I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) ble regjeringen Stoltenberg bedt
om å komme tilbake til Stortinget med en «vurdering
av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert
pensjon». Flertallet i finanskomiteen ga videre uttrykk
for at man burde benytte en framgangsmåte der «samtlige
ansatte som er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet
av en innskuddsdel».
I Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) foreslo Finansdepartementet at en
innføring av kombinerte pensjonsordninger skulle bli vurdert
på et senere tidspunkt. I Innst. O. nr. 110 (2000-2001)
uttalte et flertall av finanskomiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at det bør åpnes
for kombinerte pensjonsordninger, og departementet ble bedt om å komme
tilbake med forslag om dette i forbindelse med Kredittmeldinga høsten
2001.
Kredittilsynets vurderinger og lovutkast og den videre behandling
i Finansdepartementet, herunder høring, er omtalt i punkt
2.1 til 2.3 i proposisjonen.
Departementet har merket seg at høringsinstansene i
det vesentlige stiller seg positive til utkastet til lovbestemmelser
om kombinerte pensjonsordninger, selv om enkelte ikke går
inn for at det innføres en slik adgang nå. Departementet
legger til grunn at det ved kombinerte pensjonsordninger ligger
en ytelsesbasert foretakspensjonsordning «i bunnen» og
at denne suppleres med en innskuddsbasert pensjonsordning «på toppen».
Begge ordningene utgjør et supplement til folketrygden.
Ved en reduksjon av folketrygden vil samlet pensjon bli redusert,
med mindre foretaket foretar endringer i pensjonsplanene. Dette
følger av at pensjonsordningene er utformet som rene nettoordninger.
Medlemmer i kombinerte ordninger vil således få pensjon
fra tre pensjonsordninger, hvor folketrygden utgjør grunnlaget.
Flere av høringsinstansene har påpekt at kombinerte
pensjonsordninger fordrer at institusjonene har gode rutiner for å gi
informasjon. Departementet er enig i dette. I denne sammenheng vises
til bestemmelser i innskuddspensjonsloven § 2-7,
i lov om foretakspensjon § 2-8 og i forsikringsavtaleloven
kapittel 19.
Forsikringsavtaleloven § 19-3 er videre gjort
gjeldende så langt den passer for innskuddspensjonsordninger
i bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Departementet legger til grunn at disse bestemmelsene sikrer
at foretaket mottar og gir arbeidstakere den nødvendige
informasjon ved kombinerte pensjonsordninger.
På bakgrunn av at ytelsesbaserte og innskuddsbaserte
pensjonsordninger har svært ulike kjennetegn, er prinsippet
om forholdsmessighet gjennomført på ulik måte
for disse typer pensjonsordninger.
Pensjonsordningenes ulike karakteristika innebærer at
det neppe er mulig å utforme et regelverk for kombinerte
ordninger som sikrer at det ikke vil kunne oppstå utilsiktede
forskjeller når det gjelder samlede pensjonsytelser fra
foretakets pensjonsordninger ved nådd pensjonsalder for
ellers sammenlignbare medlemmer. Disse problemstillinger er det
redegjort nærmere for i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) kapittel
3 og 5. I Innst. O. nr. 110 (2000-2001) heter det at finanskomiteen
tar departementets framstilling i proposisjonens kapittel 3 til
etterretning. Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti gikk imot å åpne
for kombinerte pensjonsordninger, og viste blant annet til Kredittilsynets
vurderinger om at det er en umulig oppgave å stille opp
krav til kombinerte pensjonsordninger som sørger for generell
likebehandling og at forholdsmessighetsprinsippet gjennomføres.
Etter departementets oppfatning vil det i praksis ikke være
mulig å fastsette krav til pensjonsordningene som i all
hovedsak gjør at forholdsmessighetsprinsippet og generelle
krav til likebehandling kan la seg gjennomføre i kombinerte
ordninger. På denne bakgrunn er det i høringsnotatet
av 2. august 2001 (omtalt i punkt 2.1 i proposisjonen)
lagt til grunn at en for kombinerte pensjonsordninger i hovedsak
vil være henvist til å kreve at den ytelsesbaserte
og innskuddsbaserte ordning som inngår, hver for seg utformes
etter regelverket i de to pensjonslovene. Departementet vil likevel
understreke at både faren for uheldig og urimelig forskjellsbehandling,
og utslagene av dette, vil avhenge at de krav som stilles til ordningene.
