Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Knut Werner Hansen, Britt Hildeng og Espen Johnsen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær
Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine
Skei Grande, viser til at Stortinget i dette fremlegget
kun er invitert til å treffe vedtak om de bestemmelser
i Medieeierskapsloven som omfatter det nasjonale taket for eierskap
i norske medier. Komiteen vil peke på at
dette spørsmålet har vært gjenstand for
debatt i en årrekke, og under vekslende regjeringer. Komiteen viser
i denne sammenheng til Stortingets behandling av dagens lov (Ot.prp.
nr. 81 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 13 (2004-2005)), samt behandlingen
av Mediemeldingen (St.meld. nr. 57 (2000-2001), jf. Innst. S. nr.
142 (2001-2002)), der dette spørsmålet også er
grundig behandlet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til
Innst. O. nr. 13 (2004-2005) hvor disse partier gikk imot å heve grensen
for nasjonalt eierskap i mediene til 40 prosent.
Flertallet mener hensynet til lovens formål om å fremme
ytringsfrihet, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud
best blir sikret ved et nasjonalt eierskap som ikke overstiger 1/3.
Flertallet mener at dagens grense på 40
prosent åpner for at en stor aktør kan få for
stor dominans i mediemarkedet og i annonsemarkedet. Dette kan på sikt
underminere posisjoner til andre aktører. Et mediemarked
med en så dominerende aktør gjør det
også mindre trolig at det vil vokse fram andre eiermiljø i
Norge. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. En slik
utvikling vil både føre til at ytrings- og informasjonsfriheten
reelt blir svekket, og at dynamikken i mediemarkedet blir mindre.
Flertallet vil peke på at utregninger
som Medietilsynet har gjennomført, viser at grensen på 40 prosent
teoretisk sett åpner for at ett og samme konsern kan få kontroll
i åtte av de ti største avisene i landet dersom
en tar utgangspunkt i dagens opplagstall.
Flertallet vil vise til en rapport fra Europarådet
(Report on Media Diversity in Europe) som fastslår at et
viktig fellestrekk i europeisk regulering av eierskap i mediene
er grensen på 1/3 nasjonal eierskapskonsentrasjon.
Denne grensen bygger på en allment akseptert oppfatning
av hvor stor eierkonsentrasjon en kan akseptere av hensyn til ytrings-
og informasjonsfriheten.
Flertallet deler Regjeringens syn på at
et stort og dominerende mediekonsern vil være et mer interessant
oppkjøpsobjekt for utenlandske mediekonsern enn et selskap
som er en del av et mediemarked med mangfold og konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen fremhevet
at man ville arbeide for størst mulig etableringsfrihet
i medienæringen for å sikre mangfold og konkurranse
i mediene, samt at overvåkingen av konkurransen i mediesektoren
burde overlates til Konkurransetilsynet. Dette syn har Fremskrittspartiet
støttet i foregående behandlinger av saken. Imidlertid
ble ikke disse intensjonene fra Sem-erklæringen fulgt opp
i forslaget til endringer i medieeierskapsloven som regjeringen
Bondevik II fremmet. Det ble kun foretatt en økning av
terskel for nasjonalt eierskap for et medium til 40 prosent, samtidig
som lovens terskel i enkelte tilfeller i praksis ble senket gjennom
regulering av krysseierskap og multimedieeierskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Stortinget vedtok en ny konkurranselov
(Innst. O. nr. 50 (2003-2004)) som innførte forbud mot
konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse
av markedsmakt. Forbudene dekker all næringsvirksomhet,
også i mediesektoren. Virkemidlene i gjeldende medieeierskapsloven
er av samme type som dem som er vedtatt i konkurranseloven.
Disse medlemmer frykter at gjeldende regelverk
for medieeierskap med de foreslåtte endringer ikke vil
føre til mangfold og konkurranse, men stagnasjon og forvitring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst.
S. nr. 142 (2001-2002) hvor komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet,
gikk inn for å lovfeste Redaktørplakaten og Innst.
S. nr. 270 (2003-2004), hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen
bad Regjeringen fremme forslag om lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten.
Flertallet vil vise til at Regjeringen er i full gang
med arbeidet med å lovfeste Redaktørplakaten. Flertallet mener
derfor det er unødvendig at dette forslaget fremmes av
Stortinget nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at et viktig tiltak for bevaring av mangfold i mediene er en styrking
av prinsippene i Redaktørplakaten. Disse medlemmer viser
også til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i
Innst. S. nr. 270 (2003-2004) bad Regjeringen utarbeide og fremme
for Stortinget et lovforslag om lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten.
Dette vil være et effektivt og fremtidsrettet rettslig
vern av den redaksjonelle frihet, også i forhold til utenlandsk
eide mediebedrifter i Norge, der andre tradisjoner enn de norske
kan prege eierskapet. Videre vil det heller ikke svekke de økonomiske
mulighetene for fortsatt norsk eierskap og kontroll i mediebransjen.
