2.1 Ot.prp. nr. 42 (2001-2002)

2.1.1 Effektivisering av håndhevingen av reklameforbudene i alkoholloven og tobakksskadeloven og merkebestemmelsene i tobakksskadeloven

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at det er bred tilslutning til reklameforbudene i alkoholloven og tobakksskadeloven og merkebestemmelsene i tobakksskadeloven. Det er imidlertid slik at dagens sanksjonsmuligheter er tungvinte, og eventuelle lovovertredelser blir ikke prioritert av politiet. Flertallet ser at denne type lovbrudd ikke er en prioritert politioppgave. Det er derfor fornuftig å endre loven slik at håndhevingen løses effektivt gjennom hjemmel for administrativ reaksjon i form av pålegg og retting og tvangsmulkt. Flertallet vil generelt bemerke at det er positivt at Regjeringen ikke vurderer inndragelse av bevilling som et egnet virkemiddel overfor hotell- og restaurantnæringen i denne type saker. Det er et virkemiddel som er lett å bruke fra myndighetene, men som oppfattes som urettferdig i forhold til reaksjonsformen overfor andre næringer ved tilsvarende overtredelser. Flertallet viser videre til proposisjonen og vil slutte seg til de foreslåtte endringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, kan ikke se at de problemstillinger som reises på dette området, er av en slik karakter og av et slikt omfang at det skulle være behov for å gi en hjemmel for en administrativ reaksjon i form av pålegg og retting og tvangsmulkt. Disse medlemmer mener at begrunnelsen med at politiet ikke har tid og kapasitet til å følge opp disse sakene som det her er tale om, ikke kan brukes som et argument for å iverksette nye og flere virkemidler. Dersom dette hadde vært et så stort og alvorlig problem som en skulle tro dette var ut ifra proposisjonens innhold, så ville en nok sett at antallet anmeldelser og etterforskninger hadde vært betydelig høyere. Det er også etter disse medlemmers mening et godt og innarbeidet prinsipp at lovbrudd skal etterforskes av politiet, samt at de straffereaksjoner som eventuelt skal iverksettes i form av bøter eller inndraging, også bør gjøres av politi og påtalemyndighet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot at det gis hjemmel for administrativ reaksjon i form av pålegg og retting og tvangsmulkt gjennom nye §§ 9-3, 9-4 og 9-5 i alkoholloven og ny § 8 i tobakksskadeloven.

2.1.2 Tillatelse til tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet

Komiteen viser til at forslaget er en direkte oppfølging av Stortingets tidligere vedtak. Regjeringens oppfølging av vedtaket innebærer at kommunene gjennom en ordinær behandling kan gi denne type bevilling. Det innebærer etter komiteens syn at ordningen vil både tilfredsstille kravene om å være lite byråkratisk og på et akseptabelt kostnadsnivå, i motsetning til dagens ordning med statlig bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at forslaget følger opp målsetninger innenfor landbruks- og reiselivspolitikken om å sikre næringsutvikling med forankring i lokale tradisjoner, produkter og kultur. Flertallet mener at denne forenklingen må sees på som et ledd av prosjektet "Et enklere Norge" som har bred politisk tilslutning.

Med de begrensinger som ligger i forslaget, mener flertallet at ordningen ikke vil ha noen negativ virkning på alkoholforbruket. Flertallet viser til proposisjonen og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at Regjeringen nå følger opp Stortingets vedtak av 14. desember 1999 (Vedtak nr. 127 (1999-2000)) der det heter:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til særskilt bevillingsordning som bør knyttes til både serverings- og skjenkebevilling, og begrenses til utskjenking på steder der tilvirkning, servering og skjenking skal skje.

Den særskilte bevillingsordningen som omfatter lokale tradisjonsdrikker av typen øl, vin og sider, bør være lite byråkratisk og på et akseptabelt kostnadsnivå."

Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om hvorfor det har tatt så lang tid å oppfylle Stortingets vedtak. Det foreliggende forslag løser på mange måter en del av de problemer som noen bedrifter innen reiselivsbransjen har hatt når det gjelder å kunne presentere lokale tradisjoner. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til de strenge reglene som er lagt til grunn når det gjelder at skjenking og tilvirkning skal finne sted i samme og/eller nærliggende lokale. Det er etter disse medlemmers mening mer hensiktsmessig at en er noe mer lempelig på dette området. Disse medlemmer støtter den høringsuttalelsen som Reiselivsbedriftenes Landsforening har gitt på dette punkt. Dette innebærer at det må være tilstrekkelig at skjenkestedet og tilvirkningsstedet ligger i samme tettsted, by, grend eller bygd. Disse medlemmer mener dette blant annet vil kunne sørge for at flere kan gå sammen om å starte en type virksomhet som kan gir flere arbeidsplasser, samtidig som en kan få til et samarbeid mellom flere aktører og dermed flere å fordele kostnader på.