Departementet anser at det i denne sammenheng er viktig at det stilles
krav om at alle arbeidstakere som er medlem i den ytelsesbaserte
pensjonsordningen også skal være medlem av den
innskuddsbaserte ordningen, jf. forslag til lov om foretakspensjon § 2-12
annet ledd bokstav a. På grunnlag av øvrige bestemmelser
i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon, legger departementet
for øvrig til grunn at eksempelvis eldre nyansatte arbeidstakere
som eventuelt ikke er medlem av den ytelsesbaserte pensjonsordningen
i henhold til lov om foretakspensjon § 3-9 annet
ledd, likevel skal være medlem av den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Departementet vektlegger videre at den ytelsesbaserte og innskuddsbaserte
ordningen skal utformes med sikte på at urimelig forskjellsbehandling
av arbeidstakere når det gjelder samlet pensjon unngås.
Sentralt i denne sammenheng er det at ordningene utformes slik at
høytlønte ikke gis overkompensasjon for folketrygdens
fallende kompensasjonsgrad.
I loven foreslås at hvert enkelt foretak skal utforme
regelverket med sikte på at forskjellsbehandling mellom
arbeidstakere unngås så langt det er mulig når det
gjelder samlet pensjon sett i forhold til lønn og tjenestetid
i foretaket, jf. forslag til lov om foretakspensjon § 2-12
annet ledd bokstav c. Bestemmelsen må ses som en intensjonserklæring,
og vil samtidig gi grunnlag for myndighetene til å gripe
inn i henhold til lov om foretakspensjon § 2-7
annet ledd. Departementet legger til grunn at bestemmelsen ikke
er til hinder for at det gis ulik pensjon for ulike lønnsnivåer, men
at bestemmelsen blant annet innebærer at den samlede kombinerte
ordning i størst mulig grad skal utformes slik at samlede
pensjonsytelser og beregnet folketrygd ikke utgjør en større
prosentdel av lønnen for medlem med høyere lønn
enn for medlem med lavere lønn. Det kan derfor stilles
spørsmål ved om én eller begge pensjonsordninger
kan utligne for fallende kompensasjonsgrad i folketrygden ved høyere
lønn. Man kunne tenke seg at begge ordningene kompenserer
delvis uten at dette i prinsippet er i strid med hensyn til forholdsmessighet.
Imidlertid vil en slik tilnærming kunne åpne for
et uendelig antall kombinasjonsmuligheter. Både for foretak,
pensjonsleverandør, ansatte og for tilsynsmyndighetene
vil det kunne være vanskelig å gjennomskue konsekvensene
av kompensasjon fordelt mellom to ulike ordninger. Sett i lys av de
problemer som allerede er belyst i forhold til likebehandling og
forholdsmessighet i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001), mener departementet
at det vil være betydelige praktiske problemer knyttet
til å gi regler for et meget stort antall av løsninger
der ytelsesbasert og innskuddsbasert ordning utlikner i forhold
til folketrygden i ulik grad. Man risikerer at regelverket blir komplisert
og at det må gis bestemmelser om ulike grenser og knekkpunkter
for en rekke kombinasjonsmuligheter. Departementet mener derfor
- i alle fall foreløpig - at sterke praktiske hensyn taler
for at kun én av ordningene skal veie opp for fallende
kompensasjonsgrad fra folketrygden ved høyere lønn.
Departementet vil for øvrig komme nærmere tilbake
til denne type problemstillinger ved fastsettelse av forskriftsbestemmelser
om maksimale innskuddsgrenser i kombinerte pensjonsordninger.
I forhold til høringsmerknad om eventuelle aldersavhengige
grenser for innskudd til engangsbetalt pensjon vil departementet
bemerke at i henhold til lov om foretakspensjon § 5-2
fjerde ledd skal innskuddspremieplanen for engangsbetalt ordning
utformes i samsvar med regler gitt i eller i medhold av innskuddspensjonsloven
kapittel 5. I Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) avsnitt 4.1.1 heter det
blant annet om engangsbetalt foretakspensjon:
«Det dreier seg her om en pensjonsordning som forsikringsmessig
vil bygge på vanlige prinsipper for pensjonsforsikring
samtidig som den kostnadsmessig for foretakene har samme egenskap
som innskuddspensjon.»
Det er ikke tidligere lagt til grunn at maksimalgrensene for
innskudd verken i ordninger etter innskuddspensjonsloven eller engangsbetalt
foretakspensjon varierer med alder, jf. omtalen av blant annet innskuddssatser
i NOU 1999:32 avsnitt 4.14.3. Blant annet med dette utgangspunkt
er det gitt bestemmelser om lukking ved overgang fra pensjonsordning
med ytelsesbasert alderspensjon til innskuddspensjonsordning eller
ordning med engangsbetalt alderspensjon.
