva og den begrensede adgang til å stille
spesifikke krav til forvaltningen av de såkalte frie aktiva
vil bli behandlet av Banklovkommisjonen.
Komiteen tar dette til etterretning
og slutter seg til forslaget til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 7-2
første ledd.
Forslaget til lovendringer som fremmes i avsnitt 8.2 i proposisjonen
vil åpne for at Norges Banks pensjonskasse underlegges
det samme regelverk i og i medhold av forsikringsvirksomhetsloven
som private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser. Forslaget
innebærer også at Kredittilsynet skal føre tilsyn
med Norges Banks pensjonskasse. Pensjonskassen er omtalt nærmere
i avsnitt 8.2.2 i proposisjonen.
Departementet vil innledningsvis vise til at det ikke er grunn
til å anta at det er uklarheter i regelverket for Norges
Banks pensjonskasse, eller at det er uklarheter mht. dekning av
nåværende og framtidige pensjonisters rettigheter.
Departementet viser til at reglene for Norges Banks pensjonskasses
virksomhet i dag er fastsatt i pensjonskassens vedtekter. Regelverket
har store likhetstrekk med det som gjelder for øvrige offentlige
pensjonskasser. Vedtektene gir blant annet regler om pensjonskassens
styrende organer, om tilskudd til pensjonskassen, forvaltning av
pensjonskassens midler, beregning og utbetaling av ytelser og regnskap
og revisjon. Tilsynsfunksjonen har vært ivaretatt av Norges
Banks representantskap, som i henhold til sentralbankloven § 5
tredje ledd fører tilsyn med at reglene for bankens virksomhet
blir fulgt.
Etter en endring av Norges Banks pensjonskasses vedtekter i 1993
skal pensjonskassen ha et grunnfond, pensjonsfond og premiefond.
Pensjonsfondet skal utgjøre det beregnede beløp
som er nødvendig for å sikre opptjente
pensjonsrettigheter. Pensjonskassen vil på denne bakgrunn
være forsikringsteknisk oppbygget, og vil da i prinsippet
falle inn under pensjonskasseforskriftens anvendelsesområde.
Departementet viser videre til at pensjonskassen forvalter betydelige midler
som skal sikre rettigheter for medlemmene for lang tid framover.
Departementet ser det slik at det kan være en fordel at
sentrale offentligrettslige krav til en pensjonskasses virksomhet,
som krav til kapitalforvaltning, avsetninger til forsikringsfond,
anvendelse av overskudd mv. også gjøres gjeldende
for Norges Banks pensjonskasse.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til Kredittilsynets
vurdering av at Norges Banks pensjonskasse bør underlegges
det samme regelverk som private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser.
Det heter i forsikringsvirksomhetsloven § 13-1
at loven ikke kommer til anvendelse på ordninger som styres
av staten. Det er lagt til grunn at dette innebærer at
loven ikke kommer til anvendelse på Norges Banks pensjonskasse.
For at det ikke skal være tvil om at loven helt eller delvis
skal kunne gjelde overfor Norges Banks pensjonskasse, foreslår
departementet at det presiseres i forsikringsvirksomhetsloven § 13-1
at Kongen kan fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde for
Norges Banks pensjonskasse. En slik bestemmelse må følges
opp ved enkeltvedtak overfor Norges Banks pensjonskasse. Gjennom
en slik bestemmelse vil også pensjonskasseforskriften og
andre aktuelle forskrifter kunne gis hel eller delvis anvendelse
for Norges Banks pensjonskasse.
Departementet viser videre til at Norges Bank slutter seg til
Kredittilsynets vurdering om at Norges Banks pensjonskasse bør
underlegges tilsyn av Kredittilsynet. Departementet legger til grunn
at slikt tilsyn bør være en naturlig følge
av at forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter
gis anvendelse for pensjonskassen.
Departementet foreslår at kredittilsynsloven § 1 nr.
14 endres slik at tilsyn skal føres med private, kommunale
og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond, samt Norges Banks
pensjonskasse.
Komiteen tar dette til etterretning
og slutter seg til forslaget til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 13-1
og kredittilsynsloven § 1.