I henhold til tobakksskadeloven § 6 femte ledd skal
kommunestyret føre tilsyn med at reglene gitt i og i medhold
av § 6 overholdes. § 6 bestemmer
at lufta skal være røykfri i lokaler og transportmidler
hvor allmennheten har adgang. Dessuten er forskrift 15. desember
1995 nr. 990 om røyking på restauranter og andre
serveringssteder, internkontroll m.v. (restaurantforskriften) vedtatt
med hjemmel i tobakksskadeloven § 6. Denne forskriften
gjør et unntak fra hovedregelen i tobakksskadeloven § 6
for restauranter og andre serveringssteder ved at det ikke gjelder
et eksplisitt krav om røykfri luft for slike steder.
Det framholdes at i praksis delegerer kommunestyret tilsynet
til kommuneadministrasjonen. Arbeidstilsynet fører tilsyn
med arbeidslokaler.
Statens tobakksskaderåd fikk i september 1998 i oppdrag
fra departementet å foreta en ekstern evaluering av tilsynsmyndighetenes
oppfølging av restaurantforskriften. I juni 1999 ba departementet
Statens tobakksskaderåd om å supplere den første
undersøkelsen med en ny undersøkelse for å få kartlagt
hvilke oppfatninger serveringsbransjen og publikum har til praktiseringen
av restaurantforskriften.
I rapporten konkluderes det blant annet med at myndighetenes
håndhevelse av forskriften er svært variabel.
På dette tidspunktet i 1999 utøves det intet tilsyn
i ca. 30 pst. av kommunene, og at tilsynet hittil er prioritert
relativt lavt i kommuner med lavt antall serveringssteder. Svært
mange av tilsynsutøverne mener at ansvaret for det praktiske
tilsynsarbeidet helst bør plasseres annerledes enn i dag.
Det framholdes at dagens lovgivning ikke er til hinder for at
det praktiske tilsynsarbeidet etter tobakksskadeloven § 6
legges utenfor kommunens egne organer, men at kommunelovens bestemmelser
innebærer at kommunestyret trenger særskilt lovhjemmel for å kunne
delegere sin myndighet til å treffe vedtak til et interkommunalt
organ.
Departementet foreslår at kommunestyret får hjemmel
til å delegere tilsynet etter tobakksskadeloven § 6
til et interkommunalt organ. Delegasjonen kan inneholde både
det praktiske tilsynsarbeidet og myndighet til å fatte
vedtak om granskning, gi pålegg om retting og fastsette
tvangsmulkt.
Departementet ser også et klart behov for at den enkelte
kommune eller kommuner etablerer et samarbeid med Arbeidstilsynet
i forhold til tilsynsarbeidet med serveringssteder, men dette krever
ingen endring av loven.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
Det uttales at forslaget kan medføre administrative
fordeler for kommunene, men at det er vanskelig å anslå hvor
stort potensiale med hensyn til rasjonalisering og effektivisering
forslaget kan innebære.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er enig i at det er den enkelte kommune som har
ansvaret for tilsynet i egen kommune. Flertallet er også enig
med departementet i at dette tilsynet kan delegeres til et interkommunalt
organ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at
det må være den enkelte kommunes ansvar å føre
tilsyn med virksomheten i egen kommune med bakgrunn i de lokale
forhold og kjennskap til miljøer, personer og andre forhold
som kan spille en rolle for den enkelte virksomhet i området.
I enkelte mindre kommuner er kanskje tilsyn mindre påkrevet
enn det som kan være tilfelle i større og mer
uoversiktlige kommuner. Disse medlemmer er av den oppfatning et en
ordning med et interkommunalt tilsynsorgan lett vil kunne føre
til unødvendige og byråkratiske kontrollrutiner
og rapporter som mange steder vil bidra til mistenkeliggjøring
og vanskelige arbeidsforhold. Disse medlemmer støtter derfor
ikke dette forslaget til endring av tobakksskadeloven og vil stemme
mot forslaget til endring av § 6 femte ledd.