12.1 Sammendrag

Departementet legger til grunn at det er nødvendig å utarbeide forskrifter til ny lov før den kan tre i kraft. Fordi det pr. i dag ikke kan fastslås når arbeidet med disse forskriftene vil være avsluttet, er det vanskelig å innta ikrafttredelsestidspunktet i loven. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag om at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett oppheves ved ny lovs ikrafttredelse, og at ny lov får virkning for forhold inntrådt etter lovens ikrafttredelse.

Departementet foreslår at innleverte, ubehandlede søknader ved ny lovs ikrafttredelse, skal behandles etter det regelverket som er gunstigst for søkeren.

Departementet foreslår at det bare skal være Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som skal avgjøre søknader og meldinger som er innlevert når ny lov trer i kraft. Ubehandlede meldinger hos fylkesmennene oversendes Utlendingsdirektoratet for avgjørelse i første instans. Ubehandlede klager i departementet oversendes Utlendingsnemnda for avgjørelse.

Etter departementets oppfatning bør forslaget om departementets instruksjonsadgang i ny lov også legges til grunn for behandlingen av saker etter 1950-loven som behandles etter at ny lov har trådt i kraft. Departementet har her særlig sett hen til hensynet til Utlendingsnemndas uavhengige rolle. Det foreslås derfor en særlig bestemmelse om dette.

Departementet foreslår en regel om automatisk erverv av norsk statsborgerskap for barn som adopteres før fylte 18 år. Departementets forslag vil bare gjelde adopsjoner foretatt etter lovens ikrafttredelse. Etter departementets oppfatning bør de barna dette gjelder erverve norsk statsborgerskap på en enkel måte. Departementet foreslår derfor at det gis en egen overgangsbestemmelse som materielt innebærer en videreføring av vilkårene for erverv av statsborgerskap ved melding etter 1950-loven § 1a annet ledd. Etter departementets oppfatning er dette mer hensiktsmessig enn å gi bestemmelser om videreføring av § 1a annet ledd.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at praksis skal videreføres for de tilfellene der det etter gjeldende rett er nødvendig med søknad fra adoptivbarn. Dette kan gjøres ved forskrifter i medhold av den foreslåtte bestemmelsen om unntak fra ervervsvilkårene for særlige grupper av søkere.

Departementet tiltrer videre utvalgets forslag om en overgangsregel for barn som hadde ugift norsk far da de ble født, og som er født før ny lov trer i kraft. Departementet foreslår derfor at det gis en overgangsbestemmelse som materielt sett innebærer en videreføring av vilkårene for erverv av statsborgerskap ved melding etter 1950-loven § 2a. Dersom det ikke gis overgangsbestemmelser, vil disse barna være henvist til å erverve statsborgerskap etter de ordinære reglene om erverv etter søknad.

Departementet foreslår en særskilt bestemmelse om erverv av norsk statsborgerskap for barn som bipersoner, dvs. barn som har foreldre som er eller har blitt norsk borger etter bestemmelser i ny lov.

Vilkåret om gjennomført norskopplæring bør først gjelde søknader som er fremmet etter 1. september 2008. Departementet foreslår videre at tidspunktet for ikrafttredelse av språkkravet fremgår samme sted som vilkåret er nedfelt, se utkastet til § 7 første ledd bokstav f, jf. utkastet til § 8.

Departementets forslag til bestemmelser om ikrafttredelse av ny lov er inntatt i utkastet til § 34.

Departementets forslag til overgangsregler er inntatt i utkastet til § 36 og 37.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at det er nødvendig å utarbeide forskrifter til ny lov før den kan tre i kraft og at det derfor er vanskelig å innta ikrafttredelsestidspunktet i loven. Komiteen støtter derfor forslaget om at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Komiteen er enig i at innleverte, ubehandlede søknader ved ny lovs ikrafttredelse, skal behandles etter det regelverket som er gunstigst for søkeren, men at det bare skal være Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som skal avgjøre søknader og meldinger som er innlevert når ny lov trer i kraft.

Komiteen støtter forslaget om en overgangsbestemmelse som gir barn som er adoptert før ny lov trer i kraft og barn som hadde ugift norsk far da de ble født og som er født før ny lov trer i kraft, de samme vilkårene for erverv av statsborgerskap som de hadde i den gamle loven. Komiteen støtter også forslaget om en overgangsordning for barn som har foreldre som er blitt norske borgere etter 1950-loven.

Komiteen er enig i at vilkåret om gjennomført norskopplæring bør gjelde søknader som er fremmet etter 1. september 2008.