Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har det overordnede
myndighetsansvaret for brann- og eksplosjonsvernområdet.
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er departementets
faglige organ på området, som omfatter både
forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann, eksplosjon,
landtransport av farlig gods samt væsker og gasser under
trykk. DBE fører tilsyn med de kommunale brannvesen og
med bygging og drift av industribedrifter, tankanlegg m.m. hvor
brannfarlige eller eksplosive varer inngår, og med at landtransport
av farlig gods skjer på en sikker måte.
DBE er delegert myndighet fra AAD til å fastsette forskrifter
samt utferdige tillatelser og godkjenninger, og er klageinstans
for vedtak fattet av kommunestyret.
På lokalnivået er det kommunene ved brannvesenene
som fører tilsynet etter brann- og eksplosjonsvernlovgivningen.
Kommunene ved brannvesenene har dessuten beredskapsoppgaver knyttet
til brann og redning. Brannvesenet påtar seg dessuten i
stor grad andre oppgaver, som f.eks. ambulansekjøring,
trygghetsalarmering, overvåking av tekniske anlegg mv.
Lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern mv. er den sentrale
loven på brannvernområdet i Norge.
Formålet med loven er å sikre mennesker, dyr
og materielle verdier mot brann og å begrense skadevirkningene
i branntilfeller og andre akutte ulykkessituasjoner. Loven omfatter
den sentrale og lokale organiseringen av brannvernarbeidet i Norge
og inneholder materielle bestemmelser om forebyggende og beredskapsmessige
tiltak i forbindelse med brann. Loven regulerer også brannvesenenes
innsats i forbindelse med andre akutte ulykkessituasjoner enn brann,
slik som bistand ved bilulykker eller akutt forurensing.
Brannvernloven hjemler også diverse godkjenningsordninger
bl.a. for rednings-, sloknings- og varslingsutstyr, samt verneutstyr
og utstyr for innredning.
Loven utfylles av forskrifter.
Lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt
væsker og gasser under trykk omfatter olje, petroleumsprodukter
og andre brannfarlige væsker og gasser, samt andre væsker
og gasser under trykk, for eksempel klor, svoveldioksid og ammoniakk.
Formålet med loven er å sikre at enhver omgang med
brannfarlige varer og med væsker og gasser under trykk
skjer under forhold som medfører minst mulig risiko for
ulykker. Loven omfatter alle former for håndtering av varene
både tilvirkning, oppbevaring, transport, bruk, lasting,
lossing, avfallshåndtering m.m.
Loven utfylles av forskrifter.
Lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer omfatter
sprengstoff, krutt, ammunisjon, fyrverkeri, tennmidler og andre
eksplosiver.
Formålet med loven er å sikre at enhver omgang med
eksplosive varer skjer under forhold som medfører minst
mulig risiko for ulykker og uhell. Loven omfatter enhver håndtering
av eksplosivene, herunder tilvirkning, oppbevaring, transport, innførsel,
utførsel, handel, bruk, tilintetgjøring (destruksjon)
m.m.
Loven utfylles av forskrifter.
Hjemmelsgrunnlaget for regulering av transport av farlig gods
på veg og jernbane finnes i dag dels i lovene om brannfarlige
varer mv. og eksplosive varer og dels i lov av 11. juni
1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane
og forstadsbane m.m. og lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk. Bakgrunnen
for dette er at begrepet farlig gods ikke bare omfatter de stoffer
som er brann- eller eksplosjonsfarlige, men omfatter samtlige 9
transportklasser slik som definert i FNs anbefalinger.
Bestemmelsene om transport av farlig gods er i hovedsak basert
på internasjonale avtaler og rekommandasjoner.
Komiteen har ingen merknader.