Til Odelstinget
I proposisjonen fremmer departementet forslag om å øke
gebyrene ved begjæringer om tvangsfullbyrdelse og i saker
der det blir tatt utlegg med virkning fra 1. januar 2005.
Forslaget foreslås gjennomført ved å heve
multiplikatoren i rettsgebyrloven § 14 første
ledd første punktum fra 2 R til 2,1 R
og multiplikatoren i rettsgebyrloven § 14 første
ledd nr. 1 fra 1,5 R til 2,6 R.
Forslagene til lovendringer er i samsvar med Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Justisdepartementet.
De økonomiske konsekvensene av lovendringene er innarbeidet
i ovennevnte stortingsproposisjon. Det fremgår der at endringen
av multiplikatoren ved begjæringer om tvangsfullbyrdelse
antas å gi en økning av inntektene på til
sammen 20 mill. kroner i 2005. Endringen av multiplikatoren i saker
hvor det tas utlegg antas å gi en økning av inntektene
på til sammen 82 mill. kroner i 2005.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund, fra Kristelig Folkeparti,
Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, viser til den fremlagte proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens lovforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
imidlertid å presisere at man prinsipielt mener at rettssikkerhet
og tilgang til domstolene ikke må bli et skatteobjekt i
fremtiden. I tillegg mener disse medlemmer at det
er viktig at kostnadene ved inndrivelse og gjeldsforfølgning ikke
blir så store at man får en fremvekst av illegal virksomhet. Disse
medlemmer vil i denne saken vise til sitt alternative budsjett
hvor man reduserte denne posten med 307 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
gå imot det økte gebyret på fattigdom
som Regjeringens forslag til rettsgebyr utgjør. Forslaget
til statlig gebyr på en inkassosak der det tas utlegg utgjør
4 817 kroner, mer enn en måneds sosialhjelp de
fleste steder. Dette medlem vil understreke at dette
gebyret i mange sammenhenger langt vil overstige selve kravet som
det springer ut fra. Et så høyt gebyr ved tvangsinndrivelser
vil føre til at de som har gjeld og dårlig råd,
vil få enda vanskeligere for å gjøre
opp for seg. I ytterste konsekvens kan dette føre til at
kreditorer velger å gå til andre, mer
useriøse gjeldsinndrivere enn namsmannen. Dette
medlem vil peke på at dette forslaget er et eksempel
på hvordan skattelettene for de som har gode inntekter,
finansieres ved å belaste de som allerede har lite. Dette
medlem viser til merknader til St.prp. nr. 1 (2004-2005)
der det for å reversere den foreslåtte økningen
i rettsgebyrsmultiplikatoren på tvangsinndrivelser der
det tas utlegg, har foreslått å øke budsjettposten
med 82 mill. kroner.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales 2,1 ganger rettsgebyret, selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist.
§ 14 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. Ved begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7: 2,6 ganger rettsgebyret når utlegg blir tatt.
II
Loven gjelder fra 1. januar 2005.
Oslo, i justiskomiteen, den 24. november 2004
Trond Helleland |
leder og ordfører |