Norges Bank innhenter i dag en rekke opplysninger i medhold av
valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. I høringsnotatet
ble det foreslått en bestemmelse om opplysningsplikt som skal
erstatte og i visse henseender utvide lovgrunnlaget for opplysningsplikt.
Det ble foreslått en bestemmelse om vid adgang til å kreve
opplysninger av foretak mv. som driver finansiell tjenesteyting
og en bestemmelse om adgang til å kreve opplysninger av enhver
om egne og kunders valutaforhold. Opplysninger fra finansinstitusjoner
mv. er viktige for å støtte utførelsen
av Norges Banks oppgaver etter sentralbankloven. Opplysninger om
valutaforhold tjener primært til bekjempelse av kriminalitet,
herunder skatte- og avgiftsunndragelser.
Valutareguleringsloven er lovgrunnlag for bankenes rapportering
til Norges Bank av sine kunders valutatransaksjoner gjennom det
elektroniske BRAVO-systemet (Bank Rapport Valuta Oppgave). Valutareguleringsloven
er også lovgrunnlag for de gjeldende bestemmelsene i valutareguleringsforskriften kapittel
10 om meldeplikt for inn- og utførsel av sedler og mynt.
Melding skal etter bestemmelsene gis til tollvesenet ved reiser
og til Norges Bank ved postforsendelse mv. Disse rapporterings-
og meldepliktene tjener primært til forebyggelse og avdekking
av kriminalitet, inkludert skatte- og avgiftsunndragelser. Norges
Bank vurderer ikke denne informasjonsinnhentingen som nødvendig
for å ivareta sine sentralbankoppgaver. Dette er bakgrunnen
for at banken har besluttet å avvikle BRAVO-systemet fra
2005. Samtidig er det satt i gang et prosjekt for å erstatte
BRAVO-systemet med et system for innrapportering til tollvesenet.
Det er også lagt opp til at alle meldinger om inn- og utførsel
av sedler og mynt skal skje til tollvesenet.
Etter Regjeringens syn bør lovgrunnlaget for rapporterings-
og meldeplikt til kontroll- og etterforskningsformål
som nevnt fastsettes i et eget regelverk utenfor sentralbanklovgivningen.
Regjeringen legger opp til å komme tilbake med et slikt
lovforslag. Etter Regjeringens vurdering vil Norges Banks behov
for opplysninger for å ivareta sin oppgave som rådgivende
organ for valutapolitikken, kunne dekkes gjennom tilgang til den
rapportering som skal skje til tollvesenet og til statistikkopplysninger
innhentet i medhold av statistikkloven. Etter Regjeringens oppfatning
er det da ikke nødvendig å videreføre
et særskilt lovgrunnlag for opplysningsplikt til Norges
Bank om valutaforhold.
Norges Bank har behov for opplysninger fra hele finanssektoren
for å ivareta sine oppgaver som utøvende og rådgivende
organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken, med å fremme
et effektivt betalingssystem og med å bidra til finansiell
stabilitet. Norges Bank krever i dag, etter avtale med Kredittilsynet, inn
opplysninger fra foretak under tilsyn i medhold av kredittilsynsloven.
Dette gjelder bl.a. regnskapsopplysninger. Opplysningene brukes
av Norges Bank til utarbeidelse av egen statistikk og offisiell statistikk
i forståelse med Statistisk sentralbyrå. Banken
bruker videre opplysningen til forskning og analyser av finansiell
stabilitet. Opplysningene brukes av Kredittilsynet i tilsynsarbeidet.
Norges Bank henter også inn opplysninger på frivillig
basis fra foretak som ikke er under tilsyn av Kredittilsynet. Norges Bank
henter i medhold av penge- og kredittreguleringsloven inn opplysninger
om rentesatser som finansinstitusjonene benytter.
Regjeringen anser at det bør fastsettes et eget og samlet
lovgrunnlag for Norges Banks innhenting av opplysninger fra foretak
i finansiell sektor. Regjeringen foreslår en ny bestemmelse
i sentralbankloven som skal dekke Norges Banks behov for opplysninger
for å ivareta sine oppgaver. Lovgrunnlaget bør
etter Regjeringens syn også dekke innhenting av opplysninger
til utarbeidelse av offisiell statistikk i sin alminnelighet og
opplysninger til bruk i Kredittilsynets tilsynsarbeid. Det kan bidra
til å lette foretakenes samlede rapporteringsbyrde gjennom
samordning av opplysningsplikter.
