Komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, frå Høgre,
Afshan Rafiq, leiaren Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
frå Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth,
frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May
Hansen, frå Kristeleg Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola
T. Lånke, og frå Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas,
viser til proposisjonen der departementet legg fram forslag til
lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn.
Komiteen viser til at bakgrunnen for endringsforslaga
er at gjeldande lov har vist seg å vere uklar og lite formålstenleg
på enkelte punkt, tidkrevjande å praktisere og
at det har mangla ein del viktige føresegner. Evalueringar
og høyringsrundar har vist at det er brei semje blant kommunar,
fylkeskommunar, departement og andre institusjonar om at ein ønskjer ei
forenkling av regelverket knytt til stadnamn. Komiteenhar
merka seg dette og sluttar seg difor til intensjonane i proposisjonen
om å få til ei forenkling og forbetring av stadnamnloven.
Komiteen vil understreke kor viktig
det er å ta vare på den delen av kulturarven som
stadnamna utgjer, ikkje berre som grunnlagsmateriale for kultur- og
busetjingshistorisk gransking, men også ved å gi stadnamn
ein formålstenleg skrivemåte på kart,
skilt, i register og i andre offentlege samanhengar.
Komiteen viser til at opp gjennom åra
har det vore mykje diskusjon om skrivemåten av stadnamn
i offentleg bruk. Avhengig av korleis ein vektlegger eigenskapane
knytt til skriftformene, har synspunkta variert frå ønsket
om ein mest mogeleg dialektnær skrivemåte til
skrivemåtar som ligg nær opp til skriftspråket.
Komiteen er kjent med at det gjennom åra
er samla inn mange stadnamn, men at det ikkje finst noka oversikt
over desse samlingane. Før behovet for innsamling kan vurderast,
trengst det ei oversikt over dei stadnamna som alt er samla inn. Komiteen er samd
med departementet i at det bør vurderast om det nye kompetansesenteret
for norsk språk kan koordinere oppgåvene med å greie
ut behovet for innsamling og organisering av stadnamnarbeidet.
Komiteen har registrert at spørsmålet
om bruk av bunden eller ubunden form har fått stor merksemd.
Frå stadnamnloven tok til å gjelde, har om lag 25
pst. av klagesakene dreia seg om val av bunden eller ubunden form.
I gjeldande forskrift er det fastsett at grammatisk kjønn,
eintals- eller fleirtalsform og bunden eller ubunden form som hovudregel
skal rette seg etter målføret.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, har merka seg
at denne regelen har vore praktisert svært strengt, og
er samd med departementet i at ei oppmjuking av regelverket på dette
punktet vil kunne spare systemet for mange klagesaker som ikkje
er viktige for namneverket. Fleirtalet sluttar seg
vidare til følgjande presisering i proposisjonen: Bunden
form skal gjennomførast i alle naturnamn dersom den bundne
forma er i levande bruk i talemålet. Bunden eller ubunden
form kan nyttast i gards- og bruksnamn, tettstadsnamn, administrasjonsnamn
og kommunikasjonsnamn. Bunden form skal nyttast dersom ho er i levande
bruk i talemålet i dag. Den ubundne forma skal nyttast
dersom ho er i levande bruk i dag, og dessutan er godt innarbeidd
i skrift. Dersom det er vakling i bruken og lokal usemje, skal fråsegna
frå eigaren for namn på privat eigedom, eller
frå kommunen og andre med uttalerett for andre namn tilleggjast
stor vekt.
Komiteen er samd med departementet
i at dei skogfinske stadnamna ikkje skal følgje finske
rettskrivingsprinsipp og i at det ikkje vert lagt opp til endringar
i den praksis som hittil har vore følgt, dvs. at desse
namna kan tilpassast norske rettskrivingsprinsipp.
Komiteen er samd med departementet
i at det bør takast inn ein formålsparagraf i
lova som skal regulere både formålet med lova,
verkeområdet og reglar for når lova
gjeld. Komiteen meiner dette vil kunne hjelpe brukarane
til betre å forstå kva det skal leggjast vekt
på i saksbehandlinga.
