Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om
en egen bestemmelse som angir lovforslagets virkeområde.
Et viktig spørsmål, som også flere
høringsinstanser har vært opptatt av, er hvorvidt
plikten bare skal legges på foretak som gis inntektsfradrag
etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen, eller
om også skattefrie foretak skal pålegges plikt
til å ha tjenestepensjon. Banklovkommisjonen har i forhold
til dette spørsmålet, foreslått å bygge
avgrensningen av plikten på de gjeldende reglene om virkeområdet
for pensjonslovene. Både foretakspensjonsloven § 1-1 og
innskuddspensjonsloven § 1-1 bestemmer at loven
gjelder ordninger "hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag
etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller
oppretter slik pensjonsordning". Mange av høringsinstansene
er kritiske til denne delen av forslaget, og har gått inn
for en utvidelse av plikten slik at denne også skal gjelde
skattefrie foretak.
"Skattefri sektor" omfatter blant annet virksomhet som ikke har
erverv til formål, som for eksempel foreninger, stiftelser,
frivillige organisasjoner, kirkesamfunn og politiske partier, samt
foretak som er eksplisitt unntatt fra skatteplikt. En utredning
av plikten til å ha tjenestepensjonsordning for skattefrie
foretak lå ikke innenfor Banklovkommisjonens mandat. En avgrensning
av plikt til å ha tjenestepensjon til foretak med skatteplikt
ville innebære at foretak uten skatteplikt, og ansatte
i slike foretak, ikke ville bli omfattet av ordningen med obligatorisk
tjenestepensjon. En avgrensning av plikten basert på om
foretaket er skattepliktig eller ikke ville også kunne
lede til vanskelige avgrensningsspørsmål. Departementet har
lagt avgjørende vekt på dette, samt innvendingene
i høringen, og har kommet til at en ikke vil avgrense virkeområdet
til foretak med skatteplikt.
Etter det departementet er kjent med, har mange skattefrie foretak
valgt å opprette pensjonsordning for sine ansatte, men
departementet har ikke kunnet skaffe full oversikt over antall foretak
eller antall ansatte som vil bli omfattet av en utvidelse av plikten
til alle foretak. Departementet kjenner heller ikke til i hvilken
grad ordninger i skattefrie foretak er utformet i samsvar med foretaks-
og innskuddspensjonsloven. Departementet antar imidlertid at mange
av ordningene vil ha et økonomisk innhold som vil tilfredsstille
minstekravene i lovforslaget.
Departementet slutter seg samtidig til forslaget fra Banklovkommisjonen
om at plikten, og adgangen til å ha tjenestepensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, utvides noe
i forhold til de gjeldende krav om minste antall årsverk og
antall ansatte i innskuddspensjonsloven § 2-3
og foretakspensjonsloven § 2-2. Departementet
foreslår i tråd med dette at plikten til å opprette
pensjonsordning skal gjelde for foretak som har:
a) minst to personer i foretaket
som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør
75 pst. eller mer av full stilling,
b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket
som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør
75 pst. eller mer av full stilling, eller
c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 20 pst. eller mer av full stilling og som til
sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
Det vises til lovforslaget § 1.
Departementet foreslår også en endring i foretakspensjonsloven § 1-1
og innskuddspensjonsloven § 1-1 som innebærer
at vilkåret om inntektsfradrag i disse to lovene tas ut.
Dette innebærer igjen at virkeområdet for de to
pensjonslovene utvides til også å omfatte "skattefri
sektor". Det er ikke behov for endringer i skattereglene på grunn
av dette. Departementet foreslår videre som nevnt endringer
i de to pensjonslovene som åpner for adgang til å ha
tjenestepensjonsordning når foretaket har personer i foretaket
som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør
20 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører
arbeid i foretaket som minst tilsvarer to årsverk. Det
vises til lovforslaget § 10 om endringer i andre lover.
Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen
om at foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale
for statlig eller kommunalt ansatte, ikke skal omfattes av plikten
til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her. Plikten
til å ha pensjonsordning skal dermed avgrenses mot staten,
kommunene, og statlige og kommunale foretak. Plikten skal også avgrenses
mot såkalte fristilte foretak, det vil si foretak som har
hatt en tilknytning til stat eller kommune, men som ikke lenger
er bundet til å ha pensjonsordning i henhold til krav i
lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Dersom slike
foretak, uten å være bundet til det, faktisk har
en pensjonsordning som oppfyller kravene som nevnt, skal foretaket
ikke omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter
lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 1
tredje ledd. Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer
i forhold til Banklovkommisjonens utkast. En nærmere avgrensning
av plikten til å ha pensjonsordning etter loven her, vil
eventuelt kunne fastsettes i forskrift med hjemmel i lovforslaget § 1
fjerde ledd.
