Kommunane kan i dag skrive ut eigedomsskatt i "klårt
avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis,
eller der slik utbygging er i gang", jf. eigedomsskattelova § 3
første punktum. Innanfor område som vert rekna
som utbygd på byvis kan kommunen skrive ut eigedomsskatt
på alle typar fast eigedom, som til dømes bustadhus,
forretningsbygg, tomter, fritidshus og næringseigedom.
Den geografiske avgrensinga for eigedomsskatten til "område
utbygd på byvis" er ikkje nærmare presisert i
eigedomsskattelova. Heller ikkje forarbeida til lova inneheld noko
omtale av dette omgrepet. Avgrensinga er uklar og har gitt opphav
til usemje og ei rekkje rettstvistar mellom kommunar og skattytarane.
Ei nærmare utgreiing av rettspraksis er omtala i punkt
14.2.1 i proposisjonen.
Departementet viser òg til NOU 2003:9 Skatteutvalget
punkt 12.4.4.3:
"Dagens avgrensning til eiendommer i strøk som er
bymessig utbygd og på verk og bruk utenfor slike områder,
er svakt begrunnet og reiser dessuten ofte tvil og tvist, slik også eiendomsskatteutvalget
pekte på."
Vidare kan einskilde kommunar ha latt vere å skrive
ut eigedomsskatt på grunn av tvil om kvar grensa for eigedomskatten
skal trekkjast, eller fordi avgrensinga vert oppfatta å innebere
forskjellsbehandling mellom eigedomar av same slag innanfor same
kommune.
På denne bakgrunn gjer departementet framlegg om å gje
dei kommunane som ynskjer det, høve til å skrive
ut eigedomsskatt i heile kommunen som eit alternativ til den gjeldande
avgrensinga til område som er utbygd på byvis.
Dette inneber til dømes at kommunen kan skrive ut eigedomsskatt
på alle næringseigedomar, forretningsbygg, bustad-
og fritidshus og ubebygd grunn i heile kommunen dersom den vel å skrive
ut eigedomsskatt. Sjå likevel nedanfor om obligatorisk
fritak for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedom.
Endringa vert fremma som eit tiltak for å minske avgrensingsproblema
ved utskriving av eigedomsskatt og for å skape større
likskap i skattelegginga i den einskilde kommunen. Ved å gje
moglegheit for kommunane til å velje bort omgrepet klårt
avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis,
eller der slik utbygging er i gang , vil det ikkje lenger vere naudsynt å trekkje
ei grense innanfor kommunen ved utskriving av eigedomsskatten. Framlegget gir
klarare reglar ved at alle eigedomar skal ileggjast eigedomsskatt
i kommunar som vel å skrive ut skatten etter dette alternativet.
Alternativet til vilkåret om utbygd på byvis vil
etter departementet sitt syn kunne redusere usemje om utskrivinga,
og redusere talet på tvistar mellom kommunane og skattytarane.
Framlegget inneber òg ein moglegheit til skattemessig likestilling
av eigedom i same kommune.
Kvar i kommunen eigedomen ligg eller andre forhold som har innverknad
på verdien av eigedomen, vil elles bli reflektert i grunnlaget
for eigedomsskatten (taksten). Tilsvarande vil bustadeigedomar i pressområdar
normalt ha høgare verdi enn eigedom av same standard og
storleik i mindre sentrale område.
Gjeldande rett når det gjeld omfanget av skatteplikta
for den einskilde eigedom vert vidareført uendra. Det gjeld
til dømes kva for bygningar o.a. som inngår i
berekningsgrunnlaget for eigedomsskatten.
Departementet foreslår at kommunane, som i dag, kan
velje å berre skrive ut eigedomsskatt på verk og
bruk, jf. prinsippet i eigedomsskattelova § 3
andre punktum. Innhaldet av "verk og bruk" , slik det er definert
i eigedomsskattelova § 4 andre ledd andre og tredje
punktum med tilhøyrande praksis, endrast heller ikkje.
Departementet viser til omtalen av verk og bruk i punkt 14.2.2 i
proposisjonen. Dersom kommunen vel å skrive ut eigedomsskatt
berre på verk og bruk, må alle verk og bruk i
kommunen påleggjast eigedomsskatt, også dei som
ligg i områder av kommunen som er utbygde på byvis,
slik som i dag.
Etter framlegget vil kommunane kunne velje mellom å skrive
ut eigedomsskatt anten i heile kommunen, berre innanfor område
som er utbygd på byvis, og/eller (berre) på verk
og bruk.
Departementet viser til forslag til endring av eigedomsskattelova § 3.
