Det har de siste årene vært stort fokus på advokatbistanden
til asylsøkere og det arbeid advokatene utfører.
Det har vist seg at enkelte advokater har hatt en svært
stor klientportefølje, noe som har gått på bekostning
av den individuelle rådgivningen og oppfølgingen
av søkerne.
På bakgrunn av dette satte departementet høsten 2002
i gang ulike tiltak, herunder utredninger, med sikte på å kartlegge
den faktiske situasjonen rundt advokatbistanden i asylsaker. Departementet
satte også i verk enkelte umiddelbare tiltak for å styrke
asylsøkernes rettsikkerhet.
Departementets forslag om endringer i reglene om fritt rettsråd
som følge av at innføringen av en ny advokatordning
i asylsaker ble sendt på høring 19. desember
2003.
En rekke høringsinstanser er i utgangspunktet positive
til forslaget om fritt rettsråd i asylsaker.
Advokatforeningen, FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR), Flyktningerådet, Juss-Buss, Innvandrernes Landsorganisasjonm
INLO) og Fagforbundet er kritiske til flere sider av den foreslåtte advokatordningen
og støtter ikke den foreslåtte ordningen.
Utlendingsnemnda (UNE) og Justis- og politidepartementet har
i sin uttalelse kommet med forslag av lovteknisk karakter. Disse
er tatt til etterretning og er innarbeidet i departementets forslag
til ordlyd i § 42.
For øvrig opprettholdes forslaget i høringsbrevet.
Videre er flere av høringsinstansene kritiske til at advokatbistanden
i første instans bortfaller.
Departementet opprettholder forslaget i høringsbrevet.
Departementet ønsker å innføre en
advokatordning som innebærer at asylsøkerne som
utgangspunkt ikke skal ha krav på fritt rettsråd
uten behovsprøving i første instans. Det vil i
stedet settes inn kompenserende informasjonstiltak utført
av en frivillig organisasjon i denne fasen.
Bakgrunnen for forslaget er at det etter departementets vurdering
ikke er noe stort behov for omfattende advokatbistand i søknadsfasen.
Det viktigste på dette tidspunktet er ikke å argumentere
juridisk, men å fremskaffe alle opplysninger som er relevante
for vurderingen av beskyttelsesbehovet. Dette er en oppgave som
departementet mener i dag ivaretas godt av Utlendingsdirektoratet.
Departementet mener for øvrig at rettssikkerhet ikke
er ensbetydende med advokatbistand, og at bistand til asylsøkere
i enkelte tilfeller kan ytes av andre enn advokater.
Departementet vil imidlertid fremheve at enkelte grupper kan
ha et særlig behov for bistand, og bør derfor
gis fritt rettsråd uten behovsprøving både
i første og annen instans.
Ved søknader fra enslige mindreårige asylsøkere, og
i saker som kan berøre rikets sikkerhet, utenrikspolitiske
forhold, eller der eksklusjon kan bli utfallet, gis det rettshjelp
også i første instans (3 timer).
Behovet for juridisk bistand synes å være større
i klagefasen enn i søknadsfasen. Dette gjenspeiles ikke i
dagens advokatordning. Departementet har derfor besluttet å øke
antallet timer advokatbistand i klageomgangen fra dagens tre timer
til fem timer.
Den nye ordningen legger for øvrig opp til en differensiering
mellom saker, slik at det gis mindre enn fem timers bistand i klageomgangen
i antatt grunnløse saker, og i saker som behandles av Dublinregelverket
og førsteasyllandsregelen (2 timer). Bakgrunnen for dette
er at man ikke ønsker å bruke store ressurser
på saker som sjelden eller aldri fører frem, og saker
der den juridiske argumentasjon sjelden kommer på spissen.
Det opprettes egne advokatlister i de enkelte regioner, og regionkontorene
til UDI fordeler advokater til søkerne etter disse listene.
