Jeg viser til brev fra komiteen av 26. mai 2003, med
vedlagt brev fra Nor-Trykk av 25. april. Komiteen ber om
kommentarer til uttalelsene i Nor-Trykks brev, punktene l til og
med 5.
Totaløkonomien i Norsk Lysingsblad har ikke vært
noe sentralt tema for mitt departements arbeid med denne proposisjonen.
Vi har imidlertid bygget arbeidet vårt på uttalelser
fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om at man i fremtiden
ser for seg Lysingsbladet som en elektronisk portal for de ulike kunngjøringstypene.
Mitt utgangspunkt har vært å se på hvordan
kostnadene ved registreringene i Foretaksregisteret m.v. i Brønnøysundregistrene
kan reduseres. Etter min mening er det ikke lenger noe behov for
at disse kunngjøringene trykkes i en papirutgave av Lysingsbladet.
Kombinasjonen av kunngjøringer i lokalaviser og elektronisk
kunngjøring gir et minst like godt - og billigere - tilbud
til brukerne. Dette er for øvrig en vurdering som fikk
full støtte i høringsrunden.
Når det gjelder konkret om kostnadene ved dagens kunngjøringssystem,
er det i proposisjonen uttalt at Brønnøysundregistrene
betaler ca. 32 millioner kroner, regnskapstallene viser at kostnaden
for 2002 ble på kr 34.739.940. Norsk Lysingsblad
vil miste en tilsvarende inntektspost, da summen inntektsføres
på Norsk lysingsblad/ Statens forvaltningstjeneste,
under AADs budsjett. Som jeg skrev i mitt svar til komiteen av 14.
mai, så fører de foreslåtte endringene til
en nedgang i inntektene til Lysingsbladet, samtidig som utgiftene
forventes også å gå noe ned. Størrelsen
på innsparingene er imidlertid ikke mulig å si noe
om uten en ny anbudsrunde på produksjonsoppdraget på Lysingsbladet.
Driften av Lysingsbladet genererte i 2002 et overskudd på kr 13.175.429,
for 2003 er det budsjettert med et overskudd på 24 millioner
kroner.
Jeg vil få lov til å presisere, som jeg også orienterte
om i mitt brev av 26. mai, at Brønnøysundregistrene
allerede i dag har elektroniske kunngjøringer på sine
nettsider. Informasjonen genereres automatisk fra de aktuelle registrene
(Foretaksregisteret, Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret,
Partiregisteret). Kunngjøringene er gratis tilgjengelige
for brukerne, og hadde i 2002 over 3,2 millioner oppslag (totalt
ble det gjort over 13,7 millioner automatiske oppslag mot Brønnøysundregistrenes
databaser). På den bakgrunn mener jeg man trygt kan si
at denne kunngjøringsløsningen er meget godt kjent
for brukerne. Som omtalt i proposisjonen, vil det bli gjort en mindre
investering (kr 400.000) for å få en
forbedret kunngjøringsløsning med bl.a. bedre
søke- og varslingsmuligheter. Dette er en del av Brønnøysundregistrenes
daglige arbeid med å brukerrette sine tjenester.
Gjennom de lovendringene jeg har foreslått, vil den
elektroniske kunngjøringen i Brønnøysundregistrene
bli tillagt de samme rettsvirkninger som dagens papirbaserte kunngjøring
har. Kommende regler i EUs første selskapsdirektiv (som
ligger i EU-Parlamentet til behandling) vil ha krav om at slik informasjon
fra Foretaksregister skal være elektronisk tilgjengelig.
Elektronisk registrering, lagring og kunngjøring vil etter
dette bli hovedregelen, og dette er og må være
en integrert del av registerførers oppgaver og ansvar.
For de selskapsrelaterte kunngjøringene har Lysingsbladet
i dag ingen elektronisk publisering, bare en lenke til Brønnøysundregistrenes
base. Det uttales at det arbeides med en fullstendig elektronisk
utgave av Lysingsbladet, inkludert de selskapsrettslige kunngjøringene.
I mitt brev 26. mai til komiteen viser jeg til at man
ser for seg Norsk lysingsblad i fremtiden som en elektronisk portal
for de fleste kunngjøringstypene, med en felles overbygning
mot publikum. Det vil i denne sammenheng være naturlig
fortsatt å ha lenke til Brønnøysundregistrenes
kunngjøringer. Dobbeltpublisering på web i form
av at Norsk lysingsblad legger ut på sine sider den samme
informasjonen som Brønnøysundregistrene
har kan gjøres uten vesentlige kostnader for Brønnøysundregistrene,
men vil kunne være uheldig mht ansvar
for riktigheten av innhold mv. Det vil heller ikke gi brukerne
av tjenestene noen tilleggsnytte.
Som nevnt under punkt 2 har Brønnøysundregistrene
en godt innarbeidet elektronisk kunngjøringsløsning.
Alle høringsinstansene, inkludert næringsorganisasjonene,
har støttet den foreslåtte ordningen. Jeg kan
derfor vanskelig se at denne ordningen vil gi næringslivet
mer komplisert tilgang til denne informasjonen.
Når det gjelder samlet tilgang til all offentlig informasjon,
viser jeg til arbeidet med å etablere en felles portal
for offentlige kunngjøringer/offentlig informasjon
generelt.
Som Nor-Trykk påpeker er dagens kunngjøringer i
Norsk Lysingsblad i dag hjemlet i en rekke lover og forskrifter.
Den fremlagte proposisjon omhandler kun de kunngjøringene
som er knyttet til selskapsrelatert informasjon.
Når det gjelder ordningen for de andre kunngjøringene,
vil jeg vise til arbeidet AAD er i gang med for å utrede
situasjonen for Norsk Lysingsblad generelt. Under pkt l har jeg
orientert om Lysingsbladets økonomi, og at det er kostnadene
for registrering i Foretaksregisteret mv som har vært mitt
utgangpunkt for dette arbeidet Jeg ønsker ikke en ordning
der de selskapsrelaterte kunngjøringer, via gebyrer fra
næringslivet, skal dekke kostnadene til andre typer kunngjøringer.
Når det gjelder behovet for å bygge opp nye
elektroniske løsninger i Brønnøysundregistrene
for å gjennomføre elektroniske kunngjøringer,
er det i proposisjonen sagt at dette vil være en engangsinvestering
på 400.000 kroner, og at det ikke vil påløpe driftskostnader
utover det man allerede har. Dette skyldes at all informasjonen
allerede finnes i registrenes eksisterende kunngjøringsløsning.
Investeringen er kun knyttet til økte søkemuligheter
og etablering av varslingstjenester mv. Se også mitt svar
under pkt 2.
Jeg vil videre få til å vise til mitt brev
av 14. mai, der jeg skriver at Lysingsbladet produseres på kontrakt,
inngått i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser.