Formålet med konsesjonsloven framgår av konsesjonsloven § 1.
Det sentrale er hensynet til samfunnsgagnet. Det er ikke gitt en
uttømmende oppramsing av relevante hensyn. Det er gitt
generelle retningslinjer for skjønnsutøvelsen
i konsesjonsloven § 7. For landbrukseiendommer
er det gitt retningslinjer for vurderingen i konsesjonsloven § 8.
Det er forutsatt i motivene til gjeldende konsesjonslov, slik
også praksis var etter de tidligere konsesjonslovene, at
prisen skulle være gjenstand for kontroll. Landbrukskomiteen
la imidlertid i 1974 enstemmig til grunn at loven uttrykkelig burde
inneholde en bestemmelse om at priskontroll skulle brukes som et
middel for å oppnå at det ble et samfunnsmessig
forsvarlig prisnivå på fast eiendom. Regelen innebærer
at det skal foretas priskontroll ved konsesjonsbehandlingen, dvs.
at konsesjon kan avslås dersom prisen ikke er i samsvar
med en "samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling".
Landbruksdepartementet viste i høringsnotatet til at
gjeldende konsesjonslov § 8 har bestemmelser om særlige
forhold for landbrukseiendommer. Den ble endret 4. mai
2001, og en viste til at en så langt ikke hadde gjort erfaringer
som tilsier at en bør vurdere å endre de bestemmelsene
som allerede er nedfelt i § 8. Konsesjonsloven
har imidlertid ikke retningslinjer for hvordan en skal bedømme
ulike forhold for eierskap i landbrukseiendommer. En reiste derfor
i høringsnotatet spørsmål om det er grunn
til å gjøre tillegg i § 8. Departementet
foreslo videre endringer i konsesjonsplikten som vil innebære
at hovedtyngden av de ervervene som vil utløse konsesjonsplikt
vil gjelde større landbrukseiendommer, og at priskontrollen
oppheves ved erverv som ikke gjelder landbrukseiendom.
Departementet vil etter en ny vurdering likevel foreslå endringer
i § 8 utover det som er foreslått i høringsnotatet,
for sameie i landbrukseiendommer og selskaper med begrenset ansvar.
En gjør endringene fordi en ønsker å styrke
forutberegneligheten for erververen og gi kommunene et bedre redskap
i sin myndighetsutøvelse etter konsesjonsloven. Bestemmelsen
endres slik at den får en mer positiv vinkling i forhold
til erververen. Det skal tale til erververens fordel dersom den
pris som er avtalt er forenlig med en samfunnsmessig forsvarlig
prisutvikling vedrørende landbrukseiendommer, dersom erververs
formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
og dersom ervervet innebærer en driftsmessig god løsning.
Dette vil gi et signal om at en ønsker en positiv tilnærming
til søknaden.
I någjeldende § 8 sies det at det
særlig skal tas hensyn til jordlovens formål,
jf. jordloven § 1. Departementet foreslår å gjøre
skjønnsutøvelsen mer forutberegnelig ved å peke
på de momenter i jordlovens formålsbestemmelse
som er sentrale i vurderingen av om konsesjon skal gis for erverv
av landbrukseiendommer.
Landbruksdepartementet har erfaring for at sameie kan være
en uheldig eierform i landbrukseiendommer. På bakgrunn
av dette, og de høringsuttalelsene en har fått,
bør nevnte forhold gå fram av konsesjonsloven.
Ved det vil en gjøre det klart at en kan trekke inn i konsesjonsvurderingen
den solide erfaringen en har for at sameier kan gjøre det
vanskelig å få til fast bosetting på og
forsvarlig drift av eiendommen. Sameietilfellene er imidlertid av
ulik karakter. Departementet legger derfor til grunn at en som tidligere
skal foreta en konkret og individuell vurdering.
Høringsinnspillene viser en bred enighet om at landbrukseiendommer
bør eies av fysiske personer. Dette har vist seg å være
en stabil og rasjonell eierform som vil kunne hindre at eiendommen
blir en kapitalplassering hvor eierne ikke er bosatt og brukeren er
uten eiertilknytning. Det er likevel behov for en bestemmelse som
legger til rette for fleksible løsninger i de tilfellene
der dette byr på fordeler i forhold til den tradisjonelle
eierformen. En foreslår derfor at det uttrykkelig sies
at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar.
Departementets forslag til endringer i konsesjonspliktens omfang
fører til at konsesjonsplikten i hovedsak vil knytte seg
til større landbrukseiendommer. Ved erverv av andre typer
eiendom kan det oppstå konsesjonsplikt, men dette vil i
hovedsak oppstå dersom eiendommene vil være over
ny arealgrense, erververen vil nytte eiendommen i strid med plan,
eller hvor erververen ikke er i slekt med overdrageren. Hovedtyngden
vil antakelig bli omsatt uten at det oppstår konsesjonsplikt.
Det vil være få likhetstrekk innenfor den gruppen
erverv som vil utløse konsesjonsplikt, og dermed uklart
hvilke samfunnsmessige gevinster som kan oppnås gjennom
en priskontroll. Uttalelsene fra høringsinstansene synes å bekrefte dette
synet. Departementet foreslår etter dette at priskontrollen
oppheves for alt annet enn landbruk.