Dette sikrer større nærhet mellom advokater og
asylsøkerne i klagefasen, og åpner for mer personlig
kontakt. Egne lister i distriktene vil også bidra til at
advokatene i distriktene sikres et visst tilfang av klienter og
kan bygge opp sin kompetanse. Ved å sette et øvre
tak på antall saker eller antall arbeidstimer for advokater
som står på listene, vil man også kunne
bidra til bedre kvalitet på det arbeidet som legges i den
enkelte sak. Som utgangspunkt vil det fortsatt være fritt
advokatvalg for søkerne. Når direktoratet har
tildelt den enkelte søkeren en advokat, vil det imidlertid
gjelde begrensninger i adgangen til å bytte advokat.
Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om å endre
utlendingsloven § 42 tredje og fjerde ledd. Gjennom
disse bestemmelsene vil hovedprinsippet for den nye advokatordningen
fremkomme. For øvrig vil departementet gjennom endringer
i § 147 og innføring av en ny § 145a
i utlendingsforskriften, foreta en mer detaljert regulering av ordningen.
Lovforslaget innebærer ingen innholdsmessige endringer
i forhold til rettshjelp i andre type saker enn asylsaker, jf. dagens
bestemmelse i utlendingsloven § 42 tredje ledd.
Videre innebærer ikke forslaget endringer i eksisterende
regler for godtgjørelse ved personlig fremmøte
under nemndmøtebehandling i Utlendingsnemnda. Forslaget
til ny advokatordning medfører behov for endringer i forskrift
av 18. september 2001 nr. 1088 om salær fra det
offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser)
ved fritt rettsråd og i straffesaker § 4
nr. 6. Justisdepartementet vil foreta nødvendige
endringer av denne forskriften.
Komiteen er enig i at fritt rettsråd
i klageomgangen skal økes fra tre timer til fem timer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter Regjeringens forslag om å innføre
en ny ordning hvor det i stedet for fritt rettsråd i først
instans, settes inn kompenserende informasjons- og veiledningstiltak utført
av en uavhengig frivillig organisasjon.
Komiteen er enig i at enslige mindreårige
fortsatt skal motta advokatbistand også i første
instans.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det
må settes av økte ressurser knyttet til tilbudet
om individuell veiledning. Det kan være gode grunner for
at et asylintervju vil måtte suppleres. Dette er av særskilt betydning
i forhold til ulike former for kjønnsrelatert forfølgelse,
da intime forhold kan være vanskelig å fortelle
om i første runde.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sette av økte ressurser
knyttet til tilbudet om individuell veiledning relatert til saker
som kan inkludere kjønnsrelatert forfølgelse."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil fremheve at den informasjonen og veiledningen
som skal gis til asylsøkere under den nye ordningen skal
bygges ut i forhold til dagens tilbud. Disse medlemmer viser
til at det vil avsettes økte ressurser knyttet til tilbudet
om individuell veiledning. Disse medlemmer forutsetter
at det samlede tilbudet om individuell veiledning vil bli utvidet
i forhold til dagens ordning, og at kjønnsrelatert forfølgelse
dermed kan avdekkes og bli en del av asylgrunnlaget på et
tidligere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det også kan gis to timers fritt rettsråd
i klageomgangen i saker som faller inn under bestemmelsene i EUs
Rådsforordning 8EF nr. 343/2003 (Dublin II-forordningen)
og Passkontrolloverenskomsten av 12. juli 1957. Dette gjelder
asylsøkere som før de fremmet asylsøknad
i Norge har søkt om asyl eller oppholdt seg i et annet land
som omfattes av konvensjonen. Dissemedlemmer
finner under tvil å kunne støtte dette, men finner
ikke å kunne støtte forslaget om at denne gruppen
skal ha adgang til ytterligere tre timers fritt rettsråd
i tilfelle der det gis utsatt iverksettelse. Begrunnelsen er at
dette i svært mange tilfelle dreier seg om saker der det
har vært en full behandling av asylsøknaden i
et annet land, med avslag, og at man så har unndratt seg
uttransport til hjemlandet ved å reise til Norge. Som situasjonen
er dirigeres strømmen av asylsøkere til land der
det regnes for å være gode muligheter for å få opphold,
og Norge har siden 1997 stått høyt på denne
listen. Tallene over tilstrømningen av asylsøkere
til Norge i de senere år illustrerer dette.