Ved utviding av eigedomsskattelova sitt geografiske verkeområde
må det gjerast ei teknisk tilpassing av reglane i eigedomsskattelova § 4
første ledd og § 13 første ledd
første punktum, jf. lovforslaget.
Eigedomskattelova § 5 inneheld reglar om eigedomar
som skal vere fritekne for eigedomsskatt. Vidare opnar eigedomsskattelova § 7
for at kommunestyret kan gjere vedtak om heilt eller delvis fritak
for særskilde eigedomar. Sjå punkt 14.2.3 i proposisjonen
for ein omtale av fritaksreglane etter gjeldande rett.
Departementet gjer framlegg om, i all hovudsak, å vidareføre
fritaksreglane i eigedomsskattelova § 5 og § 7.
Høvet for kommunestyret til å gjere fritak
for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedom vert foreslått
gjort om til eit obligatorisk fritak. Fritaket vil ha same omfang
som gjeldande regel. Mellom anna er ikkje våningshus omfatta
av unntaket for jord- og skogbrukseigedomar i eigedomsskattelova § 7
bokstav e, jf. punkt 14.2.3 i proposisjonen. Slike eigedomar vert
omfatta av eigedomsskatten i område der det vert skriven
ut slik skatt. Dei særskilde satsreglane for jord- og skogeigedom
vert oppheva.
Etter eigedomsskattelova § 15 første
punktum skal eigedomsskattekontoret føre ei "eigedomsskatteliste
der alle faste eigedomar i kommunen vert førde opp og like
eins verdet deira anten dei er skattskyldige eller ikkje". I tredje
punktum heiter det vidare at i "ei tilleggsliste skal dei eigedomane
førast opp som er fritekne for eigedomsskatt heilt eller
i nokon mon". På bakgrunn av dette har det blitt lagt til
grunn at det ikkje er høve til å la vere å taksere
eigedomar som er friteke for eigedomsskatt etter § 5
i lova innanfor område der kommunen har vedteke å skrive
ut skatten. Med innføring av eit obligatorisk fritak for
driftsdelen av landbrukseigedom finn departementet at eit slikt
krav kan verke urimeleg ressurskrevjande. Ein viser her til at taksering
av landbrukseigedom kan vere ein særs omfattande prosess.
Departementet legg difor til grunn at det i samband med lovendringa ikkje
lenger vil vere naudsynt å taksere landbrukseigedom i slike
høve. Når kommunen vel å skrive ut eigedomsskatt
berre i område utbygd på byvis, vil det same gjelde.
Våningshus er ikkje omfatta av fritaket og må difor
takserast både når det vert skrive ut eigedomsskatt i
heile kommunen, og etter alternativet med utbygd på byvis
når dei ligg innanfor slikt område. Finansdepartementet
har i brev 10. mars 2006 til Norges Bondelag mellom anna
uttalt:
"Departementet antar at det ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget
for våningshus med en naturlig arrondert tomt på gårdsbruk
skal tas hensyn til delingsforbud og konsesjonsplikt. Delingsforbud
og konsesjonsplikt utgjør tyngende offentligrettslige plikter
som markert påvirker markedsverdien i forhold til alminnelige
boligeiendommer. Ved eiendomsskattetakseringen vil en tenkt pris
for omsetning av våningshuset måtte ta hensyn
til de restriksjoner som gjelder ved omsetning av denne type eiendom."
Departementet vil seinare vurdere om dei elles gjeldande reglane
om plikt til listeføring og verdsetjing også av
skattefrie eigedomar i kommunar som har eigedomsskatt, bør
førast vidare eller ikkje.
Departementet tek sikte på å kome tilbake med ein
gjennomgang og vurdering av reglane om saksbehandling og klage ved
utskriving av eigedomsskatt. Departementet vil òg seinare
gjere ei nærmare vurdering av fritaksreglane, satsstruktur
og kommunane sitt høve til å differensiere eigedomsskatten
på ulike skatteobjekt.
Departementet gjer framlegg om at endringane i eigedomsskattelova
blir sette i kraft straks med verknad frå og med skatteåret
2007. Sjå forslag til føresegn om ikraftsetjing.
Etter eigedomsskattelova § 14 andre ledd skal
eigedomsskatten "så langt råd er, vera utskriven
før 1 mars i skatteåret". Lova byggjer på at
takseringa av dei eigedomsskattepliktige eigedomane er ferdigstilt på eit
tidspunkt som gjer det mogleg å skrive ut eigedomsskatten
innan 1. mars i skatteåret. Reglane i eigedomsskattelova § 8
om verdsetjing etter likningsverdi er berre sette i kraft med verknad
for kraftproduksjonsanlegg og overførings- og distribusjonsanlegg
for elektrisk kraft, jf. kgl. res. 17. juli 1998 nr. 613
med seinare endringar. Taksering av all annan fast eigedom for eigedomsskatteføremål
skal utførast etter dei gamle reglane i skattelov for byane 18. august
1911 nr. 9, jf. eigedomsskattelova § 33 andre
ledd. Etter byskattelova § 4 første ledd
første punktum skal "[a]lmindelig taksering
foregå hvert 10de år, med mindre bystyret under
særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal
finne sted" . Det er kommunen som har ansvaret for takseringa, jf. byskattelova § 4
første ledd første punktum og § 4 andre
ledd.