Komiteen er vidare samd med departementet i at
det geografiske verkeområdet for lova ikkje skal endrast.
Komiteen støttar forslaget
til nye reglar for namnevern og namnsetjing. Komiteen viser
til at formålet med dei nye reglane er å ta vare
på eksisterande namnetradisjonar og samtidig sikre at gamle namn
ikkje urettmessig blir brukte i kommersiell verksemd. Komiteen har
merka seg at dette er eit samrøystes ønske frå det
namnefaglege miljøet.
Komiteen viser til at departementet
i § 4 foreslår at det ved fastsetjing
av skrivemåten skal takast utgangspunkt i "den lokale talemålsforma"
av namnet og ikkje som no, "den nedervde lokale uttalen". Vidare
blir det foreslått at skrivemåten for namnet i primærfunksjonen
skal vere retningsgivande for skrivemåten i de andre funksjonane
når namnet er brukt om fleire namneobjekt på same
staden.
Komiteen meiner ein må halde på "nedervd lokal
uttale" som normeringsgrunnlag for skrivemåten, og går
imot endringsforslaget frå Regjeringa på dette
punktet. Medan det er relativt uproblematisk å normere
namn etter "nedervd lokal uttale", vil formuleringa "den lokale
talemålsforma" opne opp for ei rad tolkingar. Påstand
vil stå mot påstand, og det vil truleg opne for
fleire konfliktar. Komiteen meiner formuleringa "nedervd
lokal uttale" tek større omsyn til stadnamn som verneverdige
kulturminne enn det som er tilfelle med "den lokale talemålsforma".
Den nedervde dialektuttalen ber òg i seg tradisjonar og minne
som i sterkare grad gir ein historisk identitet. "Nedervd lokal
uttale" er dessutan ein innarbeidd og eintydig term i stadnamngransking
og -normering.
Komiteen fremjar følgjande
framlegg:
"§ 4 første
punkt skal lyde:
Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved
fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt
i den nedervde lokale uttalen."
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, merkar seg forslaga
frå departementet når det gjeld sakbehandlingsreglar
for fastsetjing av skrivemåte. Talet på vedtaksorgan
blir etter dette redusert til kommune, fylkeskommune, Statens kartverk
og dei som etter lov eller forskrift skal fastsetje skriftformer.
Kommunane skal fastsetje skrivemåte for namn på tettstader,
grender, bydelar, gater, vegar, bustadfelt mv. og namn som skal
brukast som offisiell adresse. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåte
for namn på fylkeskommunale anlegg, medan Statens kartverk
skal gjere vedtak om skrivemåten for andre stadnamn dersom ikkje
anna er fastsett i lov eller forskrift, og for alle namn i statleg
samanheng. Flertallet meiner dette vil kunne føre
til forenkling og betre samordning og støttar forslaga.
Flertallet merkar seg innvendingane som har kome
mot at synspunkta til eigar/festar ifølgje forslaget
til § 6 skal tillegast særleg vekt ved
normering av stadnamn. Flertallet har forståing
for innvendinga fordi det er viktig med vern av stadnamn som kulturminne
og felleseige. Dette har samfunnet både rett og plikt til å ta
vare på. Samtidig er namn på privat eigedom ikkje
berre offentleg felleseige, men noko som ofte er svært
viktig for eigaren og slekta hans, personleg så vel som
kulturelt. Fleirtalet meiner kulturminneomsynet er
ivareteke i og med at det er teke atterhald om at skrivemåten
skal liggje innanfor regelverket og støttar Regjeringa
sitt forslag på dette punktet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk
Venstreparti går mot endringa i § 6
i lovframlegget og går inn for at reglane i § 7
i lova framleis skal gjelde:
"§ 7. Nærmare om saksbehandlinga
Eigar
eller, dersom eigedommen er festa bort, festar har rett til å uttale
seg i saker som gjeld bruksnamn. Kommunane har rett til å uttale
seg før det blir gjort vedtak om skrivemåten av
stadnamn i kommunen. Fylkeskommunane har rett til å uttale
seg i saker som gjeld område som femner om meir enn ein kommune.