Komiteens medlem fra Høyre tar
som utgangspunkt at en kombinasjon av lovfesting av Redaktørplakaten
og de reguleringer som vil følge av en aktiv bruk av konkurranseloven,
vil være tilstrekkelige virkemidler for å opprettholde
et spredt eierskap til mediene i vårt land. Dette
medlem stiller seg derfor bak forslag om lovfesting av Redaktørplakaten
og opphevelse av regelverket for eierskap. Dette medlem vil
imidlertid subsidiært gå inn på de merknader
og forslag som går inn for å endre dagens regler
i liberal retning når det gjelder krysseierskap og regionale
begrensninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at hensynene til mediemangfold og ytringsfrihet bedre
ivaretas gjennom lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten
og en regulering av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren
på lik linje med andre sektorer. Dette gjør det
unødvendig å opprettholde en egen medieeierskapslov.
Det er vanskelig å se behovet for at to ulike lovverk og
forvaltningsorgan skal kunne gripe inn mot samme transaksjoner og
samarbeid med samme type virkemiddel. Dette er ikke god bruk av
samfunnets ressurser.
Disse medlemmer viser til at konkurransemyndighetene
har lang erfaring med arbeid i forhold til ulike sektorer, inklusive
mediesektoren, og er godt rustet for oppfølging av samarbeid
og strukturendringer i mediesektoren. Disse medlemmer mener derfor
at denne delen av Medietilsynet blir overflødig.
Disse medlemmer mener at det ikke er behov for
nasjonale eierskapsbegrensninger ut over det som Konkurransetilsynet
setter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om lovfesting av Redaktørplakaten."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av egne
regler og eget tilsyn for eierskap i media. Disse oppgaver og funksjoner
legges inn under Konkurransetilsynet og konkurranseloven."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er nødvendig å følge
utviklingen innenfor medieområdet nøye. Den teknologiske
utviklingen og endringer i publikums mediebruk stiller store krav
til omstilling og markedstilpasning i mediebedriftene. Utviklingen
innenfor radio, tv, Internett og mobile tjenester fordrer aktører
med stor økonomisk bæreevne og høy faglig
kompetanse dersom kravene til mangfold og kvalitet skal tilfredsstilles.
Behovet for utøvelse av dynamiske eierskap er en naturlig
del av dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
derfor det er viktig å gi nødvendig rom for utvikling
også på eierskapssiden. Disse medlemmer mener
dagens lov med et tak på 40 prosent gir slikt rom og at
ingen erfaringer så langt tilsier at det er behov for lavere
terskler. Disse medlemmer vil derfor stemme mot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil også peke på at
det foreliggende regelverket fremstår som en helhet der de
forskjellige begrensningene er avpasset i forhold til hverandre. Disse
medlemmer mener dette burde vært sterkere vektlagt
i proposisjonen, og at det fremlagte forslag i mangel av en helhetlig
vurdering fremstår som fragmentarisk. Disse medlemmer mener
at den foreslåtte innstramning, med en terskel for nasjonalt
eierskap på 1/3, vil være uforholdsmessig
sterk i lys av at begrensningene i loven for øvrig ikke
lempes.
På bakgrunn av høringene i saken mener disse medlemmer det
er grunn til å reise spørsmål om hvorvidt
reglene rettet mot regionalt nivå, og krysseierskap, fungerer
på en hensiktsmessig måte, også ut fra
uttalte målsetting om å ha minst tre store eiergrupperinger
i vårt land, og å opprettholde et bredt norsk eierskap
til norske medier.
Disse medlemmer mener dagens regelverk setter
norske aktører i et uheldig konkurranseforhold i forhold
til utenlandske aktører i situasjoner der det er snakk
om store eierskifter i Norge. Disse medlemmer ser
dette som uheldig ut fra ønske om sterke norske medieeiere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremsetter i lys av dette følgende
forslag:
"Regjeringens forslag til endringer i lov av 13. juni
1997 nr. 53 om eierskap i medier, avvises."
Komiteens medlem fra Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for
medieeierskap, med særlig sikte på en revurdering
av reglene om krysseierskap og regionale eierskapsbegrensninger,
og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at kontroll over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft
over opinionen. Ved regulering av eierkonsentrasjon i media må hensynet
til ressurstilgang for den enkelte redaksjon veies opp mot konsekvensen
av kontroll over nyhetsformidlingen. Demokratihensyn tilsier at
denne påvirkningskraften ikke bør være
konsentrert hos én eller noen få aktører.
Det er ulike grunner til å ha nasjonale eierskapsgrenser
på både 40 prosent og 1/3, men etter
en totalvurdering vil dette medlem støtte
Regjeringens forslag til endringer i medieeierskapsloven.
Dette medlem vil understreke at selv om redaktøren
er fri og uavhengig, er han eller hun ansatt av et styre hvor eierinteressene
er godt representert. Det betyr med andre ord at eier har en indirekte
påvirkningsmulighet på den redaksjonelle profilen. Dette
medlem vil peke på at et differensiert eierskap,
sammen med en lovfesting av Redaktørplakaten, bidrar til å sikre
mediemangfold og styrke de demokratiske beslutningsprosessene i
samfunnet.