I lov om foretakspensjon § 3-9 annet ledd er
det åpnet for at pensjonsordningens regelverk kan fastsette
at arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn 10 år
igjen til pensjonsalderen, eller grupper av slike ansatte, ikke
skal tas opp som medlemmer, eller bare opptas på særskilte
vilkår. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) avsnitt 6.5.3 vises
det til at i ytelsesbasert foretakspensjon er det store kostnader
forbundet med å ta eldre arbeidstakere inn i pensjonsordningen
på grunn av lang tjenestetid og sluttlønnsprinsippet.
Det vises til at særregelen i lov om foretakspensjon er
begrunnet ut fra hensynet til foretakenes pensjonskostnader og eldres
konkurranseposisjon i arbeidsmarkedet. På bakgrunn av at
tilsvarende hensyn ikke i samme grad gjør seg gjeldende
for innskuddspensjonsordninger, ble det ikke ansett som nødvendig å gi
en tilsvarende særregel i innskuddspensjonsloven for å fremme
konkurransekraften til eldre arbeidstakere. Lov om foretakspensjon § 3-9
annet ledd er heller ikke gjort gjeldende for engangsbetalt foretakspensjon.
Etter departementets oppfatning ville innskuddsbaserte pensjonsordninger
kunne bli mer kompliserte dersom det var fastlagt differensierte
maksimalsatser. Det kan i denne sammenheng vises til at et viktig
formål ved å innføre innskuddsbaserte
pensjonsordninger var å legge til rette for at små og
mellomstore foretak som ikke hadde pensjonsordning, skulle se en
slik ordning som et enkelt og interessant alternativ. Som illustrert
over ville differensierte maksimalsatser med hensyn til alder innebære
et nytt prinsipp i forhold til innskuddsbaserte pensjonsordninger,
og man måtte eventuelt ha gått gjennom lovbestemmelsene
om innskuddspensjon og engangsbetalt foretakspensjon på nytt.
Departementet antar derfor at det ikke bør gis adgang til
aldersdifferensierte innskudd eller innskuddspremie i de innskuddsbaserte
ordninger.
Rederiforbundet har vist til at Finansdepartementet har uttrykt
at spørsmål om innskuddsgrenser knyttet til særaldersgrenser
lavere enn 67 år bør vurderes samtidig og i sammenheng
med eventuelle nye maksimalgrenser for innskudd ved kombinerte pensjonsordninger.
På denne bakgrunn har Rederiforbundet uttrykt skepsis til
en eventuell forskriftshjemmel som åpner for en begrensning
av maksimale innskuddsgrenser ved kombinerte pensjonsordninger.
Departementet vil presisere at selv om man ønsker å foreta vurderinger
og beregninger vedrørende problemstillinger med maksimalinnskudd
og særaldersgrenser samtidig som man vurderer eventuelle
nye maksimalgrenser for innskudd ved kombinerte ordninger, er dette
to separate problemstillinger. Etter departementets vurdering vil
det være et klart behov for en hjemmel som åpner
for å begrense maksimale innskudd for en innskuddsbasert
ordning i tilfeller der foretak har kombinerte pensjonsordninger.
Hjemmelen vil blant annet være et virkemiddel for å hindre
at høytlønte gis overkompensasjon for folketrygdens
fallende kompensasjonsgrad, og er således ikke relatert
til de problemstillinger Rederiforbundet har reist.
Departementet vil senere komme tilbake med forslag til fastsetting
av maksimal grense for samlet årlig utbetaling av alderspensjon
fra kombinerte ordninger, slik det er gitt for henholdsvis innskuddspensjonsordninger
og foretakspensjonsordninger i de respektive pensjonslovene. Departementet
legger til grunn at grensen skal være konsistent med de
maksimale grenser som allerede er fastsatt i lov om foretakspensjon og
innskuddspensjonsloven.
Finansforbundet og YS har tatt opp at det bør være en
form for lukkeadgang ved overgang til kombinerte pensjonsordninger,
slik at arbeidstakere som har 15 år eller mindre igjen
til pensjonsalder blir stående i den ytelsesbaserte ordningen.
Forslaget har visse likhetstrekk med bestemmelser gitt i lov om
foretakspensjon vedrørende en begrenset lukkeadgang ved
overgang til innskuddsbasert pensjonsordning.
På bakgrunn av at effektene for eldre arbeidstakere
ved en overgang til kombinerte ordninger ikke er helt entydige,
velger departementet å ikke foreslå en lukkeadgang
ved overgang til kombinerte ordninger. Departementets utgangspunkt
er altså at alle behandles likt ved overgang til kombinerte
pensjonsordninger, uavhengig av alder. Departementet har for øvrig merket
seg at de fleste høringsinstanser ikke har berørt problemstillinger
knyttet til lukking i sine uttalelser.
I lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7 er det gitt regler om
uføre- og etterlatteytelser. Også foretak som har
en innskuddspensjonsordning kan tegne slike ytelser etter lov om
foretakspensjon kapittel 6 og 7, jf. innskuddspensjonsloven § 2-4.
Det er valgfritt for foretaket å knytte denne typen ytelser
til pensjonsordningen.
Ved kombinerte pensjonsordninger skal eventuelle uføre-
og etterlatteytelser, samt premiefritak også tegnes etter
bestemmelsene i lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7, jf. innskuddspensjonsloven § 2-4.
Departementet finner imidlertid behov for å foreta enkelte
presiseringer siden tilleggsytelser knyttet til kombinerte pensjonsordninger
kan reise spesielle problemstillinger.
Departementet legger til grunn at ved kombinerte pensjonsordninger
kan foretak tegne uførepensjon i tilknytning til begge
alderspensjonsordningene som inngår i den kombinerte ordningen,
dvs. i to kontrakter. Departementet antar imidlertid at det vil
være administrative hensyn som taler for at slike uføredekninger
bør kunne tegnes i én kontrakt. På denne
bakgrunn foreslår departementet at foretak også kan
tegne uførepensjonen i tilknytning til den ytelsesbaserte
ordningen som «ligger i bunn». I tilfelle uførepensjon
kun tegnes i tilknytning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen,
foreslår departementet at det i regelverket fastsettes
at det skal ytes et tillegg ut over den uførepensjonen
som isolert sett ville følge av størrelsen på alderspensjonen
i den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Det vises til forslag til
lov om foretakspensjon § 2-12 femte ledd.
Etter lov om foretakspensjon § 6-3 første
ledd skal eventuell uførepensjon svare til den alderspensjon medlemmet
ville ha rett til etter regelverket dersom lønnen på tidspunktet
for uførhet og tjenestetiden fram til det tidspunkt medlemmet
tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon legges
til grunn. Etter en nærmere vurdering og i lys av høringsinstansenes
innspill, forutsetter departementet at ved tegning av eventuell uførepensjon
ved kombinerte pensjonsordninger legges den samlede kombinerte ordning,
dvs. både den ytelsesbaserte pensjonsordningen og den innskuddsbaserte
pensjonsordningen, til grunn ved fastsettelse av den totale uførepensjonens
størrelse etter lov om foretakspensjon § 6-3
første ledd. Størrelsen på den del av
uføreytelsen som er fastsatt på grunnlag av den innskuddsbaserte
pensjonsordningen må framgå av pensjonsordningenes
regelverk. Videre må den totale uføreytelsen i
den samlede kombinerte ordningen oppfylle krav til forholdsmessighet
og maksimalytelser, jf. lov om foretakspensjon §§ 5-3
og 5-7. Departementet antar at en slik løsning vil samsvare
med intensjonene som ligger bak bestemmelsen i lov om foretakspensjon § 6-3
første ledd.
Det er gitt regler om innskudds- og premiefritak under uførhet
i innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og lov
om foretakspensjon § 6-7. Ved kombinerte pensjonsordninger
ville premiefritak under uførhet kun på grunnlag
av den ytelsesbaserte alderspensjonsordningen, innebære
at den samlede alderspensjonen fra de to pensjonsordningene ville
bli redusert dersom arbeidstaker var ufør en periode. Det
ville også være vanskelig for arbeidstaker på forhånd å få oversikt over
hvordan en eventuell periode med uførhet ville påvirke
samlet alderspensjon. Etter departementets vurdering bør
foretak som har knyttet premiefritak til den ytelsesbaserte alderspensjonsordningen
også ha ordning med innskuddsfritak knyttet til innskuddspensjonsordningen,
eventuelt premiefritak knyttet til ordningen med engangsbetalt alderspensjon.
Departementet foreslår derfor at det ikke skal være
anledning til å ha premie- eller innskuddsfritak, dvs.
pensjonsopptjening, kun i én av pensjonsordningene under uførhet,
jf. forslag til lov om foretakspensjon § 2-12 sjette
ledd.
Departementet legger til grunn at et foretak står relativt
fritt til å velge ytelsesnivå for etterlattepensjon,
jf. at ytelsene i henhold til lov om foretakspensjon kapittel 7
skal fastsettes enten som en andel av medlemmets alderspensjon eller
andel av lønn ved medlemmets død. Loven sier ikke
noe om hvor stor denne andelen skal være. Departementet
foreslår at den samlede kombinerte ordningen kan legges
til grunn når etterlattepensjonens størrelse fastsettes
etter bestemmelsene i lov om foretakspensjon kapittel 7. Det følger
av forslaget at når etterlattepensjonens størrelse
fastsettes står foretaket fritt til å legge til
grunn den samlede kombinerte ordningen, alderspensjon i den ytelsesbaserte
pensjonsordningen eller lønn ved medlemmets død.
Dersom etterlattepensjonen kun er tegnet i tilknytning til foretakets
ytelsesbaserte pensjonsordning, dvs. tegnet i én kontrakt,
kan det ved behov fastsettes i regelverket at det skal ytes et tillegg
til den etterlattepensjon som er fastsatt på grunnlag av den
ytelsesbaserte alderspensjonsordningen. Dersom foretaket tegner
etterlattepensjon i tilknytning til både den ytelsesbaserte
og den innskuddsbaserte pensjonsordningen, dvs. i to kontrakter,
må størrelsen på etterlatteytelsene ses
i sammenheng. Samlede etterlatteytelser må oppfylle krav
til forholdsmessighet og maksimalytelser, jf. lov om foretakspensjon §§ 5-3
og 5-7.
I innskuddspensjonsloven er det lagt opp til at oppsparingen
av kapital skal skje i sparekontrakter, og at kapitalen ved død
før pensjonsalder følgelig tilfaller etterlatte
og ikke et forsikringskollektiv. Behovet for ervervsprøving
av eventuell etterlattepensjon ved innskuddspensjonsordninger er
omtalt i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) avsnitt 9.2.4.
I innskuddspensjonsloven er det gitt regler om ervervsprøving
av etterlattepensjon i § 7-4 femte ledd. Departementet
legger til grunn at de hensyn som ivaretas ved denne bestemmelsen
også gjør seg gjeldende dersom en innskuddspensjonsordning
inngår i foretakets kombinerte ordning. Ved medlemmets
død kan etterlatte få utbetalt pensjonskapital
fra innskuddsordningen i tillegg til eventuell etterlattepensjon.
Etter departementets vurdering bør derfor regler om ervervsprøving
komme til anvendelse dersom det ved medlemmets død foretas
utbetaling av pensjonskapital etter innskuddspensjonsloven § 7-4
tredje ledd. Det legges i denne sammenheng til grunn at det ikke
vil være avgjørende om slik etterlattepensjon
formelt framstår som tegnet i tilknytning til den kombinerte ordningens
innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte pensjonsordning. Dersom pensjonsordningene
har tilknyttet etterlattepensjon, anses midler utbetalt etter innskuddspensjonsloven § 7-4
tredje ledd som ervervsinntekt. Departementet foreslår
at dette presiseres i lov om foretakspensjon § 2-12
sjuende ledd.
Et spørsmål som kan reises er om kombinerte
pensjonsordninger bør kunne opprettes med ett felles premie-
eller innskuddsfond. Departementet viser til at det til slike fond
er knyttet særskilte regler blant annet om bruken av midlene
ved avvikling av tilhørende ordning, og at det for øvrig
også er gitt noe ulike bestemmelser om bruk av midler i
premiefond og innskuddsfond og om tilførsel av midler til
fondene. Ved eventuell avvikling av én av pensjonsordningene
er det derfor behov for klare regler om bruken av midlene i det
tilhørende premie- eller innskuddsfondet. Dersom ordningene
ikke har egne fond vil dette kunne skape uklarhet om hvilke vilkår
som gjelder for bruken av midlene. Også hensynet til klare
og oversiktlige skatteregler tilsier at det bør være
separate fond. Finansdepartementet legger derfor til grunn at man
også ved kombinerte pensjonsordninger skal operere med et
premiefond og et innskuddsfond. Også i tilfeller der foretak
har kombinerte ordninger bestående av en ytelsesbasert
og en engangsbetalt foretakspensjon, vil disse hensyn gjøre
seg gjeldende.
Etter lov om foretakspensjon skal premiereserven omfatte administrasjonsreserve
til dekning av framtidige kostnader. Det er imidlertid ikke forutsatt
at midlene til enhver tid skal være tilstrekkelige til å dekke opp
alle nødvendige administrasjonsreserver ved eksempelvis
omdanning eller opphør av ordningen. Etter lov om foretakspensjon § 5-9
skal det utstedes fripoliser til medlemmene for differanser i opptjent
pensjon ved endring i pensjonsplanen som innebærer at pensjonsytelsene
reduseres. Dette vil i enkelte tilfeller medføre et behov
for at foretaket tilfører administrasjonsreserven midler.
Uten egne bestemmelser om dette kan ikke midler i premiefondet benyttes
til slik finansiering. Finansdepartementet viser til at det er gitt
bestemmelser i lov om foretakspensjon om at dersom administrasjonsreserven
ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til
utstedelse av fripoliser ved omdanning og lukking av ytelsesbasert
foretakspensjon etter §§ 15-5 og 15-6,
skal resterende kostnader først dekkes av midler i premiefondet
og deretter ved innbetaling fra foretaket.