Lokale organisasjonar har rett til å uttale seg i saker
som gjeld stadnamn organisasjonen har særleg ei tilknyting
til.
Dei som har rett til å uttale seg i
saka, skal få varsel når saka blir teken opp.
Dei skal få kopi av tilrådinga frå stadnamnkonsulentane,
og dei har rett til å få sjå fråsegner
frå dei andre partane. Dei skal få melding om
vedtaket i saka.
Det organet som gjer vedtak etter § 6
andre til fjerde ledd, skal på førehand leggje
saka fram for stadnamnkonsulentane. Når vedtaksorganet
krev det, eller når stadnamnkonsulentane finn det nødvendig, skal
stadnamnkonsulentane gi tilråding om skrivemåten.
Alle
kan få innsyn i tilrådinga frå stadnamnkonsulentane.
Når
vedtaket skal gjerast av slike organ som er nemnde i § 6
tredje og fjerde ledd, skal stadnamnkonsulentane sende saka til
vedkommande kommune til fråsegn. Kommunane skal også syte
for varsling om at saka er teken opp, til eigar eller festar i saker som
gjeld bruksnamn, og til lokale organisasjonar i saker dei har særleg
tilknyting til. Kommunen skal samordne innhenting og utsending av
fråsegner og gi melding om at det er gjort vedtak.
Med
mindre anna er fastsett i lov eller i medhald av lov, gjeld reglane
i forvaltningslova kapittel IV, V og VIII ikkje for saker etter
stadnamnlova."
Komiteen viser til at gjeldande regelverk
ikkje har føresegner om gjenopptaking av saker. Komiteen er
samd med departementet i at det bør takast inn ein slik
regel for å gi enklare tilgang til ny behandling av ei
sak dersom det kjem fram nye opplysningar som vil kunne påverke
vedtaket.
Komiteen har merka seg at mange offentlege organ
ikkje tek i bruk dei fastsette skriftformene. Komiteen støtter
derfor forslaget til ny § 9 der det er teke inn
ei føresegn om at alle organ for stat, fylkeskommune, kommune
og selskap som det offentlege eig fullt ut, av eige tiltak skal
ta i bruk fastsette skriftformer.
Komiteen støttar òg endringsforslaget
knytt til dei særlege reglane for samiske og kvenske namn, der
det i forslaget heiter at samiske og kvenske namn skal brukast av
det offentlege dersom dei er nytta av folk som bur fast på staden,
eller har næringsmessig tilknyting til han.
Komiteen støttar forslaga
frå departementet om at klageretten i tillegg til eigar/festar
og det offentlege også skal omfatte lokale organisasjonar
med særleg tilknyting til stadnamnet.
Komiteen har merka seg at det i forslaget
til § 12 tas inn ein heimel for at departementet
i forskrift kan gi reglar om betaling for informasjon frå det
sentrale stadnamnregisteret ved Statens kartverk.
Komiteen støtter ikkje forslaget om at
ein kan bli nøydd til å måtte betale
for informasjon frå Sentralt stadnamnregister. Komiteen viser
til at registeret er offentleg og meiner av den grunn at gratisprinsippet
skal gjelde. Komiteen meiner følgjeleg at
opplysningar frå registeret skal vere gratis for brukarane.
Komiteen gjer framlegg om at siste
ledd i forslaget til § 12 strykes og at § 12
skal lyde:
"§ 12 Stadnamnregister
Det skal førast eit sentralt
stadnamnregister.
Alle skriftformer som er endeleg
fastsette, skal meldast til stadnamnregisteret av det organet som
har gjort vedtaket.
Opplysningane i registeret er offentlege."
Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Fremskrittspartiet, er samd med departementet i at
samiske, kvenske og skogfinske stadnamn treng eit særleg
vern og eit incitament til å vare på og nytte
desse namna i samsvar med regelverket. Fleirtalet støttar
derfor at det i § 1 blir foreslått tatt
inn ei føresegn som legg vekt på det ansvaret
det offentlege har for slike namn.