Disse medlemmer mener også at en inndraging av skjenkebevilling bør kunne gjøres gjeldende for deler av en virksomhet, slik at dersom skjenkestedet mister sin skjenkebevilling, så bør ikke dette automatisk medføre at også tilvirkningen av det lokale produktet må opphøre. Når det gjelder Regjeringens forslag om at kommunen i sin skjønnsmessige vurdering skal legge vekt på at tilvirkningen skal inngå som en del av et helhetlig konsept, så mener disse medlemmer at denne formuleringen mer vil være spiren til nye problemer og fortolkninger enn til å avklare hva som skal til for å kunne få bevilling. Disse medlemmer ønsker derfor å fjerne denne vurderingen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. skal § 1-7a nytt annet ledd lyde:

En bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skjer i samme tettsted, grend eller bygd som skjenkestedet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at intensjonen med forslaget er å knytte tilvirkningen til skjenkebevillingen, slik at en unngikk at for eksempel gårder som produserer øl, skulle måtte gå veien om statlig tilvirkningsbevilling og kommunal skjenkebevilling for å skjenke sitt eget øl på eget skjenkested. Det fremheves i proposisjonen at kravet til samme lokale skal praktiseres med en viss lempe, slik at også et tilvirkningslokale i den umiddelbare nærhet til, og som ligger i naturlig enhet med, skjenkelokalet, etter en konkret vurdering kan godtas. Virksomheter som ønsker å kombinere skjenking og tilvirkning/engrossalg, for eksempel lokale produsenter som leverer til skjenkesteder, har tilfredsstillende regler i dagens lovgivning.

2.1.3 Tillatelse til innførsel av alkoholholdig drikk for salg eller skjenking i egen virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget innebærer et begrenset unntak fra hovedregelen som at bare innehavere av engros- eller tilvirk­ningsbevilling kan innføre alkoholholdig drikk. Statlig engros- eller tilvirkningsbevilling som er beregnet på konkurrenter til Arcus, vil fortsatt bli gitt etter en omfattende saksbehandling, som ikke virker rimelig for en liten virksomhet som ønsker å innføre alkoholholdig drikk for salg eller skjenking i egen virksomhet. Her vil det for eksempel være snakk om innførsel av ulike nisjeprodukter som bygger opp om et steds særegenhet/kvalitet. Flertallet mener at denne forenklingen må sees på som et ledd av prosjektet "Et enklere Norge" som har bred politisk tilslutning.

Flertallet viser til proposisjonen og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til høringsnotatene bl.a. fra LO, Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, Hotell- og restaurantarbeiderforbundet, Avholdsfolkets Landsråd, Toll- og avgiftsdirektoratet og Rusmiddeldirektoratet. Disse medlemmer deler de betenkeligheter som framkommer fra flere av disse høringsinstansene når det gjelder en liberalisering av innførsel av alkoholholdig drikk for salg eller skjenking i egen virksomhet.

Disse medlemmer viser også til det som framkommer i rapporten som stipendiat Niels Kristian Akselsen har utarbeidet for flere departement vedrørende forhold i forbindelse med bevillingstillatelser. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde forhold som gir best mulig anledning til effektiv og god kontroll når det gjelder både alkoholloven og toll- og avgiftsregelverket, og også i forhold til at importerte næringsmidler, herunder drikkevarer, ikke må inneholde helseskadelige eller ulovlige stoffer.

Disse medlemmer er opptatt av å støtte opp om en seriøs restaurantbransje, en detaljsalgsordning som vi i dag har gjennom Vinmonopolet, og en importordning som best kan ivaretas gjennom fungerende engrosbevillingsordning. Disse medlemmer vil videre understreke at de som ønsker å etablere importordninger for alkoholholdig drikke, har muligheter til dette ved å etablere seg med en egen statlig bevilling i henhold til regelverket.