Kommunar som skriv ut eigedomsskatt for skatteåret 2007,
og som vil nytte alternativet om eigedomsskatt i heile kommunen,
må etter dei gjeldande formelle reglane ha taksert dei
nye eigedomane som blir eigedomsskattepliktige som følgje
av framlegget om at kommunen kan skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen
før 1. mars 2007. For mange kommunar kan det bli
vanskeleg å gjennomføre takseringa av eigedomane
i tide. Departementet foreslår difor ein overgangsregel
for skatteåret 2007 om at eigedomsskatten må vere
utskriven før 1. juni 2007 for dei kommunane som
nyttar alternativet om utskriving i heile kommunen. Departementet
legg til grunn at forslaget gir tilstrekkeleg tid til å fullføre
takseringa i tide for kommunar som ønskjer utvida eigedomskatt i
skatteåret 2007.
Forslaget om utviding av eigedomsskattelova sitt verkeområde
er etter departementet sitt syn eit særegent
forhold , jf. byskattelova § 4 første
ledd første punktum sitert like ovanfor. Det betyr at kommunane kan
gjennomføre ei alminneleg taksering av alle dei eigedomsskattepliktige
eigedomane sjølv om det er mindre enn 10 år sidan
førre alminnelege taksering vart halden i kommunen.
Departementet legg likevel til grunn at kommunar som ønskjer
det, kan bruke eksisterande takstar på eigedom som er eigedomsskattepliktige
i dag, jf. byskattelova § 4 og eigedomsskattelova § 33
tredje ledd, og avgrense den nye takseringa til dei eigedomane som
vert eigedomsskattepliktige som følgje av utvidinga av
verkeområdet til eigedomsskattelova.
Departementet understrekar at eigedomsskattepliktige objekt av
same type i kommunen skal skattleggjast likt. Likskapsomsynet betyr
at eigedomane i kommunen for eigedomsskatteføremål
skal takserast etter same prinsipp, og at utskriving av eigedomsskatten
skal utførast på like premissar. Ei avgrensa taksering
av eigedomane som vert eigedomsskattepliktige som følgje
av utvidinga av verkeområdet til eigedomsskattelova må difor
i rimeleg grad vere tilpassa det eksisterande takstnivået
i kommunen.
Eigedomsskattelova vert tolka slik at eigedomsskatten skal ytast
i minst to terminar, jf. eigedomsskattelova § 25
første ledd og Utkast til skattetakstvedtekter av 20. desember
2000 § 14 siste ledd (fastsett av Finansdepartementet).
Der utskriving av eigedomsskatt i skatteåret 2007 vert
utsett, må kommunestyret forskyve fristane for betaling
av eigedomsskatten tilsvarande.
Sjå forslag til overgangsregel.
Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet
kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt
for det komande skatteåret. I samsvar med eigedomsskattelova § 11
skal eigedomsskatten vere minst 2 promille og maksimum 7 promille
av takstverdien.
Det første året det vert utskrive eigedomsskatt
i ein kommune eller ein del av kommunen, må skatten ikkje
vere større enn 2 promille av takstverdien, jf. eigedomsskattelova § 13.
Seinare kan skatten ikkje i noko år aukast med meir
enn 2 promille. For huslause eigedomar og bustaddelen i eigedomar
med sjølvstendige bustaddelar kan skatten likevel aukast
med 3 promille.