Finansdepartementet legger til grunn at dersom pensjonsplanen
for den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen endres i form av
nedjustering av ytelsene ved opprettelse av kombinerte ordninger,
vil det utstedes fripoliser for differansen i opptjent pensjon, og
at det kan oppstå situasjoner der administrasjonsreserven
ikke er tilstrekkelig. Det foreslås derfor at det i lov
om foretakspensjon tas inn en bestemmelse om at dersom den ytelsesbaserte
pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig
til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser ved
opprettelse av kombinerte ordninger, skal de resterende kostnadene først
dekkes av midler i premiefondet og deretter gjennom innbetalinger
fra foretaket dersom midlene i premiefondet ikke er tilstrekkelige,
jf. forslag til § 2-12 fjerde ledd. Det kan ikke
trekkes av premiefondet med mindre fondet fortsatt vil være
tilstrekkelig til å sikre at årets premie og premien
for neste år blir betalt.
Departementet foreslår at innbetalinger fra foretaket
i henhold til forslaget § 2-12 fjerde ledd skal
være fradragsberettiget. Den samme løsningen følger
av någjeldende skattelov § 6-46 første
ledd bokstav f for tilsvarende innbetaling fra foretaket etter §§ 15-5
syvende ledd og 15-6 fjerde ledd i lov om foretakspensjon. Det vises
til forslaget til endring av skatteloven § 6-46 første
ledd bokstav f.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein
Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan
Tore Sanner, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, leiaren
Siv Jensen og Per Erik Monsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, frå Kristeleg
Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal,
frå Senterpartiet, Karin Galaaen, frå Venstre,
May Britt Vihovde, og frå Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
viser til sine respektive merknader nedanfor.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til forslag til nytt avsnitt III i kapittel
2 i lov om foretakspensjon, om endring av § 10-3
i denne loven, om nytt avsnitt III i innskuddspensjonsloven og endring
av skatteloven § 6-46 første ledd bokstav
f.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til disse forslagene med unntak av forslaget til § 2-12
annet ledd bokstav c som disse medlemmer har eget
forslag til nedenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at flertallet
i finanskomiteen (alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti)
i innstillingen til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ba
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med «en vurdering
av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon».
Flertallet ga videre uttrykk for at «samtlige ansatte som
er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet av en innskuddsdel».
Flertallet er tilfreds med at departementet i proposisjonen
følger opp dette og foreslår lovendringer som åpner
adgang til kombinerte pensjonsordninger. Dette åpner for
en større valgfrihet for det enkelte foretak og dets ansatte. Flertallet vil
også vise til den fordel det kan være ved at en
ved kombinerte ordninger kan få en form for spredning av
risiko ved at størrelsen på pensjonsutbetalingene
fra den innskuddsbaserte og den ytelsesbaserte ordningen er knyttet
til ulike forhold, henholdsvis verdiutvikling på underliggende
aktiva og fremtidig lønnsvekst.
Flertallet er enig med departementet i at det settes
visse vilkår for ordningen, bl.a. at alle arbeidstagere
i samme foretak skal være medlem av begge ordningene, at
det skal ligge en ytelsesbasert ordning i bunnen og en innskuddsbasert
ordning på toppen og at foretakene ikke samtidig kan ha
både parallelle ordninger og kombinerte ordninger.
Flertallet viser til at det i praksis ikke vil
være mulig å fastsette krav til pensjonsordningene
som i all hovedsak gjør at forholdsmessighet og generelle
krav til likebehandling kan la seg gjennomføre i kombinerte
ordninger. Flertallet viser imidlertid til at departementet
vil utforme reglene slik at forskjellsbehandling unngås
så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon
sett i forhold til lønn og tjenestetid, og slik at høytlønte
ikke får en større prosentandel av lønnen
i pensjon enn lavlønte.
Flertallet har merket seg at departementet foreløpig
går inn for at bare en av ordningene skal veie opp for
fallende kompensasjonsgrad fra Folketrygden og er enig i dette.
Flertallet viser til at det kan være
vanskelig for den enkelte arbeidstager å skaffe seg oversikt
over egen pensjonsdekning, men viser i denne sammenheng til at både
foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven har bestemmelser
som blant annet stiller krav til foretaket om å gi arbeidstagerne
skriftlig oversikt over regelverket for den enkelte pensjonsordning.