Disse medlemmer har tillit til at det foregår en
forsvarlig behandling av asylsøknader også i andre
land enn Norge.
Disse medlemmer finner også å kunne
gi sin tilslutning til forslagene om:
Tre
timers fritt rettsråd i klageomgangen etter saker etter
utlendingsloven § 40 første ledd - saker som
Utlendingsdirektoratet anser som åpenbart grunnløse.
Begrunnelsen er at Utlendingsdirektoratet kan ta feil i sin første
vurdering av en asylsøknad.
Tre timers fritt rettsråd i første instans
i saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere,
begrenset til saker der søkeren beviselig er mindreårig, samt
saker som kan berøre rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske
forhold, og saker der eksklusjon kan bli utfallet.
Disse medlemmer finner under noe tvil å kunne
støtte forslaget med styrket informasjon fra frivillige
organisasjoner som en kompensasjon for bortfall av fritt rettsråd
under behandlingen av asylsøknaden i første instans.
Tvilen skriver seg ikke fra behovet for informasjon, men omkostningene
forbundet med dette. Det må være helt klart at
utgiftene må holdes innen klare økonomiske rammer.
Komiteen støtter forslaget
om at Utlendingsdirektoratets regionkontorer overtar noe av det
praktiske arbeidet som hittil er blitt ivaretatt av advokater under
behandlingen av asylsøknader i første instans, samt
at advokat til asylsøkere fordeles etter regionale lister,
og at det settes et øvre tak på antall saker eller arbeidstimer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er kritiske til at retten til advokatbistand
foreslås fjernet for førsteinstansbehandling i
asylsaker. Det er behov for å vurdere hvorvidt fjerning
av advokatbistand i første instans, og erstatningen av
informasjon og veiledning gitt av frivillig organisasjon, gir tilstrekkelig
rettssikkerhet. En lang rekke av høringsinstansene, inkludert UNHCR,
Flyktningerådet, Juss Buss, Advokatforeningen og Redd Barna
er kritiske til at advokatbistand i første instans fjernes
og erstattes av informasjon og veiledning av organisasjon uten samme juridiske
kompetanse. Disse medlemmer mener de foreslåtte
endringer om fjerning av retten til fritt rettsråd i første
instans står i sterk kontrast til den evalueringsrapport
som er gjort for Kommunal- og regionaldepartementet av rh Knoff.
Her pekes det på et behov for rettshjelp både
i første og annen instans. Det som i evalueringen ble fremhevet
som et av problemene var bekymringen rundt omfanget og kvaliteten
på den advokatbistand som ble faktisk gitt i søknadsfasen. Disse
medlemmer viser til at det 1. januar 2003 ble innført
en midlertidig advokatvaktordning, og at departementet selv i Ot.prp.
nr. 51 (2003-2004) sier at denne ordningen har ført til
en raskere og mer omfattende kontakt mellom asylsøker og
advokat. I tillegg ble det i 2003 avsatt midler til økte
informasjonstiltak på mottakene, og NOAS har siden 1. september
2003 stått for et eget informasjonsprosjekt hvor asylsøkerne
tilbys generell informasjon og individuelle samtaler på transittmottakene.
Det er som del av dette prosjektet også utarbeidet en informasjonsfilm
og brosjyremateriell på 34 språk.