Disse medlemmer vil minne om at Vinmonopolets monopol på innførsel av alkoholholdig drikk ble oppløst på bakgrunn av frykt for at ESA ville forby Vinmonopolets enerett til detaljsalg. Det ble da åpnet for å opprette egne engrosbevillinger for en fri konkurranse innenfor dette området. Disse medlemmer deler derfor ikke kritikken fra ESA om at Norge nå har et for restriktivt bevillingssystem, og at det er nødvendig med ytterligere liberalisering. Og disse medlemmer kan ikke se at ESAs holdninger til norsk alkoholpolitikk eller ønsket om et enk­lere Norge er gode nok begrunnelser for en liberalisering som kan gi meget uheldige konsekvenser.

Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslagene til endring av §§ 2-1 og 3-1, og disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer:

§ 4-1 annet ledd skal lyde:

Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings-, engros- eller salgsbevilling, med mindre det kan skjenkes egen tilvirket drikk med hjemmel i § 4-2 tredje ledd.

§ 4-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av øl og vin som ikke er tilsatt tilvirket alkohol, for skjenking i egen virksomhet. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer.

§ 4-5 nytt annet punktum skal lyde:

En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet."

2.2 Ot.prp. nr. 23 (2002-2003)

2.2.1 Passiv røyking og konsekvensene for arbeidsmiljøet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det kontinuerlig siden innføringen av lov om vern mot tobakksskader (tobakkskadeloven) i 1973 er blitt foretatt innskjerpinger. Imidlertid er de ansatte i denne næringen nå de eneste arbeidstakerne som etter dagens lovgivning ikke har et tilstrekkelig vern mot passiv røyking på arbeidsplassen. Bakgrunnen for forslaget fra Regjeringen er et betydelig engasjement fra Hotell- og restaurantarbeiderforbundet og Tobakksfritt for å sikre et slikt vern. Flertallet viser til at det etter hvert ble stilt spørsmål om det medisinskfaglige grunnlaget for å tillate dette unntaket. Flertallet vil berømme statsråden for å ha fulgt opp dette gjennom denne proposisjonen og dermed lagt grunnlaget for at Norge igjen kan bli et foregangsland i lovgivning for å verne arbeidstakere mot tobakksskader. Flertallet vil understreke at denne lovendringen dermed ikke er en spesiell streng lovgivning overfor en spesifikk bransje, men en oppheving av en unntaksordning som denne næringen har hatt.

Flertallet viser til at i de siste tiårene har det kommet mer informasjon og forskning om de medisinske konsekvensene av passiv røyking. Flertallet legger til grunn at passiv røyking er når en person puster i luft som er forurenset med tobakksrøyk.

Det er i dag god dokumentasjon på sammenheng mellom passiv røyking og redusert helse, økt fare for sykdom og tidligere død. Proposisjonen legger blant annet til grunn Verdens helseorganisasjons kreftforskingssenters (International Agency for Cancer Research) konklusjoner. De slår fast at det er tilstrekkelig vitenskapelig bevist at det er en sammenheng mellom passiv røyking, lungekreft og hjerteinfarkt. Arbeidsgruppen slår fast at passiv røyking øker risikoen for lungekreft med mellom 20 og 30 prosent. Undersøkelsene viser at dersom en ikke-røyker har en ektefelle som røyker, vil den relative risikoen for både ikke-dødelig og dødelig hjerteinfarkt være økt med ca. 25 prosent. Her i landet er det anslått at 300 til 500 ikke-røykere årlig dør av hjerteinfarkt som skyldes passiv røyking.

Flertallet vil videre vise til at det også er effekter av mer kortvarig påvirkning. Mange mennesker føler ubehag når de utsettes for passiv røyking. Symptomene kan være irritasjon i øynene, sår eller tørr hals, hoste, tiltetting i brystet eller tungpustethet. Symptomene er størst blant personer med såkalte hyperaktive luftveier (omtrent en fjerdedel av befolkningen). I løpet av kort tid kan passiv røyking føre til økt sannsynlighet for blodpropp og lett utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke, og allerede etter 30 minutters eksponering vil funksjonene til det innerste cellelaget i blodårene i hjertet være påvirket i like stor grad som hos røykere. Flertallet vil vise til at dette er i seg selv ubehag og farer som de fleste i dagens samfunn ikke vil akseptere å bli utsatt for på sin arbeidsplass.

Hotell- og restaurantarbeidere har høy dødelighet på grunn av sykdom før pensjonsalder. Ut fra en gjennomsnittsbetrakning av de målingene som er gjort på norske serveringssteder, vil en teoretisk kunne legge til grunn at av 1 000 dødsfall blant servitører vil 33 skyldes passiv røyking. Proposisjonen legger til grunn at med et lavt estimat for eksponering vil 1 av 5 dø av hjerteinfarkt som følge av passiv røyking på arbeidsplassen. I California ble det foretatt målinger i forbindelse med innføringen av røykeforbudet som viser at én måned etter var symptomer på luftveiene redusert med 60 prosent og irritasjoner med nesten 80 prosent for de ansatte.