Flertallet viser for øvrig til departementets merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at et flertall på Stortinget ønsker å åpne
for kombinerte ordninger, og har bedt Regjeringen komme tilbake
med et forslag om dette. Disse medlemmer vil videre
peke på at å åpne for slike ordninger
kan gi mange arbeidstakere i private bedrifter som i dag har ytelsesbaserte
tjenestepensjonsordninger med rundt 60 pst. ytelse en bedre pensjonsordning
enn det som ellers vil være mulig.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av
at alle medlemmene i en kombinert pensjonsordning blir behandlet
likt. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig
at loven er helt tydelig på dette punktet. Disse
medlemmer viser til § 2-12 punkt c i forslaget
til lovtekst, som skal sikre lik behandling av alle medlemmene i
en pensjonsordning. Disse medlemmer mener at kravet
til likebehandling i dette punktet ikke er klart nok utformet når det
både heter «med sikte på» og «så langt
det er mulig».
Disse medlemmer foreslår derfor:
«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
§ 2-12 annet ledd bokstav c skal
lyde:
regelverket i pensjonsordningene skal utformes slik at
forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås så langt
det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett i forhold
til lønn og tjenestetid i foretaket.»
Disse medlemmer viser til at finansministeren
i brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 12. februar
2002 skriver om hjemmelen i loven til å gi forskrifter
at:
«Dersom praktiseringen av kombinerte pensjonsordninger
skaper uheldige skjevheter eller problemer i forhold til forholdsmessighet,
vil hjemmelen også kunne benyttes til eventuelt å gi
nærmere regler.»
Disse medlemmer vil påpeke at forutsetningen
for at finansministeren skal kunne gripe inn er at departementet
følger godt med i praktiseringen av lovverket. Disse
medlemmer vil særlig understreke at det er viktig
at departementet overvåker at regelene for kombinerte ordninger
blir anvendt slik at de ikke skaper uheldige skjevheter, for eksempel
at høytlønte blir overkompensert for folketrygdens
fallende kompensasjonsgrad.
Disse medlemmer vil videre framheve betydningen
av at medlemmer i kombinerte ordninger får tilstrekkelig
og forståelig informasjon om rettigheter, premie/pensjonsinnskudd
og hvilken alderspensjon og eventuelt hvilken uførepensjon
den samlede kombinerte ordningen vil gi.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk
Venstreparti og Kystpartiet viser til at sjølv
om fleire av høyringsinstansane uttrykkjer at det bør
opnast for kombinerte pensjonsordningar, så er fleire skeptiske
til å innføre ordninga no. Systemet for supplerande
pensjonsordningar er vorte svært omfattande, og det er
innført element som tidlegare var framande i skattefavoriserte
ordningar. Desse medlemene vil hevde at det vil ta
noko tid før både arbeidstakarar, arbeidsgivarar
og andre aktørar i marknaden vil ha opparbeidd seg kunnskap
om, og oversikt over det nye systemet, og kjennskap til korleis
det verkar. Desse medlemene vil peike på at det
vil vere uheldig å ta inn nye element som vil auke omfanget
og kompleksiteten i høve det som tidlegare er vedtatt.
Desse medlemene vil òg vise til at mellom andre
NHO og Forbrukarrådet i høyringa uttrykkjer at lov
om innskottspensjon og lov om foretakspensjon bør få virke
ei stund før ein innfører kombinerte ordningar.
NHO uttrykkjer skepsis til å innføre ei så komplisert
ordning med såpass marginal tyding, og Forbrukarrådet
meinar at både den enkelte arbeidstakar og små og
mellomstore føretak vil finne det vanskeleg å halde
seg til kombinerte ordningar. Målsetjinga med å innføre
ordningar med innskottspensjon var nettopp at små og mellomstore
verksemder skulle få ei enkel, oversiktleg og rimeleg løysing.
Desse medlemene vil understreke at kombinerte
ordningar vil føre til at det vert vanskeleg for arbeidstakarar å få oversikt
over eigen pensjonsdekking, og at det kan verte vanskeleg å hente
inn ei total oversikt over rettar i dei tilfelle der ytingsbasert
pensjonsordning og innskottspensjonsordning er plassert i ulike
selskap. Å lage påreknelege, oversiktlege og enkle reglar
om pensjonane, er òg ei av målsetjingane til den regjeringsoppnemnde
pensjonskommisjonen.
Desse medlemene viser til at informasjonstemaet
var grundig handsama i Ot.prp. nr. 48 (2001-2002), der det mellom
anna heiter at det kan opprettast nærast eit uendeleg tal
kombinasjonsvariantar, og at det vil vere vanskeleg å få oversikt
over kva konsekvensar dei kan ha.