Disse medlemmer vil påpeke at UNHCR i sin
høringsuttalelse skriver at fri rettshjelp må gis gjennom
hele asylsøknadsprosessen, både i første-
og annen instansbehandling, fordi asylsøkerne har spesielle
behov for at rettssikkerheten ivaretas. Det vises til at norske
myndigheter må finne andre måter å løse problemene
med asyladvokater som ikke gjør en god nok jobb, og at
dette ikke må ramme asylsøkerne. Dette kan gjøres
ved å innføre et annet godkjenningssystem for
de advokatene som skal brukes i slike saker. UNHCR skriver i tillegg
at det, etter UNHCRs mening, ikke er tilstrekkelig med et alternativ
til individuell juridisk bistand til asylsøkere i den form Regjeringen
nå legger opp til, med mindre man sikrer at den også har
et veltrent og erfarent juridisk personale. Disse medlemmer viser
også til at Flyktningerådet i sin høringsuttalelse
påpeker at et utvidet informasjonstilbud fra en organisasjon
ikke kan erstatte tilbudet om fri rettshjelp. Disse medlemmer mener
at de foreslåtte endringene innebærer en svekkelse
av asylsøkernes rettssikkerhet under saksbehandlingen.
Utgangspunktet må være at det tilbys 3 timer fri
rettshjelp til asylsøkere i første instans og 5
timer i ankeinstansen. Disse medlemmer er slik sett
enige med Regjeringen i at fri rettshjelp må styrkes i
ankeinstansen. Dette bør allikevel ikke skje på bekostning
av fri rettshjelp i første instans. Det er av stor viktighet å kunne
tilby juridisk bistand til asylsøkere på et tidlig
tidspunkt. Det er videre viktig å kunne skape en trygg
klientrelasjon slik at opplysninger om overgrep av seksuell og fysisk
karakter kan fremkomme på et så tidlig tidspunkt
som mulig. Det krever tid og erfarenhet hos advokat/informant for å skape
denne fortroligheten slik at denne type informasjon kommer frem.
Disse medlemmer mener man ivaretar asylsøkerne
på en god måte ved at det ved ankomst gis informasjon
og tilbud om individuell samtale med frivillig organisasjon, som
NOAS, og at det direkte etter intervju oppnevnes advokat fra vaktordningslisten lokalt
i nærhet til det mottak asylsøker sendes videre til.
Ved ankomst dit opprettes kontakt mellom asylsøker og advokat,
for gjennomgang av intervju og videre bistand i forbindelse med
førsteinstansbehandlingen. Da grunnleggende informasjon
er gitt ved ankomst avgrenser behov for rettshjelp seg til 3 timer
i førsteinstans. Ved klagebehandling er det, slik det foreslås
i Ot.prp. nr. 51 (2003-2004), behov for 5 timer fritt rettsråd. Disse
medlemmer vil påpeke at en advokattildeling etter
ankomst til mottak ivaretar rettssikkerheten og behovet for å knytte
kontakt med en person i et tillitsforhold på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Det vil også ivareta den enkelte advokats
avgrensning i forhold til antall saker, ved at sakene blir fordelt
via vaktordningslisten.
Disse medlemmer mener det er helt feil å foreta
så drastiske endringer i rettshjelpsordningen uten at man
også først foretar en evaluering av den ordningen
man i dag har, og som departementet jo faktisk sier fungerer bra.
Disse medlemmer vil påpeke at behovet
for juridisk bistand i begge instanser må sees i sammenheng
med utlendingsforvaltningens innføring av 48 timers saksbehandling
for antatt grunnløse asylsøkere, samt at det nå vurderes
muligheten for å innføre en 48 timers prescreening
av samtlige asylsøkere innen 2005.
Disse medlemmer vil også påpeke
at barnefamilier i tillegg vil ha et spesielt behov for advokatbistand,
for også å påse at barnas rettigheter
ivaretas. Barneombudet påpeker også dette i sin
høringsuttalelse. Dette fordi enkelte foreldrene i slike
situasjoner ofte har mer enn nok med å ta vare på seg
selv, og det må også påses at barns selvstendige
rett til å bli hørt i søknadsprosessen
blir ivaretatt. De advokatene som skal bistå disse familiene
vil også ha et behov for ekstra kjennskap til FNs barnekonvensjon.