På denne bakgrunn støtter flertallet proposisjonens konklusjon at servitører som følge av passiv røyking på arbeidsplassen har en uakseptabel høy risiko for å utvikle en dødelig sykdom som kreft eller hjerteinfarkt. Denne ekstra dødsrisikoen er sannsynligvis langt høyere enn det man finner for andre yrkesgrupper her i landet.

Flertallet vil videre vise til de prinsippene som ligger til grunn i NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" om antidiskriminering av funksjonshemmede. Tilgjengelighetsbegrepet kan etter flertallets syn ikke bare knyttes til fysiske hindringer, men også til en så åpenbar hindring som røyking på serveringssteder er for en betydelig del av befolkningen. Serveringssteder er blitt viktige i vårt sosiale liv og vil for mange være en del av det som oppfattes som "Det gode liv". Flertallet mener at dagens røykelov fratar mennesker med hjerte- og lungeproblemer og følsomme luftveier mulighet til å ta del i dette.

På denne bakgrunn og med den begrunnelse som er gitt i proposisjonen, vil flertallet støtte proposisjonens forslag om å endre tobakksskadelovens § 6 andre ledd slik at røyking ikke tillates på serveringssteder, og at dermed forskrift 15. desember 1995 nr. 990 om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll mv. (restaurantforskriften) oppheves.

Flertallet vil understreke at flertallets hovedbegrunnelse for å støtte forslaget om røykfrie serveringssteder er hensynet til arbeidstakernes arbeidsmiljø og helse. Med den kunnskap vi i dag har om de alvorlige helserisikoene ved passiv røyking, er det, slik flertallet ser det, helt uakseptabelt at ansatte i hotell- og restaurantnæringen ikke skal ha den samme retten til et røykfritt arbeidsmiljø som andre arbeidstakere. Lovforslaget vil, når det gjennomføres, gi også disse arbeidstakerne denne retten. Lovforslaget er etter flertallets mening en utvidelse av den regulering av røyking vi har hatt her i landet i lang tid for å beskytte andre mot det ubehag og den helsefare som er forbundet med ufrivillig, passiv røyking.

Flertallet erkjenner at et lovforbud mot røyking på utesteder og serveringssteder kan oppfattes å være en innskrenking av den enkelte røykers personlige frihet. Men denne friheten må, slik flertallet ser det, vike for hensynet til de ansattes rettmessige krav om et røykfritt arbeidsmiljø. Flertallet vil videre understreke at et lovforbud også vil utvide den personlige friheten for store grupper. I tillegg til arbeidstakernes frihet og rett til et røykfritt arbeidsmiljø vil røykfrie serveringssteder i betydelig grad øke tilgjengeligheten og den personlige friheten for svært mange som i dag føler ubehag, og som får til dels alvorlige helseplager ved å oppholde seg i røykfylte lokaler.

Flertallet ser heller ikke bort ifra at røykfrie utesteder på sikt kan ha en forebyggende effekt særlig når det gjelder de unges røykevaner. Røyking er ofte tett forbundet med at ungdom samles på utesteder og blir lett en del av kulturen knytta til slike steder. Dersom røykfrie utesteder kan bidra til en endring av denne kulturen, tror flertallet at det kan være med å forhindre at barn og unge begynner å røyke. Det vil i så fall være et betydelig framskritt i det forebyggende helsearbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at ved fremleggelsen av denne proposisjonen velger Regjeringen å klart synliggjøre hvordan en skal kunne komme frem til sitt mål om et røykfritt Norge. Disse medlemmer støtter Regjeringens intensjon om at en skal få flest mulig til å slutte å røyke, men disse medlemmer deler overhodet ikke Regjeringens virkemidler for å få dette til. Hele proposisjonen bærer preg av å være ført i pennen av personer som har et meget fanatisk syn i sin kamp mot enhver form for bruk av tobakk. Slik disse medlemmer ser det, så fremkommer det i tillegg en del påstander i proposisjonen som det er grunn til å stille store spørsmålstegn ved. I den forbindelse kan det blant annet være grunn til å nevne de påstander som fremkommer når det gjelder muligheten til å kunne få til et tilstrekkelig godt ventilasjonssystem. Nå det gjelder dette, så vil disse medlemmer vise til sine merknader under pkt. 2.2.4 i innstillingen.