Etter foretakspensjonsloven § 3-3 første
ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første
ledd skal henholdsvis en foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning
omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år,
med mindre annet er fastsatt i lov eller forskrift. Dette reiser
spørsmål i forhold til foretak hvor noen arbeidstakere
er medlemmer av en annen pensjonsordning. Dette kan være
såkalte "tverrgående" ordninger, dvs. ordninger
som gjelder for en bestemt yrkesgruppe uavhengig av hvor arbeidstakeren
er ansatt. Pensjonsordningen for sykepleiere er et eksempel på en
slik ordning. Det kan også være andre lovfestede
eller tariffestede pensjonsordninger. Spørsmålet
er hvordan plikten til å ha pensjonsordning etter loven
her skal utformes for disse foretakene. Departementet sendte 2. juli
2004 på høring et forslag til forskrift som gir
adgang til å gjøre unntak fra kravet om at alle
arbeidstakere skal være med i en foretakspensjonsordning
når arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning
som ikke er foretakspensjonsordning. Departementet tar sikte på å fastsette
en forskrift om dette med hjemmel i foretakspensjonsloven § 3-3
første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2
første ledd, jf. § 1 fjerde ledd i lovforslaget
her, som kan tre i kraft samtidig med ikrafttredelsen av loven om
obligatorisk tjenestepensjon. Det legges opp til at foretaket i
henhold til en slik forskrift ikke vil få plikt til å la
en foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning omfatte
arbeidstakere som er medlemmer av en annen pensjonsordning.
Etter departementets vurdering løses dette spørsmålet
ikke av foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd fordi
bestemmelsen kun gjelder for arbeidstakere som er medlem av en annen
foretakspensjonsordning. Departementet ser etter dette ikke behov
for nå å følge opp Banklovkommisjonens
forslag om at foretakspensjonsloven § 3-3 tredje
ledd skal gjelde tilsvarende for innskuddspensjonsordninger. En
bestemmelse med tilsvarende innhold vil eventuelt kunne fastsettes
i forskrift som nevnt over, med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 4-2
første ledd.
Departementet foreslår å bruke samme definisjon av
"foretak" som i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Det vises til lovforslaget § 1 annet ledd. Etter
departementets vurdering vil utenlandske foretak omfattes i den
grad de oppfyller vilkårene i lovforslaget § 1
første ledd og § 2 første ledd.
Departementet slutter seg til forslaget fra høringsinstansene
om at det bør tas inn en mer generell forskriftshjemmel
i lovforslaget. Det vises til lovforslaget § 1
fjerde ledd. Lovforslaget § 1 fjerde ledd gir også Kongen
adgang til ved forskrift eller enkeltvedtak å gjøre
unntak fra loven. Slikt unntak kan i så fall gjøres
for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere.
Det vil også kunne være aktuelt å gjøre
unntak fra plikten til å ha pensjonsordning etter reglene
som foreslås i denne proposisjonen for foretak der alle
er omfattet av en pensjonsordning som er etablert ved lov, som for
eksempel pensjonsordning for apotekere og ansatte ved apoteker.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 1, § 10 nr.
4 om endring i foretakspensjonsloven § 1-1 første
ledd og § 2-2 første ledd samt § 10
nr. 5 om endring i innskuddspensjonsloven § 1-1
og § 2-3 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de høringsuttalelser som advarer imot at lærlinger
over 20 år skal har rett til tjenestepensjon. Det er per
i dag et stort problem å få nok bedrifter til å ta
imot lærlinger, og et slikt påbud vil høyst
sannsynlig redusere interessen for å tilby lærlingplasser. Disse
medlemmer minner om at lærlinger er skoleelever
med utdanningskontrakt, og har dermed ikke en ansettelseskontrakt. Disse medlemmer mener
derfor lærlinger bør holdes utenfor obligatorisk
tjenestepensjon. Disse medlemmer frykter også at
lærlinger som da vil bli 20 år under lærlingtiden,
eller allerede er 20 år, vil bli diskriminert fremfor yngre.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lærlinger
unntas fra reglene om offentlig tjenestepensjon."
Disse medlemmer mener at minstekravet på 20
pst. stilling er svært lavt, og viser til de ulike høringssvarene
fra organisasjoner som påpeker dette. Stillinger som kommer
inn under denne størrelsen er skoleelever, studenter, sesongarbeidere,
korttidsvikarer og andre som ofte er av kortvarig art. Altså et lovpålegg
som vil resultere til enda mer økt administrativt arbeid.
Bakgrunnen for at arbeidstakere som tar slike jobber er også som
oftest at man ønsker seg en ekstra lønnsinntekt
der og da. Derfor bør det være en forhandlingssak
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hva som er mest hensiktsmessig.
Disse medlemmer mener derfor at en nedre grense
bør ligge på minimum 3 månedsverk per år
eller lønnsutbetaling tilsvarende 2 G for en ansatt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres
følgende endring:
§ 1 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til
sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.”
“I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende
endring:
§ 2-3 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til
sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.”
“I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-2 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til
sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ber
Regjeringen vurdere å utnytte forskriftsadgangen som følger
av § 1-4 i loven slik at lærlinger over
20 år unntas fra bestemmelsene. Lærlinger er ikke
ordinære arbeidstakere. Disse medlemmer frykter
at dersom obligatorisk tjenestepensjon innføres for læringer
over 20 år er det fare for at det vil redusere tilgangen
på lærlingplasser.