Disse medlemmer vil påpeke at advokatbistand
også vil være viktig i forhold til spesielt sårbare
grupper som f.eks. barn og traumatiserte kvinner som kan ha et
særskilt behov for juridisk bistand på et tidlig
tidspunkt.
Disse medlemmer mener man må ta særskilte
hensyn til å få en styrking og kompetanseheving
i forhold til kunnskaper om barns rettigheter blant advokater som
skal være del av advokatordningen for asylsøkere.
Redd Barna har i sin høringsuttalelse foreslått
at en mulig løsning vil være å ha en gruppe
advokater med særskilte kompetansekrav, for å ivareta
de enslige mindreårige. Dette er særlig viktig
inntil norske myndigheter får på plass et tilfredsstillende
alternativ til dagens vergeordning for denne gruppen.
Disse medlemmer mener i tillegg, siden en relativt
stor del av de enslige mindreårige asylsøkerne
gjennomgår alderstesting, at denne undersøkelsen bør
gjennomføres snarlig etter ankomst til landet, slik at
barnet sikres advokatbistand snarlig etter ankomst.
Disse medlemmer mener det er svært uheldig
at det legges opp til en differensiert ordning i klageomgangen,
slik at Dublin II-saker og saker etter førsteasyllandsregelen
nå foreslås å motta kun to timers advokatbistand
i klagebehandling. Som NOAS påpeker i høringen
er det utvilsomt noen Dublin-saker som fordrer en mer omfattende
oppfølging, i tilfeller hvor søker kan begrunne
risiko for indirekte refoulement i strid med utlendingslovens § 15,
og i tilfeller hvor det er alvorlige helsemessige komplikasjoner
som kan tilsi at overføring ikke bør finne sted. UNHCR
har i tillegg også påpekt at den individuelle søker
må ha mulighet til tilstrekkelig juridisk bistand også i
denne type saker. Dette tilsier at også disse sakene, i
likhet med de antatt grunnløse, må ha krav på 3
timer fri rettshjelp ved klagebehandling. Disse medlemmer mener
i tillegg at det er en klar svekkelse av rettsikkerheten at det
ikke skal innvilges noen form for fri rettsshjelp i førsteinstans,
og vil foreslå at Dublin II-sakene fremdeles gis 3 timer
i første instans, mens de antatt grunnløse gis
2 timer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette en fast ordning hvor en
frivillig organisasjon har ansvar for informasjon og tilbud om individuelle
samtaler med asylsøkere etter ankomst."
"Stortinget ber Regjeringen i tillegg opprettholde dagens ordning
med tre timer fritt rettsråd i førsteinstansbehandling,
men med en differensiering slik at de antatt grunnløse
saker gis to timer fritt rettsråd. Advokat tildeles lokalt
ved ankomst til mottak."
"Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som gir personer
med definerte Dublin II-saker tre timer fritt rettsråd
ved klagebehandling av søknad."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at rettssikkerheten
til asylsøkerne blir ivaretatt i den foreslåtte
ordningen. Flertallet viser til innholdet i Ot.prp.
nr. 51 (2003-2004) og vil påpeke at det er mange andre
europeiske land som ikke yter rettshjelp i første instans.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil fremheve at den foretatte evalueringen er
tilstrekkelig og vil derfor imøtegå kritikken
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Disse medlemmer gjør
oppmerksom på at det ikke er besluttet å foreta
en 48-timers prescreening av samtlige asylsøkere innen
2005.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser videre til at det stilles krav om barnefaglig kompetanse i forhold
til oppretting av advokatlistene. Det er dessuten et mål
at alderstesting skal gjennomføres så snart som
mulig etter ankomst. Flertallet viser til at Dublin
11-saker og saker etter førsteasyllandsregelen anses som
enkle saker. Dersom det er tvil, gis det utsatt iverksettelse og
5 timer advokatbistand.