Disse medlemmer vil påpeke at det er beklagelig at hotell- og restaurantbransjen ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp de regler og krav til røykfrie soner og ventilasjonsanlegg som har vært gjeldende frem til i dag, og det kan være grunn til å frykte at dette er en av grunnene til at det nå i denne proposisjonen fremmes forslag om totalforbud mot røyking på skjenke- og serveringssteder. Det er imidlertid grunn til å merke seg at veldig mange skjenke- og serveringssteder har fulgt opp de intensjonene som er lagt i de någjeldende krav til røykfrie soner og god luft. En rekke aktører i næringen har blant annet investert store summer i nye ventilasjonsanlegg og ombygginger. De aktørene som må sies å komme "heldig ut" med Regjeringens forslag til røykfrihet innen hotell- og restaurantbransjen, er de som har "gitt blaffen" i å etterkomme det gjeldende regelverk. Med andre ord så premierer Regjeringen de useriøse aktørene i bransjen ved at alle nå blir pålagt det samme forbudet.

Disse medlemmer viser til SINTEFs høringsuttalelse når det gjelder eksisterende lovgivnings krav til luftkvalitet og arbeidsmiljø, hvor det blant annet fremgår at dagens regler og dagens teknologi vil være tilstrekkelig for å hensynta både ansatte og gjester ved serveringsstedene. Man kan med andre ord oppnå samme resultat uten å måtte innføre totalforbud. SINTEFs omfattende forsøk viser at på spisesteder er kravet i gjeldende bygningsforskrifter til ventilasjon tilstrekkelig, mens kapasiteten må økes med 20-30 prosent i barer og nattklubber.

Disse medlemmer har selvfølgelig stor forståelse for at de som jobber innen hotell- og restaurantbransjen også i minst mulig grad skal utsettes for en eventuell helserisiko grunnet passiv røyking, men det er etter disse medlemmers mening grunn til å la dagens regelverk få gjelde i en lengre periode, og at de tilsynsorganer som har ansvaret for de ansattes liv og helse, heller bør sørge for en oppfølging av gjeldende regelverk før en går til det drastiske grepet som foreslås i proposisjonen. Det er etter disse medlemmers mening viktig at en fra det offentliges side nå konsentrerer sin virksomhet om å kontrollere skjenkestedene på en skikkelig måte, og videre gir pålegg om å følge gjeldende lover og forskrifter.

Disse medlemmer mener også at Regjeringen i denne proposisjonen viser en klar formynderholdning overfor den røykende delen av det norske folk. Det virkelig store paradokset i denne saken er at Regjeringen ikke bare vil regulere at det ikke skal røykes der betjeningen oppholder seg under sitt arbeid, men at man i tillegg legger ned forbud mot enhver form for røykerom. Det eneste unntaket er at de ansatte selv skal kunne ha krav på røykerom. På dette punktet brister argumentasjonen om at det er de ansattes helse som er hovedgrunnen til at dette røykeforbudet kommer, men at det i stedet kan være grunn til å tro at det også er andres mer personlige oppfatninger som også er gjeldende. Dersom en kunne komme til en erkjennelse av at i alle fall et ubetjent røykerom kunne tillates, og at det her stilles strenge krav til ventilasjon, samt at ingen ansatte skal måtte gå ufrivillig dit inn for å rydde før det er luftet ut, så skulle en også i de fleste tilfeller kunne gi et tilbud til den røykende delen av befolkningen.

Dissemedlemmer frykter at dersom en gjennomfører det foreslåtte totalforbudet mot røyking på serverings- og skjenkesteder så vil dette på kort sikt kunne føre til at en del personer vil kunne komme til å miste arbeidet sitt grunnet konkurser, og da særlig mindre steder med en marginal økonomi. Dette ser imidlertid ut til verken å bekymre Regjeringen eller Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Det er grunn til å frykte, slik disse medlemmer ser det, at en del steder vil oppleve at kundene kommer senere ut, er kortere tid på restauranten og at en får en stor trafikk ut og inn av dørene grunnet røyking på utsiden. Når gjestene stadig går ut for å røyke, vil en også få en problemstilling knyttet til ro og orden på utsiden av restauranten, samt at det er å frykte at mange vil forsøke å ta med seg drikken sin ut. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot alle de forslag til endringer av tobakksskadeloven som er foreslått og fremmer følgende forslag:

"Ot.prp. nr. 23 (2002-2003) bifalles ikke."

