Det vises til brev datert 24. november 2003.
I AADs budsjettproposisjon i St.prp. nr. 1 på side 27
om Statskonsult står det "Omstillingen av offentlig sektor
stiller store krav til det forvaltningspolitiske støtteapparatet.
For å sette dette i stand til å møte utfordringene,
vil regjeringen iverksette flere tiltak. Kritisk analyse og dokumentasjon
av statlig ressursbruk er viktige oppgaver som bør styrkes.
Regjeringen tar derfor sikte på å etablere en
avhengig enhet som skal arbeide med disse spørsmål."
Er dette den enheten som det fra NTLs side vises til i innlegg
DN 6.11.03 som omtalt i et internt AAS notat fra 16.07.03 som ikke
skal starte opp før etter 1.7.04 fordi en vil unngå problemstillinger
knyttet til ansatte i Statskonsult?
Kan AAD redegjøre nærmere for de interne vurderinger
som foreligger om denne uavhengige enheten samt begrunne hvorfor
ikke Statskonsult kan fylle disse funksjonene i dag eller utvikles
til å fylle disse funksjonene?
Dersom AAD i svar 2 legger til grunn at Statskonsult ikke kan
fylle funksjonene til den nevnte uavhengige enheten som omtalt på side
27 i AADs budsjettproposisjon, hvorfor kan man ikke behandle opprettelsen
av denne før man er helt ferdig med omdanning av Statskonsult
fra Direktoratet til aksjeselskap?
Vi finner grunn til å understreke at regjeringen tar sikte
på å etablere en enhet for dokumentasjon og kritisk
analyse, og at det på nåværende tidspunkt
således ikke er tatt endelig stilling til opprettelsen
av virksomheten. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har, i
samarbeid med andre berørte departementer, startet arbeidet
med å utarbeide et endelig beslutningsgrunnlag. I dette
beslutningsgrunnlaget skal det gjennomføres en nærmere
kartlegging av behovet for en slik enhet og en konkret beskrivelse
og vurdering av roller, oppgaver og organisatoriske forhold rundt en
slik eventuell enhet. Dette arbeidet vil ikke være sluttført
før nærmere sommeren 2004 og den formelle etablering
av en enhet vil eventuelt tidligst kunne skje fra 1.1.2005.
Flere forhold vil eventuelt skille en slik enhet for dokumentasjon
og kritisk analyse fra dagens Statskonsult og Statskonsult as. AAD
har som utgangspunkt at en slik eventuell enhet skal være
rammefinansiert og ikke helt eller delvis være basert på oppdragsfinansiering
fra AAD eller andre departementer. Videre er det et utgangspunkt
at en slik enhet skal ha en faglig uavhengighet i forhold til departementene.
Det innebærer at den ikke skal kunne instrueres i faglige
spørsmål, slik et direktorat kan, og hvor statsråden
står politisk ansvarlig for alle forhold ved virksomheten.
AAD har videre som utgangspunkt at en slik eventuell enhet skal
ha en svært begrenset størrelse mht antall årsverk.
Henning Jakhelln har 12.11.03 laget en juridisk betenkning i
saken på oppdrag fra tjenestemannsorganisasjonene som vi
antar AAD er kjent med. I denne svarer han på spørsmål
om de ansatte i Statskonsult har rett til å henholde seg
til staten som sin arbeidsgiver, og således kan reservere
seg mot at de får aksjeselskapet som deres nye arbeidsgiver.
Han konkluderer med at de ansatte må være berettigede
til å velge å henholde seg til staten som deres
arbeidsgiver. Vi ber departementets juridiske vurdering av det som
framkommer i Jakhellns betenkning.
Departementet legger opp til at hele Statskonsult omdannes til
et aksjeselskap, og at omstillingen av Statskonsult skal skje etter
at selskapet er etablert. Det er tatt høyde for dette i
det økonomiske opplegget som er foreslått i St.prp.
nr. 1. Når de gjelder de ansattes rettigheter er det lagt
opp til at fortrinnsrett til annen statsstilling og rett til ventelønn
videreføres for en overgangsperiode på tre år,
jf. Ot.prp. nr. 5 (2003-04) Forslag til midlertidig lov om fortrinnsrett og
ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS.
Omdanning av forvaltningsorganet Statskonsult til aksjeselskap
innebærer en virksomhetsoverdragelse. Hovedregelen i norsk
rett er at arbeidstakere ved en virksomhetsoverdragelse i alminnelighet
ikke har rett til å opprettholde arbeidsforholdet hos den
opprinnelige arbeidsgiver, med mindre det foreligger særlige
forhold.
Tidligere har det vært lagt til grunn at statlige arbeidstakere
har en rett, men ingen plikt til å følge virksomheten
ut av statsforvaltningen, når deres arbeid faller bort,
jf. forvaltningspraksis. Denne praksis har hittil vært
lagt til grunn i de tilfeller deler av den statlige virksomhet har
bestått. I foreliggende sak er det på det rene
at hele virksomheten skal overføres til aksjeselskapet.
Det er mao. ikke lenger noen statlig virksomhet eller arbeidsgiver å forholde
seg til. Konsekvensen blir, da arbeidet i staten er bortfalt, at
en eventuell reservasjon vil medføre oppsigelse, med oppsigelsestid
på vanlige vilkår. Arbeidstaker vil få fortrinnsrett
til annen statsstilling i ett år, men ikke rett til ventelønn,
fordi vedkommende arbeidstaker da vil ha avslått tilbud
om "annet høvelig arbeid" i aksjeselskapet, jf. tjenestemannsloven § 13
nr. 6 og forskriftenes § 12. Staten vil måtte
dekke eventuelle utgifter til lønn i oppsigelsestiden.
Det er derfor departementets vurdering at de ansatte vil være
bedre sikret ved å følge med over i aksjeselskapet,
der rettigheter til fortrinnsrett og ventelønn er foreslått
sikret i en treårsperiode i egen særlov.