Desse reglane gjeld som nemnd når det ikkje vert skriven
ut eigedomsskatt året før i kommunen. Departementet
har lagt til grunn at det ikkje vert rekna som slik første
gongs utskriving når kommunen utvidar området
for eigedomsskatten. Eit døme på dette er når
kommunen tidlegare berre har skreve ut eigedomsskatt i einskilde
delar av kommunen, men seinare vel å skrive ut eigedomsskatt
også på nye område som har utvikla seg
til å vere utbygd på byvis. Departementet legg
difor til grunn at kommunane vil kunne nytte same skattesats på dei
eigedomane som kjem til som følgje av at alternativet med å skrive
ut eigedomsskatt i heile kommunen vert nytta. Dette er også i
samsvar med prinsippet i siste ledd i § 13, som fastsett
at kommunen kan bruke same sats som tidlegare også i område
som kjem til gjennom ei utviding av kommunegrensene. Departementet
ser difor ikkje behov for å fastsette noko særskild
overgangsregel om dette. Om kommunen til dømes skriv ut
eigedomsskatt med høgaste sats i dag, jf. eigedomsskattelova § 11,
vil dette òg gjelde eigedom i det nye geografiske verkeområdet,
dersom kommunen vel å ta dette nye verkeområdet
inn i skatteutskrivinga. Generelt lågare sats kan likevel
veljast, om kommunen skulle finne det ønskjeleg i samband
med val av utvida verkeområde.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til lov
om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at eiendomsskatt er en uheldig dobbeltbeskatning som disse
medlemmer ønsker å fjerne, og disse
medlemmer går derfor sterkt imot forslaget om å utvide
denne skatten til også å gjelde hus og hytter
som ligger i områder som ikke er "utbygd på byvis". Disse
medlemmer vil derfor stemme imot lovendringen som vil gjøre
det mulig å utvide det geografiske området for
eiendomsskatt. Disse medlemmer vil i tillegg til dette
fremme forslag om at lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane blir opphevet med virkning fra 1. januar
2007. Dersom dette forslaget går igjennom, forventer disse
medlemmer at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007
blir foreslått overgangsordninger med kompensasjon for kommuner
som kommer spesielt dårlig ut på grunn av bortfallet
av eiendomsskatt. Disse medlemmer viser ellers til
sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
I
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at sentrum-Høyre-regjeringen avskaffet fordelsbeskatningen
på egen bolig og senket formuesskatten på boliger
og fritidsboliger som første etappe mot målet
om å avvikle formuesskatten. Disse medlemmer peker
på at forslaget om å utvide kommunenes muligheter
til å ilegge eiendomsskatt, vil påføre
norske boligeiere, og ikke minst eiere av hytter, en betydelig skatteøkning. Disse
medlemmer understreker at eiendomsskatt også er
en beskatning som rammer skjevt og slik sett slår usosialt
ut. Dessuten vil en ny taksering i kommunene innebære betydelige
kostnader som i seg selv kan bidra til å øke nivået
på eiendomsskatten. Disse medlemmer vil
peke på at særlig eiendomsskatt på hytter
utgjør et demokratisk problem ved at hytteeierne ikke har
stemmerett ved valget av lokalpolitikere som ønsker å øke
beskatningen av deres formuesverdier i hyttekommunen. Disse
medlemmer viser til at Høyre er imot eiendomsskatt
og vil arbeide for at eiendomsskatt ikke innføres i kommunene.
I kommuner som har eiendomsskatt, vil Høyre arbeide for
at den trappes ned og helst avvikles på boliger, fritidsboliger,
primærnæringer og annen vanlig næringsvirksomhet.
Disse medlemmer mener at det må være mulig
for en kommune å begrense eiendomsskatten til den grunnrentebeskatning
som ligger i eiendomsskatt på utbygde anlegg for vannkraftproduksjon
og demningsanlegg.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
innledningsvis gi sin tilslutning til at eiendomsskatten skal være
en frivillig kommunal skatt.
Dette medlem viser til at spørsmålet
om virkeområde til eiendomsskatteloven har vært
vurdert i ulike sammenhenger og at særlig spørsmålet
om hva som inngår i områder "utbygd på byvis"
har gitt vanskelige avgrensninger. Dette medlem vil
peke på at det også lokalt må være
et visst samsvar mellom de skatter/avgifter som innbetales
og de tjenester av teknisk karakter som kommunen yter. I mange kommuner
kan det være betydelige forskjeller mellom tjenester i
tettbygde strøk kontra grisgrendte strøk. Dette
medlem savner en nærmere vurdering av dette i det
fremsatte lovforslaget og vil understreke at dette er forhold som
har betydning for om eiendomsskatten fremstår som rimelig
for befolkningen.
Inntil slik vurdering foreligger, vil dette medlem avvente
de fremsatte forslag fra Regjeringen. Dette medlem viser
til at Regjeringen vil fremme ytterligere endringer i loven på et
senere tidspunkt og vil be om at en vurdering av eiendomsskatt kontra tjenestenivå legges
frem i en slik sammenheng. På denne bakgrunn vil dette
medlem nå avvise Regjeringens forslag.
Dette medlem gir sin tilslutning til at dagens frivillige
fritak for jord- og skogbrukseiendom gjøres obligatorisk.