Departementet fremmer i proposisjonen forslag til nytt regelverk
om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.
Formålet med loven er å forebygge og bekjempe
slik kriminalitet. Forslaget anses som et viktig bidrag i kampen
mot økonomisk kriminalitet.
Lovforslaget bygger på en rapport fra en arbeidsgruppe
nedsatt av Finansdepartementet 12. juni 2002, som ble overlevert
til Finansdepartementet 8. oktober 2002.
Det foreslås at regelverket plasseres i en ny lov om
tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.
(hvitvaskingsloven). Den nye loven skal avløse bestemmelsene
om tiltak mot hvitvasking av penger i finansieringsvirksomhetsloven (finansvl.) § 2-17
og finansvl. § 2-17 a. Lovforslaget representerer
delvis en videreføring, oppdatering og videreutvikling
av gjeldende tiltak, men inneholder også nye regler.
Forslaget gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv
2001/97/EF om endring av rådsdirektiv 91/308/EØF
om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle systemet til
hvitvasking av penger, samt enkelte internasjonale anbefalinger
mot finansiering av terrorisme. Direktivet fastsetter visse minstekrav som
skal gjennomføres i nasjonal rett, herunder utvidelse av
anvendelsesområdet. For å følge opp direktivet
foreslår departementet å utvide regelverkets anvendelsesområde
til å omfatte eiendomsmeglere, advokater, revisorer og
regnskapsførere. Videre foreslås at regelverket
skal gjelde for forhandlere av verdifulle gjenstander, ved transaksjoner
i kontanter på 40 000 norske kroner eller mer,
eller et tilsvarende beløp i annen valuta. På dette
punktet går departementet noe lenger enn direktivet, som
krever at kontante betalinger over 15 000 euro skal omfattes.
Departementet foreslår i tillegg at regelverket skal gjelde
for enkelte andre foretak og yrkesgrupper som særlig kan
tenkes å bli brukt i tilknytning til hvitvasking og terrorfinansiering.
Bl.a. foreslås det at verdipapirregistre og postformidlingsforetak
skal omfattes av regelverket. Videre foreslås det at departementet
i forskrift skal kunne bestemme at hele eller deler av regelverket
skal gjelde for spillvirksomhet, inkassoforetak og regulerte markeder
(børser og autoriserte markedsplasser).
Departementet foreslår i tråd med direktivet
enkelte begrensninger i advokaters plikter etter den nye loven.
Advokater vil bl.a. ikke ha plikt til å rapportere om forhold
de har fått kjennskap til gjennom arbeidet med å fastslå klientens
rettsstilling eller om forhold de har fått kjennskap til
i tilknytning til en rettssak.
Lovforslaget viderefører gjeldende regler om at mistenkelige
transaksjoner skal rapporteres til ØKOKRIM.
Departementet foreslår visse endringer i kravene til
identitetskontroll av kunder. Det foreslås at kunden skal
fremlegge gyldig legitimasjon ved etableringen av kundeforhold.
Som gyldig legitimasjon anses skriftlig legitimasjon. Det vil bli
vurdert nærmere om elektroniske kvalifiserte sertifikater
kan anses som gyldig legitimasjon. Det legges til grunn at det i
forskrift kan fastsettes nærmere regler om hva som anses
som gyldig legitimasjon. Videre foreslås det å videreføre
gjeldende hovedregel om at identitetskontroll skal skje ved kundens
personlige fremmøte. Det foreslås imidlertid enkelte
unntak fra kravet.
Etter gjeldende regler er institusjonenes undersøkelses-
og rapporteringsplikt begrenset til å gjelde straffbare
forhold med strafferamme over 6 måneder eller til forhold
som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147
b. Departementet foreslår at strafferammebegrensningen
oppheves, slik at undersøkelses- og rapporteringsplikten
gjelder ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte
av straffbare forhold generelt.
Det foreslås at virksomheten til Kontrollutvalget for
tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, videreføres.
Departementet kan ikke se at det er behov for å videreføre
gjeldende begrensninger i politi og påtalemyndighets adgang
til å bruke opplysninger i hvitvaskingsmeldinger. Etter
departementets syn innebærer neppe bestemmelsene en hensiktsmessig
avveining mellom hensynet til effektivitet og hensynet til personvern
mv. Departementet går imidlertid ikke inn for at offentlige
myndigheter skal få tilgang til opplysninger i hvitvaskingsmeldingene
i større utstrekning enn det som er nødvendig
for å gi politiet relevant informasjon.
