Samferdselslova 4. juni 1976 nr. 63 løyveregulerer
yrkesmessig vegtransport og persontransport i rute med fartøy.
Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram utkast til
ny lov om samferdsel. Tittelen på lova er endra til "lov
om yrkestransport med motorvogn og fartøy" (yrkestransportlova),
som er ei meir presis og sjølvforklarande formulering av
verkeområdet for lova enn "lov om samferdsel".
Samla sett har utviklinga ført til at samferdselslova
er blitt uoversiktleg og vanskeleg tilgjengeleg. Det er ønsket
om ei klarare framstilling av dei prinsipp som ligg til grunn for
lova som har vore avgjerande for at det vert fremja eit utkast til
ny lov, framfor å tilpasse ytterlegare endringar i den
gamle lovstrukturen. Behovet for materielle endringar i lova har
såleis vore mindre, etter som naudsynte tilpasningar har
vorte gjort etter kvart, anten i lova eller i forskrifter med heimel
i lova.
Likeeins som gjeldande lov er den nye lova i stor grad utforma
som ei fullmaktslov, ut frå behovet for tilpassingar til
endringar i transportmarknaden.
Strukturen i lovutkastet er endra i høve til gjeldande
lov for å gjere lovverket meir brukarvennleg. Lova er såleis
delt opp i ulike underkapittel, om løyve, om kven som er
løyvestyresmakt, om tilskot til rutetransport mv.
Når det gjeld turvogn og gods, gjev løyvet
direkte tilgang til marknaden, men for rute- og drosjetransport må ein
i tillegg ha eit behovsprøvd løyve.
Rutetransport til sjøs vert løyvemessig i store
trekk handsama som rute på veg.
Dei viktigaste materielle endringane i lovutkastet er:
virkeområdet for lova vert
utvida til å gjelde transport med luftputefartøy
transport med beltebil vert ikkje lenger omfatta av lova
ein noko utvida rett til transport av rutekarakter med buss
utan krav om ruteløyve, særleg innretta på fritidsreiser
høve for tilsette i det offentlege omsorgsapparatet til å utføre
persontransport med personbil, som har naturleg tilknyting til utføring
av arbeidet
høve til å nytte anbod også for
ferjeruter
ansvaret for handsaming av løyve for godstransport
vert overført til fylkeskommunen, tilsvarande som for andre
løyve
heimlane til å kunne gje fritak frå løyvekravet
er samla på departementsnivå
det vert gitt klar heimel for omlasting på staden ved
transport av gods utan påbode løyve
retten til å krevje at rettssubjekt med ruteløyve skal
slutte seg saman og til å krevje omgjort aksjeoverdragingar
vert tatt bort
avgrensinga på retten til å drive utleige
av buss registrert for meir enn 17 personar til berre å gjelde mellom
innehavarar av ruteløyve vert tatt bort
teieplikta er overflødig ved sidan av forvaltningslova
sine reglar om teieplikt
transportselskapa sine kontrollørar får
i visse høve rett til å halde tilbake personar
som ikkje kan syne gyldig billett i kontroll
Høyringa av lovutkastet er nærare omtala i
kap. 3 i proposisjonen.
Gjennom EØS-avtala er Noreg ein del av den indre transportmarknaden
i EØS-området. Såleis har EØS-avtala
ikkje berre hatt verknad for internasjonal transport, men har òg
ført til store endringar i rammevilkåra for utøving
av yrkestransport generelt, t.d. gjennom fastsetjing av felles reglar
som skal gjelde for å etablere seg i transportyrket.
Regelverket for tilgang til marknaden er gjeve som forordningar,
som har karakter av forskrift med lite spelerom for tilpassingar
i det nasjonale regelverket.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Bjørgulv Froyn, Martin Kolberg, Oddbjørg Ausdal
Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre,
Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad
og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet,
Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg
Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet,
Jorunn Ringstad, viser til merknader i etterfølgjande
kapittel.