Etter dagens regler må barn med engangserstatning for
tap av fremtidig arbeidsinntekt på grunn av livsvarig funksjonshemming
søke om lempning av merskatt og formuesskatt på avkastning
og formue av erstatningskapitalen for hvert enkelt inntektsår.
Dette må gjøres fordi retten til lempning følger
av retningslinjer og ikke av lov eller forskrift. Lempningssøknadene
kan videre bli behandlet ulikt lokalt, da retningslinjene kun innebærer
en anbefaling og ikke en plikt til å sette med skatten.
På bakgrunn av de hensyn som ligger til grunn for Skattedirektoratets
retningslinjer ved personskadeerstatning til barn, og de konsekvenser
saksbehandlingen i de lokale skattemyndigheter kan ha for den enkelte
familie, foreslår departementet at den gjeldende retten
til lempning lovfestes. Ved en lovfesting av retningslinjene vil
man unngå søknadsbehandlingen, samtidig som man
sikrer ensartet praksis. Klare lovregler på dette området
vil dessuten gjøre det lettere å tilpasse regelverket
om erstatningsutmåling til skattesystemet.
Når det gjelder lempning av formuesskatt for barn mellom
17 og 21 år som er minst 50 pst. uføre, finner
ikke departementet noen grunn til å skille mellom barn
som bor sammen med foreldrene og barn som for eksempel bor på en
institusjon. Departementet foreslår derfor at retten til
lempning av formuesskatt av erstatningskapitalen skal gjelde alle
barn som er under 22 år og som er blitt minst 50 pst. uføre på grunn
av den skade som erstatningen gjelder.
Det vises til de foreslåtte bestemmelser i skatteloven § 2-14
femte ledd og § 4-22. Det forutsettes at særskilt
ligning etter den førstnevnte bestemmelse ikke gjennomføres
hvis fellesligning etter hovedregelen i § 2-14
gir lavere skatt enn særskilt ligning.
Avkastning av erstatningsbeløp er skattepliktig kapitalinntekt,
jf. skatteloven § 5-1 jf. § 5-20.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer at det
skal lempes for den merbeskatning av avkastningen som påløper
som følge av at barnet skal beskattes sammen med foreldrene.
En ytterligere lempning, som for formuesskatten, kan man imidlertid
ikke få for avkastning av erstatningsbeløpet.
Det vil si at renteinntektene av erstatningskapitalen blir beskattet
som alminnelig inntekt. For at skadelidte skal få full
erstatning ved en kapitalisering av skaden, må det derfor
gis et tillegg i erstatningen for denne skatteplikten. Dette er slått
fast av Høyesterett. Skatteplikt for formue i og avkastning
av erstatningskapital i fremtiden (kalt skatteulempen) skal således øke
erstatningsutmålingen.
Fordi skatteplikten på denne måte blir medregnet i
erstatningsutmålingen, ville skattefritak for renteinntektene
være en bristende forutsetning ved selve erstatningsutmålingen,
og ville resultere i kompensasjon to ganger. Fordi mindreårige,
uføre barn ofte ikke har andre skattepliktige inntekter
(utenom evt. uførepensjon fra fylte 18 år), vil
barnets personfradrag (klassefradrag) på 34 200
kroner også kunne avdempe denne skattebelastningen i stor
grad.
Det kan bli behov for en nærmere regulering av det foreslåtte,
lovfestede skattefritaket, bl.a. for å sikre reell identitet
mellom den opprinnelig utbetalte erstatning og den senere finanskapital
som skal ha skattefritak. Departementet foreslår derfor
en forskriftsfullmakt til utfylling og gjennomføring av
fritaket.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks
med virkning fra og med inntekståret 2006.
Den foreslåtte lovfestingen av Skattedirektoratets retningslinjer
om lempning i beskatningen for barn som har fått erstatning
for livsvarig personskade innebærer redusert arbeid for
skattemyndighetene og en forenkling for skattyter. Lovfestingen
har ikke provenyvirkninger av betydning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om skatteloven § 2-14
nytt femte ledd og ny § 4-22.