Departementet foreslår at finansinstitusjoner skal etablere
elektroniske overvåkningssystemer. Det vil bli gitt nærmere
regler om slike systemer i forskrift.
Enkelte av bestemmelsene som tidligere var gitt i forskrift,
foreslås tatt inn i loven. Lovforslaget forutsetter at
det blir foretatt en nærmere gjennomgang av gjeldende forskrifter.
De enkelte forslag og deres begrunnelse er nærmere omtalt
nedenfor og i proposisjonen. I proposisjonen er det bl.a. også gitt
en nærmere beskrivelse av gjeldende norsk rett, utenlandsk
rett, den nevnte arbeidsgruppes vurderinger og forslag og høringsinstansenes
merknader. I tillegg inneholder proposisjonen, i kapittel 16, en
oversikt med merknader til de enkelte bestemmelser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Heidi Larssen, Erlend Nornes og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun
Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig
Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal,
fra Senterpartiet, Arne Braut, fra Venstre, May Britt Vihovde og
fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at lovens formål
er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare
handlinger.
Komiteen viser til at det de siste årene
er gjennomført en liberalisering av finansmarkedene. En sterk økning
i kapitalstrømmen i og mellom land kombinert med teknologisk
utvikling og bortfall av reguleringer, har skapt større
handlingsrom for dem som vil flytte svarte penger. Det har blitt
enklere å skjule opprinnelsen til utbytte av kriminell
aktivitet i finanssystemene. Som del av den samme utviklingen driver
internasjonale kriminelle nettverk grensekryssende virksomhet, og
bakmennene har mange muligheter til å skjule seg. En annen
tendens er at den økonomiske kriminaliteten i økende
grad blir innvevd i legale forretninger. Liberaliseringen av verdensøkonomien
har også skapt et tøffere konkurransepress som
i sin tur senker terskelen for å ta i bruk ulovligheter
for å holde hodet over vannet. Disse utviklingstrekkene
synliggjør behovet for effektive tiltak mot økonomisk
kriminalitet generelt, og hvitvasking spesielt.
Komiteen understreker betydningen av å få på plass
et effektivt lovverk som begrenser handlingsrommet for dem som forvalter
verdier med opprinnelse i ulike former for kriminalitet. Muligheten
for å hvitvaske slike verdier, slik at de kan tas i bruk
i den legale økonomien, er forutsetningen for at mange
typer kriminelle operasjoner framstår som lønnsomme. At
det finnes effektive metoder for å hvitvaske og ta i bruk
ulovlig opptjente midler i vestlige land som Norge, er også avgjørende
for lønnsomheten av ulike typer internasjonal kriminalitet.
Et effektivt lovverk mot hvitvasking er derfor også et
bidrag til kampen mot handel med kvinner og barn, prostitusjonsindustri
og narkotikasmugling. Komiteen er enig med Regjeringen
i at det trengs en styrking av lovverket på dette området. Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å lage en egen hvitvaskingslov.
Komiteen viser til at Regjeringens lovforslag innbefatter
en utvidelse av undersøkelses- og rapporteringsplikten
til å gjelde flere grupper enn i dag. Komiteen viser
videre til at Økokrims særegne taushetsplikt i
hvitvaskingssaker foreslås opphevet. Det må antas
at disse endringene både vil føre til en økning
i antallet hvitvaskingssaker som blir behandlet av politiet og en økning
i antallet transaksjoner som blir registrert som mistenkelige. Komiteen understreker
at dette reiser viktige problemstillinger knyttet til personvernet. Komiteen vil
påpeke betydningen av at Økokrim overholder sin
plikt til å slette registrerte opplysninger, og av arbeidet
til Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av penger. Komiteen forutsetter
videre at Departementet følger utviklingen på dette
området nøye.
Komiteen understreker behovet for internasjonalt
samarbeid mot hvitvasking, og betydningen av samarbeidet i Financial
Action Task Force (FATF). Det er viktig at slike internasjonale
tiltak gjennomføres i norsk rett. Det må unngås
at enkeltland har mindre effektivt regelverk enn sammenlignbare
land. Kapital med tilknytning til kriminalitet vil da lett kunne
tilflyte slike land.