2.2.2 Virkeområdet for røykeforbudet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i de generelle kravene til virkeområdet slås fast at loven gjelder for lokaler hvor allmennheten har adgang, eller der det er et møterom, arbeidslokale eller institusjon hvor to eller flere personer er samlet. Med lovforslaget vil det i tillegg være et krav til totalt røykeforbud hvis disse lokalene er serveringssted i lovens forstand.

Flertallet slutter seg til proposisjonens definisjon av serveringssted som sted hvor det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. I proposisjonen er det foretatt en klargjørende begrepsavklaring knyttet til denne definisjonen. Flertallet slutter seg til disse avklaringene og viser til at dette er begreper som går igjen i annen lovgivning.

Når det gjelder hotellrom, så viser en til gjeldende krav om at minimum halvparten av rommene må være røykfrie. Begrepet servering vil ikke omfatte romservice på samme måte som det ikke omfatter hjemmelevering av mat. Men i den grad rommet leies ut til selskaper og fremstår som et serveringssted, er det omfattet av loven.

Flertallet slutter seg til at kantiner er serveringssted og dermed omfattes av forbudet. I dag er også kantiner omfattet av tobakksskadeloven som "arbeidslokaler". Det betyr i realiteten at arbeidsplasser i dag kan ha to kantinelokaler der det er tillatt med røyking i ett av dem. Flertallet deler imidlertid Regjeringens syn om at ansatte i kantiner må ha det samme vernet mot tobakkskader som ansatte i andre serveringssteder. Det vil imidlertid fortsatt være tillatt med røykerom på arbeidsplasser og institusjoner. I proposisjonen står det at disse ikke må være i tilknytning til kantinen. Flertallet deler proposisjonens intensjon om at en ikke skal kunne omgå loven ved å definere et sted hvor forholdene ligger til rette for servering, som røykerom. Flertallet vil imidlertid understreke at dette må en finne praktiske løsninger på ved den enkelte institusjon. Eier må gjennom internkontrollsystemet hjemlet i forslagets § 6 tredje ledd kunne dokumentere at serveringspersonalet ikke blir utsatt for passiv røyking som følge av at de utfører sitt arbeid. Det må følgelig ikke ligge til rette for fortæring på stedet eller foregå servering av mat og/eller drikke i røykerom. Dette skal i praksis heller ikke være en del av kantinen. Eiers ansvar i loven er klar, og flertallet har tillit til at en på den enkelte arbeidsplass og institusjon finner praktiske løsninger som sikrer lovens intensjon.

Flertallet ønsker ikke at loven skal føre til opprettelse av såkalte "medlemsklubber" for å unngå lovens intensjon. Flertallet støtter derfor proposisjonens presisering i forhold til dette.

2.2.3 Internkontroll, tilsyn og sanksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til proposisjonens omtale av disse temaene og vil slutte seg til forslaget til at internkontrollkravet hjemles i § 6 tredje ledd. Flertallet vil understreke at en ikke støtter forslaget fra enkelte høringsinstanser om å utvide sanksjonsmulighetene til også å gjelde inndragelse av serveringsløyve. Dette vil etter flertallets syn være et for sterkt virkemiddel og virke urettferdig i forhold til tilsvarende overtredelser for andre næringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overrasket over at det er den enkelte bedrift som skal straffes dersom en gjest bryter det foreslåtte røykeforbudet. Dette vil etter disse medlemmers mening være i strid med den enkeltes rettsoppfatning, og bør derfor endres slik at det er vedkommende som bryter loven, som skal stilles til ansvar for dette og ikke en tilfeldig eier av en bedrift som i denne sammenheng må sies å være en uskyldig part i saken.

2.2.4 Ventilasjonssystemer og røykerom for gjestene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at i høringsrunden har SINTEF, NVEF, tobakksindustrien og Reiselivsbedriftenes landsforening pekt på forbedrede ventilasjonssystemer og såkalte "røykegardiner" som en løsning på problemet med passiv røyking for ansatte og gjester på serveringssteder. De andre høringsinstansene har støttet departementets vurdering om at dette ikke er tilfredsstillende. Etter at proposisjonen ble lagt frem, har SINTEF kommet med sterke uttalelser om proposisjonens omtale av dette punktet.

