Lovforslaget medfører at de leveringspliktige tjenestene
og de spesielle samfunnspålagte oppgavene (SSO) videreføres
i sin helhet.
Lovforslaget legger opp til at individuelle konsesjoner til tilbyder
kun skal omfatte begrensede ressurser som frekvenstillatelser og
nummer. Som følge av dette vil den konsesjon Telenor i
dag har fordi de har sterk markedsstilling, som nevnt i pkt. 6.1,
bli opphevet. De leveringspliktige tjenestene og de spesielle samfunnspålagte
oppgavene som følger av konsesjonen videreføres
i avtale eller om nødvendig ved pålegg. Dette
gjelder blant annet krav om levering av telefoni til hele landet,
ytelser til funksjonshemmede, telefonautomater, katalog, opplysningstjeneste,
nød- og sikkerhetstjenester knyttet til kystradioen og
tjenester til Svalbard. Generelle forpliktelser for aktører
med sterk markedsstilling vil ellers bli fastsatt i forskrift.
Lovforslaget innebærer dermed ingen endring av forpliktelsene
slik de er nedfelt i gjeldende rett, dvs. i forskrift eller konsesjon.
Dette er viktig for å sikre brukerne i hele landet gode,
rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester,
og for å kunne oppfylle sentrale distrikts-, sosialpolitiske, sikkerhets-
og beredskapsmessige hensyn også i fremtiden.
I et etablert og velfungerende marked der byrden ved å tilby
leveringspliktige tjenester i et gitt tilfelle fremstår
som urimelig, vil det normalt være best å la flere
aktører konkurrere om leveranse av tjenestene. Dette kan
f.eks. gjøres ved hjelp av anbud eller auksjoner, slik
at man på en effektiv måte får synliggjort og
beregnet kostnadene. Lovforslaget legger opp til at flere aktører
i slike tilfeller kan konkurrere om å levere hele eller
deler av de leveringspliktige tjenestene og de spesielle samfunnspålagte
oppgavene. Hvis det skulle oppstå en situasjon der ingen
tilbydere er villige til å påta seg disse forpliktelsene,
er det nødvendig at det legges opp til at myndigheten kan
pålegge slik plikt gjennom enkeltvedtak. Myndigheten foreslås
gitt slik hjemmel.
I gjeldende telelov er det rom for å opprette finansieringsordninger
for de leveringspliktige tjenestene, dvs. de såkalte USO-tjenestene
(Universal Service Obligations). Denne muligheten videreføres, men
EUs regler gjør det ikke mulig at eventuelle finansieringsordninger
kan utvides utover de tjenester som følger av dagens system.
Dette innebærer at f.eks. bredbåndsutbygging for
"ulønnsomme" kunder eller områder ikke kan omfattes
av en slik finansieringsordning. I og med at bredbåndstjenester
ikke er definert som en leveringspliktig tjeneste (USO-tjeneste),
kan det heller ikke opprettes en særskilt finansieringsmekanisme
for dette som aktørene i markedet må bidra til.
Det er imidlertid ikke til hinder for at staten kan stimulere bredbåndsutviklingen
i form av investeringstiltak og/eller etterspørselstiltak,
så lenge dette ikke strider mot EØS-avtales regler
om statsstøtte og offentlig anskaffelse.
Komiteen viser til at lovforslaget
medfører at de leveringspliktige tjenestene og de spesielle
samfunnspålagte tjenestene videreføres i sin helhet.
Komiteen understreker betydningen av å sørge
for at brukerne i hele landet sikres gode, rimelige og fremtidsrettede
elektroniske tjenester. Komiteen mener at dette er
en forutsetning for bosetning, næringsliv og offentlig
velferd i framtiden.
Komiteen viser til at det i 1997 ble innført
en maksimal prisordning for å hindre at mindre lønnsomme
områder fikk for høy pris. Komiteen merker
seg at departementet vil vurdere om det fortsatt er behov for en
slik ordning. Komiteen mener det fortsatt vil være
behov for kontroll med sluttbrukerprisen, slik at prisene i hele
landet er mest mulig like.
Komiteen forutsetter at finansieringen av kostnader
forbundet med leveringspliktige tjenester ikke skal betales av staten,
men av aktørene.
Komiteen har merket seg at Telenor ikke lenger
skal ha de spesielle samfunnspålagte oppgaver i sin konsesjon.
I et avregulert marked kan det synes urimelig at slike kostnader
pålegges private aktører. Det vil fortsatt være
av avgjørende betydning at de spesielle samfunnspålagte
oppgavene videreføres. Dersom de private aktørene
skal stå for dette, bør det utløse en
kostnadsrefusjon for de merkostnadene som følger av å ivareta
disse oppgavene.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at
Telenor ikke lenger skal pålegges å levere pliktige
tjenester og samfunnspålagte oppgaver gjennom konsesjon.
Leveringspliktige tjenester og samfunnspålagte oppgaver
vil i stedet bli ivaretatt gjennom avtaler eller pålegg.
Flertallet har merket seg at det legges opp til at
det er de samme typer tjenester som er leveringspliktige og at det
etter USO-direktivet ikke er mulig å innlemme f.eks. bredbånd
i leveringsplikten.
Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har
varslet en stortingsmelding om bredbånd og at det der vil
bli vurdert ulike tiltak for å stimulere utbyggingen av
bredbånd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,Sosialistisk
Venstreparti ogSenterpartiet viser til at
Regjeringen vil videreføre dagens leveringspliktige tjenester. Disse medlemmer viser
til at det etter USO-direktivet ikke vil være mulig å legge
bredbåndstjenester inn under leveringsplikten. Etter disse
medlemmers mening må det finnes løsninger
som sikrer levering av bredbåndstjenester i hele landet
også der det er kommersielt ulønnsomt.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til at det har oppstått store skilnader når det gjeld
dekning av breiband i ulike delar av landet. Det er svært
store geografiske skilnader på breibanddekningen både
til offentlege bygg, verksemder og privatmarknaden. Det er difor
viktig at staten har verkemiddel som kan framskunde breibandutbygging
til heile landet.
Denne medlemen meiner det trengst ei offensiv
satsing frå staten dersom heile landet skal få tilgang
til breiband i nær framtid.