Norges Bank henter i medhold av penge- og kredittreguleringsloven
inn opplysninger om utstedelser av ihendehaverobligasjoner mv. Meldeplikten
tjener primært skattekontrollhensyn i forbindelse med forbudet
mot utstedelse av obligasjoner til underkurs. Etter Regjeringens
vurdering kan meldeplikten og lovgrunnlaget for den fjernes, når
nye skatteregler er på plass som legger til rette for å fjerne
forbudet mot utstedelse av obligasjoner til underkurs. Tilfredsstillende
emisjonsstatistikk vil kunne utarbeides på grunnlag av
data fra Oslo Børs eller innhentet av Statistisk sentralbyrå.
Regjeringen foreslår etter dette en ny bestemmelse om
opplysningsplikt i sentralbankloven, jf. lovforslaget III ny § 27.
I tiden før et nytt lovgrunnlag for opplysningsplikt
til tollvesenet og inntil det nye systemet som skal erstatte BRAVO-systemet
i Norges Bank er på plass, er det nødvendig å beholde
det gjeldende lovgrunnlaget for denne rapporteringen. Det samme gjelder
lovgrunnlaget for meldeplikt ved inn- og utførsel av sedler
og mynt. Det er også nødvendig å videreføre
lovgrunnlaget for meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner
mv. Regjeringen foreslår derfor at de enkelte bestemmelsene
i valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven skal kunne
oppheves til ulik tid. Det vises i denne sammenheng til lovforslaget
romertall V tredje punktum om ikrafttredelse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til sentralbankloven ny § 27 samt at nåværende § 27 blir
ny § 29. Komiteen viser til brev
26. mai 2003 fra finansministeren. Finansdepartementet
slutter seg i brevet til en vurdering fra Norges Bank om å utvide virkeområdet
for lovforslaget § 27, slik at Norges Bank kan
innhente nødvendige opplysninger fra aktører også utenfor
finansiell sektor. Komiteen slutter seg til denne
vurderingen og fremmer følgende forslag:
"Sentralbankloven § 27 første ledd
nytt tredje punktum skal lyde:
Kongen kan videre bestemme at andre institusjoner, foretak og
privatpersoner som er aktører i verdipapirmarkede, driver
betalingsformidling eller yter tjenester mot finansiell sektor skal
pålegges slik opplysningsplikt."
Komiteen slutter seg til at de enkelte
bestemmelsene i valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven
skal kunne oppheves til ulik tid nedenfor under punkt 11.2.
Etter sentralbankloven § 12 har enhver som
utfører tjeneste eller arbeid for banken, plikt til å hindre at
andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse
med tjenesten eller arbeidet får vite om bankens eller
andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold.
Taushetsplikten gjelder ikke overfor Kredittilsynet, eller overfor ØKOKRIM ved
oversendelse av opplysninger i henhold til § 2-17 i
finansieringsvirksomhetsloven om tiltak mot hvitvasking av penger.
Etter sentralbankloven § 12 tredje ledd, jf.
forvaltningsloven § 13 b nr 4, er taushetsplikten
ikke til hinder for at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding
eller utrednings- og planleggingsoppgaver. Regjeringen legger til
grunn at denne begrensningen i taushetsplikten åpner for
det etablerte samarbeidet mellom Norges Bank, Statistisk sentralbyrå,
Verdipapirsentralen og Oslo Børs om utveksling av opplysninger
til utarbeidelse av statistikk.
I valutareguleringsloven § 7 fjerde ledd er
det fastsatt at det som noen i tjenesten får vite av opplysninger
som nevnt i valutareguleringsloven § 7 første og
andre ledd, skal han tie med så langt det motsatte ikke
følger av oppgavene hans etter loven. Taushetsplikten er
ikke til hinder for å gi opplysninger til ØKOKRIM
når dette følger av lov eller er nødvendig i
etterforskningen av straffbart forhold. Taushetsplikten fritar ikke
fra å utveksle opplysninger (samordning) som forutsatt
i lov om Oppgaveregisteret. Etter sjette ledd avgjør departementet
om opplysninger innhentet etter første ledd skal meddeles
offentlige myndigheter som har med skatteligningen, tolloppgaver
og tilsyn med finansinstitusjoner å gjøre.
Tjenestemenn i de organer som kan motta opplysninger fra Norges
Bank i henhold til de særskilte begrensningene i taushetsplikten
er også underlagt taushetsplikt. ØKOKRIM har taushetsplikt
etter straffeprosessloven § 61a, ligningsmyndighetene
etter ligningsloven § 3-13, tollvesenet etter
tolloven § 8 og Kredittilsynet etter forvaltningsloven § 13
og kredittilsynsloven § 7.
Valutareguleringsforskriften kap. 10, jf. valutareguleringsloven § 4,
har særskilte regler om meldeplikt direkte til tollvesenet
ved innførsel og utførsel av sedler og mynt. Taushetsplikten
etter tolloven § 8 omfatter også disse
opplysningene.
Etter forslagene ovenfor skal innhenting av opplysninger om valutaforhold
rapporteres til tollvesenet i medhold av egen lovgivning, jf. punkt
7.1.1. Etter Regjeringens vurdering er det da ikke nødvendig med
nye unntak fra taushetsplikten etter sentralbankloven i samsvar
med det som er fastsatt i og i medhold av valutareguleringsloven § 7.
Regjeringen foreslår etter dette ikke endringer i reglene
om taushetsplikt etter sentralbankloven § 12.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurdering om ikke å endre reglene om taushetsplikt etter sentralbankloven § 12.
Etter valutareguleringsloven § 7 andre ledd
kan departementet og Norges Bank, for å gjennomføre bestemmelser
gitt i eller i medhold av loven eller kontrollere at slike bestemmelser
blir etterlevd, kreve innsyn i registrerte regnskapsopplysninger,
regnskapsmateriale, vedlegg, brevskifte, avtaler og andre dokumenter,
som kan ha vekt, og kan granske dem selv eller la oppnevnte sakkyndige
gjøre det. I forbindelse med granskingen skal departementet
og Norges Bank få tilgang til kontor- og bedriftslokale
og nødvendig hjelp og rettledning.
Etter valutareguleringsloven § 7 a første
ledd kan departementet eller Norges Bank kreve beslag i regnskapsmateriale
og dokumenter som noen plikter å gi innsyn i etter § 7
andre ledd. Er det grunn til å tro at det finnes registrerte
regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller dokumenter som noen
plikter å gi innsyn i etter § 7 andre
ledd, og gir forholdene ellers grunn til det, kan departementet
eller Norges Bank kreve ransaking av kontorlokale og alle andre steder
som ikke er privat hjem.
Etter Regjeringens vurdering er det ikke, med den begrensede
videreføring av opplysningsplikt som er foreslått,
jf. punkt 7.1.1, behov for å videreføre adgangen
til dokumentinnsyn, ransaking og beslag i valutareguleringsloven.
Dette kan vurderes i forbindelse med et særskilt lovgrunnlag
for rapportering av valutaforhold til tollvesenet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurdering om at det ikke er behov for å videreføre
adgangen til dokumentinnsyn, ransaking og beslag i valutareguleringsloven.
Regjeringen foreslår at Norges Bank skal kunne ilegge
tvangsmulkt for å sikre overholdelse av opplysningsplikt
fastsatt i medhold av forslaget til sentralbankloven § 27.
Regjeringen understreker at tvangsmulkt ikke skal være
en sanksjon, men et gjennomføringsmiddel for å bidra
til at opplysningsplikten blir effektiv. Forslaget innebærer
at tvangsmulkt kan anvendes ved brudd på opplysningsplikten
generelt.
Regjeringen foreslår at Norges Bank, for å sikre at
opplysningsplikten etter forslaget til sentralbankloven § 27
blir overholdt, skal kunne ilegge en tvangsmulkt til fordel for
statskassen. Pålegg om tvangsmulkt er etter forslaget tvangsgrunnlag
for utlegg. Påløpt tvangsmulkt skal i særlige
tilfelle kunne ettergis helt eller delvis. Kongen kan etter forslaget fastsette
nærmere regler om tvangsmulkt etter bestemmelsen. Det vises
til forslag til sentralbankloven § 31.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til sentralbankloven ny § 31.