Flertallet vil vise til at SINTEFs uttalelser bygger på grenseverdiene for dagens tiltaksgrense. I høringsbrev av 29. september 2002, pkt. 3 "Ansattes eksponering" vises det til ikke-publiserte målinger foretatt i en restaurant/bar på en torsdag der ansattes eksponering ligger under tiltaksgrensen på 10 qg/m3 for servitører som både betjener røykesoner og røykeforbudssoner. SINTEF mener at dette også kan forbedres noe. Til dette vil flertallet bemerke følgende:

• 1. Målingene er foretatt en vanlig ukedag, ikke en fredags eller lørdags kveld/natt da det må antas at eksponeringen er betydelig høyere.

• 2. I en større undersøkelse (USEPA, 1992, Siegel, 1993) som omfatter 940 kontorer og 91 hjem i USA, ble det funnet at det gjennomsnittlige nikotinnivået var 4,1 qg/m3 i kontorer og 4,3 qg/m3 i boliger. Ved disse nivåene er det funnet ved sammenlikning av publiserte epidemiologiske undersøkelser at risikoen for lungekreft og hjerteinfarkt er økt med i størrelsesorden 20-30 prosent sammenliknet med en ikke-røyker som ikke er utsatt for passiv røyking.

På bakgrunn av dette og av gjennomgangen av problemstillingen i proposisjonen vil flertallet slutte seg til konklusjonen til de øvrige høringsinstansene. Innføring av bedre ventilasjonssystemer vil ikke gi en tilfredsstillende beskyttelse mot passiv røyking for de ansatte.

Tobakksindustriens felleskontor og Reiselivsbedriftenes landsforbund peker på at en åpning for røykerom uten servering på serveringsstedene vil kunne gi en tilfredsstillende løsning. Flertallet deler ikke denne vurderingen. Selv om et fysisk avstengt røykerom uten servering vil føre til bedring av dagens situasjon, vil flertallet innvende følgende:

• 1. Det vil i praksis være vanskelig å håndheve "serveringsforbudet" av drikke i deler av lokalet, og dermed må de ansatte sørge for rydding, tømming av askebeger og lignende.

• 2. Det vil i de mest besøkte periodene være vanskelig å forhindre at røyk siver ut av røykerommet, og at dører blir holdt lukket.

• 3. En slik løsning krever rent fysisk at serveringsstedene har areal å avsette til denne type formål. Det vil føre til konkurransevridning og krav om å øke skjenkearealet. Her kan en vise til erfaringene fra forrige innskjerping av røykeloven.

• 4. Det vil videreføre at den useriøse delen av bransjen vil bruke denne regelen for å omgå intensjonen i loven. Kontrollomfanget må derfor økes, og det vil bli vanskeligere å håndheve loven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det hevdes at det ikke er mulig å få til en god nok løsning ved hjelp av ventilasjonssystemer, luftgardiner mv. Dette hevdes også av flertallet i komiteen. Slik disse medlemmer ser det, så er dette rene udokumenterte påstander som er tilbakevist blant annet fra Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO). I den forbindelse vil disse medlemmer vise til det som adm. direktør Jo­stein Skree, Tekniske Entreprenørers Landsforening i NHO skriver i Drammens Tidende mandag 17. februar 2003 der det står følgende:

"Alle sentrale fagmiljøer vil selvfølgelig kunne fastslå at riktig ventilasjon beskytter mot passiv røyking og gir de ansatte bedre arbeidsmiljø. Når myndighetene nærmest påstår det motsatte, er dette å underslå sannheten. Jeg er også betenkt over at flere partier på Stortinget synes å godta myndighetenes triksing med vesentlig informasjon."

Det er også grunn til å merke seg følgende utsagn senere i artikkelen:

"Helsedepartementet har i sitt høringsnotat fremholdt at totalt røykeforbud er eneste alternativ. Dette er ikke sant. Ventilasjonsbransjen har i flere år jobbet med disse problemstillingene, og vil fastholde at riktig ventilasjon kan beskytte de ansatte og ikkerøkende publikum mot tobakksrøyk innenfor gjeldende grenseverdier."

Det heter så videre i artikkelen:

"Det er grunn til å stoppe opp når også SINTEF fremholder at departementets høringsnotat er så fullt av feil og mangler, og er så tendensiøst, at fagfolk har vanskelig for å ta det seriøst."

Disse medlemmer har vanskelig for å tro at Helsedepartementet og komiteens flertall har bedre kunnskap enn det som bransjen har på dette området.

I sin høringsuttalelse skriver SINTEF blant annet følgende:

"Det som er skrevet om ventilasjon i høringsnotatet inneholder så mange feil og mangler, og er så tendensiøst at vi har vanskelig for å ta det seriøst."