Komiteen viser til at lovforslaget blant annet har
bakgrunn i endringsdirektivet til EUs hvitvaskingsdirektiv, som
gjennom EØS-avtalen også vil innebære
forpliktelser for Norge. Komiteen viser videre til
at FATF har utarbeidet 40 anbefalinger vedrørende tiltak
mot hvitvasking av utbytte, og at disse anbefalingene er under revisjon
med sikte på ferdigstillelse på plenumsmøtet
i Berlin i juni 2003. Komiteen påpeker at
Norges internasjonale forpliktelser kan nødvendiggjøre
en relativt snarlig oppdatering av lovverket på området. Komiteen viser
til at det i innstillingen fremmes en rekke forslag om vurderinger
og utredninger av tiltak som kan styrke hvitvaskingslovgivningen
ytterligere, og at disse kan ses i sammenheng med en slik oppdatering.
Komiteen viser ellers til merknader under de enkelte
punkter nedenfor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det i Regjeringens forslag er tatt med en rekke henvisninger
til finansiering av terrorisme og straffelovens § 147
a og § 147 b som omhandler terrorhandlinger og
finansiering av disse. Flertallet slutter seg til
Regjeringens forslag og vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at det i Regjeringens forslag er tatt med en rekke henvisninger
til finansiering av terrorisme og straffelovens § 147
a og § 147 b, som omhandler terrorhandlinger og
finansiering av disse. Disse medlemmer går
imot å inkludere dette i hvitvaskingsloven. Lovverket mot
hvitvasking er innrettet mot en type forbrytelse som er relativt
klart definert, med nokså presise kriterier for hva slags
type transaksjoner som kan være mistenkelige. Loven vil
være rettet inn mot bruk av midler fra straffbare handlinger
som allerede er begått. Disse medlemmer påpeker
at disse forholdene ikke gjelder for lovgivningen mot terrorisme.
Denne lovgivningen har blitt sterkt kritisert nettopp fordi den
ikke inneholder presise definisjoner av hva som kan regnes som terrorisme
og bidrag til terrorisme, og at det er uklart hva slags kriterier som
ligger til grunn for hvem som kan mistenkes for bidrag til terrorvirksomhet.
Mistanken vil i slike tilfeller også i stor grad handle
om mulige, framtidige forbrytelser. Disse medlemmer påpeker
at det derfor er snakk om to problemstillinger som i denne forbindelsen
er vesensforskjellige, selv om hvitvasking og terrorisme ofte kan
være knyttet til hverandre. Disse medlemmer understreker
at lovforslaget inneholder en utvidelse av omfanget av undersøkelses-
og rapporteringsplikt. Det må antas at svært mange
av de rapporteringspliktige har svake forutsetninger for å avgjøre
hvilke transaksjoner som kan mistenkes for å ha noe med
terrorfinansiering å gjøre. Disse medlemmer viser
til at hvis Regjeringens vedtak blir stående, vil ikke
bare bankfunksjonærer, men også bilforhandlere
og gullsmeder være pålagt å være
på utkikk etter mulige terrorister. Disse medlemmer er
bekymret for hvilke følger dette kan få for rettssikkerheten,
ikke minst for bestemte etniske og politiske grupperinger. Disse
medlemmer viser til den sterke internasjonale kritikk som
har vært reist mot terrorlovgivningen som har blitt innført
i enkelte land etter 11. september 2001, og til at det finnes flere
eksempler på at disse har satt sivile og demokratiske rettigheter
til side. Disse medlemmer vil sterkt advare mot denne
utviklingen. Disse medlemmer vil videre vise til
at internasjonale terrornettverk i stor grad finansieres gjennom
den svarte økonomien, og er avhengig av ulike former for
hvitvaskingsoperasjoner. Slike operasjoner vil selvsagt rammes av
hvitvaskingsreglene.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
gå inn for at de bestemmelser om undersøkelses-
og rapporteringsplikt i forbindelse med finansiering av terrorisme
som er tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17
ikke videreføres i Hvitvaskingsloven, og at nye bestemmelser
om terrorisme ikke tas inn i loven.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Alle henvisninger til finansiering av terrorisme og/eller
forhold som rammes av straffelovens § 147 a eller § 147
b i Regjeringens forslag til lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte
fra straffbare handlinger, strykes."