Desse medlemene vil peike på at kombinerte ordningar
vil bryte med prinsippet om lik handsaming i pensjonsordningar. Desse
medlemene viser òg til at departementet i sine
vurderingar skriv at det neppe er mogleg å utforme eit
regelverk for kombinerte ordningar som sikrar at det ikkje vil kunne
oppstå utilsikta ulikskap når det gjeld samla
ytingar frå pensjonen frå føretaket sine
pensjonsordningar ved nådd pensjonsalder for medlemmar
som elles kan samanliknast. Departementet skriv vidare at det i
praksis ikkje vil vere mogleg å fastsetje krav til pensjonsordningane
som i all hovudsak gjer at høvetalsprinsippet og generelle
krav til lik handsaming kan la seg gjennomføre i kombinerte
ordningar.
Desse medlemene viser til Ot.prp. nr. 48 (2001-2002)
der dette spørsmålet var grundig handsama. I høyringsrunden
peika Kredittilsynet på at kombinasjonar av innskotts-
og ytingsbaserte ordningar vil kunne virke ulikt på ulike
lønsnivå og ved ulik alder for å bli
medlem av ordninga. For å gi alle medlemene i ei pensjonsordning
same pensjon i høve til tidlegare løn, må utjamningsprofilen
i folketrygda motvirkast. Sjølv om departementet legg opp
til at det, i alle fall mellombels, er kun ei av ordningane som
skal vege opp for fallande kompensasjonsgrad frå folketrygda ved
høgare løn, vil problemet med lik handsaming og høvetal
vere til stades. Det må betalast inn relativt meir for
medlemer med høg inntekt enn for medlemer med middels og
låg inntekt. Det fører til at medlemer med høg
løn får ein høvesvis høgre pensjon
enn dei andre medlemene. Dette vil først og fremst ramme medlemer
med lågare og middels høge inntekter.
Desse medlemene vil peike på at det er
vanskeleg å utforme reglar som sikrar at alle tilsette
vert handsama likt når ulike pensjonsordningar skal kombinerast.
Det vil krevje eit detaljert regelverk for dei ulike kombinasjonane
av ordninga, sjølv om det er lagt inn avgrensingar i lovforslaget,
jf. brev frå finansministeren til Arbeiderpartiet si gruppe
av 12. februar 2002. Ei slik detaljregulering vil ikkje
vere å ynskje, mellom anna fordi det vil vere vanskeleg
for arbeidstakarane å få oversikt over konsekvensane
av å velje ulike kombinasjonar av ordningar.
Desse medlemene viser til at departementet har
funne det føremålstenleg at ein del av problemstillingane
knytta til høvetalsprinsippet, skal søkjast løyst gjennom
utarbeiding av forskrifter, jf. brev frå finansministeren
til Arbeiderpartiet av 12. februar 2002. Dette gjeld mellom
anna fastsetjing av maksimale grenser for innskott. I brevet står
det vidare:
«Videre må ordningene samlet utformes
slik at hensynet til forholdsmessighet ivaretas. På bakgrunn av
at pensjonsutfordringene som kombineres har helt ulike karakteristika,
vil det vere betydelige utfordringer knyttet til dette.»
Desse medlemene understrekar at høvetalsprinsippet
er svært sentralt i pensjonssystemet, og desse medlemene skulle
difor gjerne sett at dette var ivaretatt i forslag til lovtekst
og ikkje vist til føresegnene.
Desse medlemene går difor imot å innføre lovføresegner
om kombinerte pensjonsordningar og går imot forslag til
nytt avsnitt III i kapittel 2 i lov om foretakspensjon, om endring
av § 10-3 i denne loven og om nytt avsnitt III
innskuddspensjonsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at lovforslaget har sin bakgrunn i Stortingets flertalls standpunkt
nedfelt i Innst. O. nr. 110 (2000-2001) om å legge til
rette for kombinerte pensjonsordninger.
Disse medlemmer har merket seg at høringsinstansene
i hovedsak er positive til innføring av kombinerte pensjonsordninger.
At kombinerte ordninger er kompliserte, og kan vise seg å ha
marginal betydning, må ikke være et hinder for
at ordningene tillates.
Disse medlemmer ber om at det så snart
som mulig utformes forskrifter for å fastsette regler om innskuddsgrenser.
Før slik forskrift er på plass vil neppe kombinerte
ordninger bli tilbudt.
Disse medlemmer viser for øvrig til at
flertallet allerede i Innst. O. nr. 110 (2000-2001) var klar over
at det ikke er mulig å utforme et regelverk for kombinerte
ordninger som helt ut sikrer at det ikke vil kunne oppstå utilsiktede
forskjeller når det gjelder samlede pensjonsytelser for
ellers sammenlignbare medlemmer. Forslaget til lov om foretakspensjon § 2-12
annet ledd bokstav c gir imidlertid myndighetsadgang til å gripe
inn når og hvis det enkelte foretak ikke sørger
for å unngå forskjellsbehandling mellom arbeidstagere
så langt det er mulig.