Og det heter videre:

"Våre undersøkelser viser at riktig ventilasjon kan beskytte de ansatte og ikkerøkende publikum mot tobakksrøyk innenfor gjeldende grenseverdier."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn vise til de høringsuttalelser som er kommet fra fagpersonene innen området ventilasjon, og dermed vise til at dagens regler for serveringssteder er tilstrekkelige for å tilfredsstille forsvarlige krav til arbeidsmiljøet for de ansatte og luftkvaliteten for ikkerøykende gjester dersom regelverket blir håndhevet.

Når det gjelder muligheten til å opprette røykerom for de av gjestene som ønsker å gjøre bruk av dette, så vil dette ifølge proposisjonen ikke være tillatt selv om rommet gjøres ubetjent. Helsedepartementets forslag om å innføre et totalt røykeforbud på serverings- og skjenkesteder uten unntak eller alternative løsninger innebærer etter disse medlemmers mening betydelige økonomiske og praktiske problemer både for bedriftene, ansatte og gjester. Disse medlemmer har merket seg at forslaget innebærer at det er tillatt å ha egne separate røykerom for personalet, og ser derfor ingen grunn til at det ikke skal kunne tillates egne separate røykerom for røykende gjester, hvor personalet ikke skal oppholde seg når det røykes. Dette blir et paradoks i og med at begrunnelsen for innføringen av et totalforbud er å beskytte de ansatte mot passiv røyk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende subsidiære forslag:

"I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 6 annet ledd lyde:

Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Dette gjelder ikke separate røykerom for ansatte eller gjester. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til viseadministrerende direktør i SINTEF, Stein Sivertsen, sitt brev til Sosial- og helsedirektoratet av 21. november 2002. Dette brevet oppfatter disse medlemmene som SINTEFs offisielle syn. I brevet heter det:

"SINTEF slutter seg helt til de overordnede vurderinger som Helsedirektoratet gjør i forhold til å innføre totalt røykeforbud på restauranter og andre utesteder.

Den såkalte "ventilasjonsgardinen" som er utvik­let i SINTEF, er en teknisk løsning som i visse situasjoner kan beskytte personer som ufrivillig blir eksponert av tobakksrøyk. Det er ikke foretatt noen helsefaglig vurdering i SINTEF av denne tekniske løsningen kontra det faktum å innføre røykeforbud."

På bakgrunn av dette finner flertallet at det medisinskfaglige grunnlaget som proposisjonen bygger på når det gjelder denne problemstillingen, ikke bestrides av SINTEF.

2.2.5 Økonomiske konsekvenser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, deler Reiselivsbransjens landsforbunds bekymring for at forbudet vil føre til en omsetningsreduksjon/konkurser i bransjen. Flertallet vil imidlertid vise til de undersøkelsene som proposisjonen redegjør for fra andre steder som har innført lignende regler. De viser at røykerestriksjoner ikke medfører vesentlig varig omsetningssvikt eller økonomisk nedgang for næringen.

Flertallet vil også vise til de befolkningsundersøkelsene som er gjort i Norge, som viser at flertallet i befolkningen støtter forbudet, og at de aller fleste vil gå ut like mye eller mer.

Flertallet vil også vise til at hovedbegrunnelsen for lovendringen er de ansattes arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøtiltak kan alltid møtes med at de er kostnadsdrivende og dermed vil redusere næringens økonomiske grunnlag. Med den klare sammenheng mellom passiv røyking og redusert helse som proposisjonen redegjør for, kan ikke den økonomiske inntjeningen i bransjen veie tyngre.

Flertallet vil også vise til de betydelige besparelsene som serveringsnæringen vil få som følge av forbudet. Røyking er en vesentlig årsak til høye vedlikeholdskostnader og rengjøringskostnader. Dess­uten vil et totalforbud i motsetning til mellomløsninger spare bransjen for konkurransevridning og økte investeringer. Det må også påregnes at passiv røyking har betydning for sykefraværet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at et lovforbud mot røyking på utesteder og serveringssteder er møtt med til dels sterke reaksjoner, og at det bl.a. vil ha store konsekvenser når det gjelder forhold av mer praktisk karakter. Dette medlem mener derfor at lovens konsekvenser, både positive og negative, bør følges nøye opp, og at loven bør evalueres ut fra dette etter en tids praktisering.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) og spesielt lovens § 6 blir evaluert senest tre år etter at endringene i § 6 trer i kraft."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet.