Som ei oppfølging av Stortinget sitt vedtak om meirverdiavgift
på overnattingstenester frå 1. september
2006 er det naudsynt å klargjere enkelte spørsmål.
Departementet føreslår at meirverdiavgiftsplikta med
redusert meirverdiavgiftssats på 8 pst. skal omfatte tilleggsytingar
som inngår i vederlaget for utleiga og som er eit naturleg
ledd i overnattingsverksemda, jf. framlegg til meirverdiavgiftslova § 5a
nytt tredje ledd. Det visast til proposisjonen for ei nærmare
utgreiing.
Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 5a
noverande tredje ledd at departementet kan gje forskrifter om
avgrensing og utfylling av føresegnene i § 5a
første og andre ledd. Departementet føreslår
samtidig å utvide denne forskriftsheimelen slik at den
også omfattar framlegget til nytt tredje ledd. Sjå framlegg
til § 5a nytt fjerde ledd.
Frå 1. september skal hotell o.a. oppkrevje
8 pst. meirverdiavgift når dei leiger ut lokale til konferansar
og møter o.a. Utleige som skjer i samband med servering
skal som i dag avgiftsleggjast med 25 pst. Dette inneber både
konkurransevridingseffektar som i noen grad oppstår overfor
andre utleigarar av slike lokale, og kontrollproblem som følgje
av skiljet mellom låg og høg sats.
Av førearbeida til vedtaking av meirverdiavgift på overnattingstenester
o.a., Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) punkt 25.2.5, går det fram
at hotell o.a. si utleige av slike lokale skal avgiftsleggjast.
Dette bør gå fram av loven, jf. framlegg til lovfesting
i meirverdiavgiftsloven § 5a andre ledd nr. 3.
På grunn av frådragsretten for inngåande
meirverdiavgift vil hotell o.a. få lågare driftskostnader
til denne verksemda enn andre utleigarar av lokale til konferansar
og møter o.a. For å motverke denne konkurransevridinga
bør ein vurdere å innføre generell meirverdiavgift
ved utleige av lokale til møter og konferansar. Departementet
vil difor vurdere om også andre utleigarar enn hotell o.a.
skal oppkrevje meirverdiavgift ved utleige av lokale til konferansar og
møter o.a.
Departementet legg til grunn at det kan oppstå kontrollmessige
problem i tilknyting til skiljet mellom låg og høg
sats. Departementet vil i samband med vurderinga av spørsmålet
om å innføre generell avgiftsplikt på utleige
av lokale til møter o.a. også vurdere om ein bør
oppheve skiljet mellom utleige med og utan servering.
Når ein utanlandsk turoperatør formidlar reise
og opphald i Noreg, vil han frå 1. september måtte
vidarefakturere til sine kundar den norske meirverdiavgifta som
påløper på reisa og opphaldet til kundane
i Noreg. Likevel vil turoperatøren ikkje verte avgiftspliktig
til Noreg for denne omsetninga sjølv om det vert rekna
norsk meirverdiavgift på sjølve overnattingstenesta.
Dersom ein utanlandsk turoperatør i realiteten gjer
noko meir enn å formidle reise og overnatting i Noreg,
vil han kunne verte avgiftspliktig til Noreg for denne omsetninga.
Dersom ein etter ei konkret vurdering kjem til at turoperatøren
i realiteten sjølv omset overnattingstenester i Noreg,
vil han også bli registreringspliktig for meirverdiavgift
i Noreg for denne omsetninga.
Dersom den utanlandske turoperatøren vert rekna å drive
avgiftspliktig verksemd i Noreg, inneber det at han må registrere
seg i det norske meirverdiavgiftsmanntalet ved ein norsk avgiftsrepresentant.
Registrering ved norsk avgiftsrepresentant er ei til dels tungvinn
og kostbar løysing. Men dette problemet er generelt og
gjeld ikkje berre utanlandske turoperatørar. Finansdepartementet
har bede Skattedirektoratet om å vurdere forenklingar av
denne ordninga, for eksempel ved at utanlandske næringsdrivande
skal kunne registrere seg direkte utan bruk av representant. Departementet
vil eventuelt komme tilbake til dette.
Det er uttalt i førearbeida til vedtaking av meirverdiavgift
på formidling av overnattingstenester o.a. at departementet
ser det som naturleg at det inntil vidare gjeld ein nullsats for
formidlingstenester av hotellopphald i utlandet slik som for hovudtenesta.
Dette tilsvarer situasjonen når utanlandske turoperatørar formidlar
reise og opphald i Noreg. Overnattinga vert skattlagd her, men ikkje
turoperatøren si formidlingsteneste. Verken OECD eller
EU har funne hensiktsmessige måtar å avgiftsleggje
slik verksemd. Dersom arbeid i OECD eller EU seinare gjev semje om
kvar formidlingstenesta bør avgiftsleggjast, vil departementet
eventuelt komme tilbake til dette.
Desse fritaka bør gå fram av loven. Lovfestinga bør
omfatte også formidling av overnatting på Svalbard
og Jan Mayen og reise til/frå Svalbard og Jan Mayen.
Også formidling av for eksempel persontransport i utlandet,
Svalbard og Jan Mayen bør nullsatsast og fritaket bør
vere lovheimla. Departementet føreslår samstundes
eit fritak for formidling av utleige av fast eigedom til camping
når denne utleiga skjer i utlandet, på Svalbard
eller Jan Mayen. Vidare føreslår departementet
at fritaket også skal gjelde for formidling av serveringstenester
og utleige av transportmiddel når desse tenestene vert
levert i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Når
det gjeld formidling av teaterbillettar og liknande, er formidling
av dette alt unntatt. Framlegga er i stor grad lovfesting av ein
alt etablert praksis og inneber at formidling av reisetenester som
vert leverte i utlandet i det alt vesentlege vil vere fritatt for
avgiftsrekning (nullsats). Departementet viser til framlegg til
meirverdiavgiftsloven § 16 første
ledd ny nr. 10.
Stortinget har vedteke at yrkesmessig utleige av hytter, ferieleilegheiter
og fritidseigedomar skal falle innanfor avgiftsområdet
frå 1. september 2006. Dersom samla leigevederlag
i løpet av ein periode på 12 månader
overstig registreringsgrensa på kr 50 000, vil
retten til registrering avhenge av om utleiga vert driven yrkesmessig
og i næringsverksemd.
For denne typen utleige gjeld ein låg meirverdiavgiftssats
og full frådragsrett. Vidare har utleigaren høve
til å ta bygget ut til eksempelvis privat bruk alt tre år
etter at det er ferdig oppført utan at dette får
avgiftsmessige konsekvensar. Desse forholda gjer at utleigarar som
kjem innanfor meirverdiavgiftssystemet kan spare store meirverdiavgiftsbeløp.
Utleigaren får frådragrett for inngåande
avgift på utgifter til oppføring og drift av fritidseigedomen
når han vert registrert i avgiftsmanntalet. Frådragsretten
omfattar også utgifter som knyter seg til sjølve
utleigeverksemda, eksempelvis pc, mobiltelefon og reiseutgifter
i samband med vedlikehald etc. Dette kombinert med at fritidseigedomar
er svært eigna for privat bruk, gjev grunn til å tru
at viljen til å utfordre avgiftssystemet gjennom ulike
tilpassingar vil vere stor. Det som vil framstå som yrkesmessig
utleige av fritidseigedomar vil difor i realiteten kunne dreie seg
i større eller mindre grad om privat bruk.
Når eit bygg er til bruk i verksemd kor det oppkrevjast
full (25 pst.) utgåande meirverdiavgift, tek det vanlegvis
lenger tid enn tre år før staten har tent inn
verdien av det som er frådragsført i tilknyting
til oppføring av bygg. Med den låge satsen på 8
pst. tek denne innteninga monaleg lenger tid. Føresegna
slik den vart vedteken er difor svært gunstig sett frå utleigaren
sin ståstad når denne har oppføringskostnader framfor
seg.
Ved avgiftsplikt for fritidseigedomar som dels vert nytta i utleigeverksemd
og dels til privat bruk, vil det som nemnt medføre full
rett til frådrag for inngåande avgift på kostnader
til oppføring, vedlikehald og drift etc. Når utleigaren
nyttar fritidseigedomen sjølv, skal han etter gjeldande
regelverk rekne uttaksmeirverdiavgift av den private bruken. Dette
gjev både praktiske og ressursmessige kontrollproblem.
I tillegg til at det vil vere vanskeleg å påvise
omfanget av den privat bruken, kan det også gje problem å fastsetje
verdien av uttaket. Det kan vidare vere vanskeleg å skilje
mellom opphald som er naudsynt for å gjennomføre
vedlikehald etc. av fritidseigedomen og privat bruk.
Etter gjeldande føresegner vert det ikkje kravd tilbakeføring
av avgift når eit bygg vert teke ut av avgiftspliktig verksemd
seinare enn tre år etter fullføring av bygget.
Departementet finn at det er behov for å endre desse føresegnene.
Til dømes kan ein fastsetje plikt til å betale
utgåande meirverdiavgift med full sats dersom fritidsbustaden
vert teken ut av utleigeverksemda til føremål
utanfor loven, til dømes til privat bruk. Ei slik føresegn
vil vere eit unntak frå føresegna om at omsetning
av fast eigedom er utanfor meirverdiavgiftsområdet. Det
er ønskjeleg å utgreie eit slikt framlegg nærare.
Alternativt kan ein innføre ei føresegn om
at frådragsført inngåande avgift som
gjeld hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom som har
vore nytta i yrkesmessig utleigeverksemd, medrekna tilknyting til
hotellverksemd o.a., skal tilbakeførast dersom bygget før
fullføring eller innan eit fastsett tal år etter
fullføringa vert disponert til føremål
utanfor loven. Dette bør likevel ikkje gjelde ved dødsfall, konkurs
eller andre tilhøve der tilbakeføring av avgifta
vil vere særleg urimeleg for den avgiftspliktige. Men også eit
slikt framlegg må utgreiast nærare.
Ei føresegn om plikt til å rekne utgåande
meirverdiavgift med full sats dersom fritidsbustaden vert teken
ut av avgiftsområdet, eventuelt at det vert kravd avgiftsrefusjon
ved endring av bruken innan ei fastsett tid etter fullføring,
vil redusere omgåingsfaren i monaleg større grad
enn gjeldande 3-årsgrense. Ei slik endring vil likevel
måtte utgreiast nærare og heng saman med det arbeidet
som føregår i departementet med framlegg til nye,
generelle meirverdiavgiftsføresegner for uttak, gratisarbeid
og justeringsføresegner. Eit slikt framlegg har vore på høyring,
og departementet tek sikte på å utarbeide eit
lovframlegg i løpet av 2006, slik det tidlegare er varsla.
Det er departementet sitt syn at yrkesmessig utleige av fritidseigedomar
ikkje bør avgiftsleggjast før det er innført
meir eigna uttaks-/justeringsføresegner.
På grunn av vanskane med å unngå omgåing
og å sikre at verknadene av regelverket kan forutseiast, føreslår
departementet ei innstramming i høve til det som framgjekk
av førearbeida til lovvedtaket, sjå Ot.prp. nr.
1 (2005-2006). I førearbeida vart det uttalt at ein la
til grunn at dei avgiftsmessige og kontrollmessige problema ikkje
ville gjelde for utleige av hytter og ferieleilegheiter som vert
drivne i regi av for eksempel hotell-, campingplassverksemd og andre
profesjonelle aktørar, og at dette av nøytralitetsomsyn
burde komme innanfor loven. Det er behov for å stramme
inn verkeområdet for loven slik at berre utleige av fritidseigedomar
som vert drivne i tilknyting til romutleige i hotellverksemd og
liknande verksemd vert omfatta. Med liknande verksemd meiner vi
eksempelvis motell-, pensjonat- og campingplassverksemder.
Framlegget gjer at mange fritidseigedomar kan leigast ut utan
påslag av meirverdiavgift. Men slik verksemd vert vanlegvis
driven i liten konkurranse med alminneleg overnattingsverksemd,
og ei eventuell konkurransevriding vil uansett vere ubetydeleg på grunn
av den låge satsen.
Meirverdiavgiftssystemet byggjer på eit prinsipp om
at avgiftsplikta skal vurderast for kvart enkelt ledd i omsetningskjeda.
Dette kan for eksempel innebere at eit varesal frå ein
underleverandør ikkje utløyser avgiftsplikt på dette
leddet, typisk sal frå ein privatperson til ein registrert
vidareforhandlar, medan omsetninga frå vidareforhandlaren
skal skje med avgift. Dette generelle prinsippet gjeld også ved
utleige av fritidseigedomar gjennom fleire ledd. Dette medfører
at om eit hotell leiger inn kapasitet frå ein ikkje-avgiftspliktig
utleigar skal hotellet likevel oppkrevje utgåande meirverdiavgift
av vederlaget det oppkrev frå overnattingsgjesten.
Departementet føreslår etter dette at avgiftsplikta med
redusert meirverdiavgiftssats på 8 pst. skal omfatte utleige
av hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom berre når
slik verksemd vert driven i tilknyting til romutleige i hotellverksemd
og liknande verksemd, jf. framlegg til § 5a andre
ledd ny nr. 2 i meirverdiavgiftsloven. Framlegget inneber at orda "omsetning
av" tas inn i føresegna. Endringa er av berre redaksjonell
art.
Departementet vil eventuelt komme tilbake til framlegget når
det er vedteke meir eigna uttaks-/justeringsføresegner
for tilfelle der hytter og liknande vert tekne ut av utleigeverksemd
og eksempelvis nytta privat.
Innstramminga vil gje eit meirproveny på om lag 15 mill.
kroner på årsbasis, og på om lag 5 mill.
kroner påløypt og bokført samanlikna
med saldert budsjett for 2006. I provenyberekninga i samanheng med saldert
budsjett ble det ikkje lagt til grunn at private hyttebyggjare og
liknande tilpasser seg. Dersom hyttebyggjarane tilpasser seg, vil
provenytapet bli stort. Se også omtale i St.prp. nr. 66
(2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2006 punkt 2.2 .
I dag er formidling av romutleige i hotellverksemd o.a. utanfor
avgiftsområdet, sjå meirverdiavgiftsloven § 5b
første ledd nr. 10. Denne føresegna er vedteken
oppheva frå 1. september 2006. Det følgjer av
Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) avsnitt 25.2.5 under overskrifta "Formidling
av romutleie i hotellvirksomhet" at det skal reknast avgift etter
den reduserte satsen som gjeld for sjølve utleigetenesta
også for formidling av romutleige i hotell etc. samt yrkesmessig
utleige av hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom.
Når området for kva utleigetenester som skal vere
omfatta av avgiftsområdet vert innsnevra, er det naturleg
at også området for formidling som skal skje etter
den reduserte satsen vert snevra inn. Departementet føreslår
difor at den reduserte satsen blir nytta ved formidling av romutleige
i hotellverksemd og liknande verksemd, utleige av fast eigedom til
camping samt utleige av hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom
i tilknyting til slik verksemd. Dette vil føre til at formidling
av denne type tenester for ein større del skal skje etter
standardsatsen. Departementet føreslår likevel å gjeninnføre
eit unntak for formidling av utleige av fritidseigedomar, sjå framlegg
til meirverdiavgiftsloven § 5b første
ledd nr. 10.
Endringa vil truleg ha liten verknad på provenyet.
Ein viser elles til omtale i St.prp. nr. 66 (2005-2006) punkt
2.2 og framlegg til vedtak om meirverdiavgift (kap. 5521 post 70) § 3
bokstav f.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa til meirverdiavgiftslova § 5a
andre ledd ny nr. 2, § 5a andre ledd nr. 3, § 5a
nytt tredje og fjerde ledd, § 5b første
ledd nr. 10 og § 16 første ledd ny nr. 10. Komiteen viser
dessutan til Innst. S. nr. 205 (2005-2006) der framlegget frå Regjeringa
til vedtak om meirverdiavgift (kap. 5521 post 70) § 3
bokstav f blir behandla.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Regjeringens fremleggelse om omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og
lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie
av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning
til slik virksomhet. Disse medlemmer påpeker
at merverdiavgiftsregelverket allerede er komplisert og det er derfor viktig å tenke
nøye igjennom hvilke konsekvenser eventuelle endringer
vil måtte medføre. Disse medlemmer vil
i den sammenheng spesielt peke på at man bør unngå konkurransevridning
i form av at de som driver et hotell eller en campingplass vil oppnå bedre
rammevilkår når de leier ut "hytter, ferieleiligheter
og annen fritidseiendom" enn alle andre. Avgrensingen
mellom merverdiavgiftspliktige og ikke merverdiavgiftspliktige tjenester
må derfor legges opp slik at man ikke får konkurransevridning. Dette
er viktig for eksempel i forhold til privat hytteutleie. Disse
medlemmer mener man eksempelvis kan få situasjoner
der eiere av hyttetomter ser seg nødt til å etablere
en campingplass for å få merverdiavgiftsfradrag.
Dersom endringer i regelverket alene vil føre til at grunneier
vil gjennomføre noe vedkommende tidligere ikke så seg
tjent med bare fordi grunneier skal bygge hytter for utleie med
fullt fradrag for merverdiavgift som man kan selge etter tre år,
vil resultatet bli et avgiftsmessig "hull" i regelverket.
Disse medlemmer viser til Regjeringens fremleggelse
om merverdiavgift for utenlandske turoperatører og overnatting
i Norge, og at disse skal pålegges en norsk avgiftsplikt
når de ikke har forretningssted i Norge. Disse medlemmer vil
understreke at Norge ikke må innføre en særnorsk
avgiftsbelegging eller registreringsplikt da dette vil skyve utenlandske
turoperatører ut av det norske markedet. Disse medlemmer mener
det vil være en konkurranseulempe for norsk reiselivsnæring.
Disse medlemmer viser også til Regjeringens
fremlegg om merverdiavgift på utleie av lokale til konferanser
og møte. Disse medlemmer mener bestemmelsen
tilsier at et konferansesenter får dårligere rammevilkår
enn et hotell som leier ut lokaler til "konferanser og møter
og lignende". Disse medlemmer vil advare imot at
dette blir forskjellsbehandling og konkurransevridning.
Disse medlemmer viser videre til sine merknader
under punkt 2.2 i Innst. S. nr. 205 (2005-2006).
Ideelle organisasjonar er i stor grad organisert slik at dei
enkelte ledd - det sentrale leddet, regionale ledd og lokale ledd
- er sjølvstendige rettssubjekt. Dei ulike ledda utfører
i varierande omfang fellesoppgåver som eksempelvis rekneskap,
it- og administrasjonsoppgåver for kvarandre. Fellesoppgåvene vert
utførte mot vederlag. Storleiken på vederlaga
og oppgjørsmåtane varierer. Felles er likevel
ofte at storleiken på vederlaget skal svare til kostnadene
ved å yte tenesta.
Organisasjonsstrukturen og måten fellesoppgåver
vert løyste på kan gje plikt til å svare
meirverdiavgift, men dette avheng av ei konkret vurdering, mellom
anna av om det føregår omsetning og om denne omsetninga
skjer i næring.
Ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005)
om Nasjonalbudsjettet for 2005 og forslaget til statsbudsjett medregnet
folketrygden for 2005 gjorde fleirtalet i Stortinget følgjande
vedtak:
"Stortinget er kjent med at Finansdepartementet arbeider
med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne
transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortinget er enig om
at det bør finnes en løsning på saken
slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor
merverdiavgiftspliktig omsetning. Stortinget ber Regjeringen gi
en orientering om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2005."
Etter dette legg departementet til grunn at intensjonen til Stortinget
er at frivillige organisasjonar ikkje skal fakturere med meirverdiavgift
på interne transaksjonar.
Med heimel i meirverdiavgiftsloven § 70 har
departementet inntil vidare gjeve avgiftsunntak for interne transaksjonar
i mellom anna Norges Idrettsforbund og Norges Handikapforbund. Vedtaka
er nærare omtalte i proposisjonen under punkt 13.2.2.4.
Departementet følgjer no opp dette med eit framlegg til lovvedtak.
Dersom framlegget vert vedteke, vil dette erstatte dei nemnde § 70-unntaka
med verknad frå ikrafttredingsdatoen for lovvedtaket. Framlegget
har vore lagd ut på høyring.
Det er ikkje knytt vilkår til arten av tenester som er
omfatta av framlegget. Dette inneber at avgiftsunntaket skal gjelde
sjølv om tilsvarande tenester vert omsette av andre i den
frie marknaden. I den grad forbunda ønskjer å få utført
for eksempel it- og administrative tenester internt til sjølvkost
framfor å kjøpe dei til marknadspris frå eksterne
aktørar, vil unntaket gje konkurransevriding. Framlegget
er på desse områda dermed meir liberalt enn det
som gjeld for interne transaksjonar i Sverige og Danmark.
Fleire av høyringsinstansane, mellom anna Høyre
og Advokatforeningen, sluttar seg til at det ikkje vert knytt vilkår
til arten av tenester. Økonomiforbundet meiner likevel
av omsyn til konkurransevridinga at unntaket berre bør
omfatte tenester innan den enkelte organisasjonen sitt kjerneområde,
og ikkje andre tenester som er tilgjengelege i ein fri marknad.
Departementet trur det ikkje vil vere i tråd med Stortinget
sin intensjon å redusere unntaket til denne type tenester.
Departementet føreslår difor ikkje å knytte
vilkår til arten av tenester som er omfatta.
Kultur- og kirkedepartementet meiner at avgiftsunntaket også må gjelde
i dei tilfella der vederlaget er lågare enn kostpris, det
vil seie at tenesta er subsidiert frå det sentrale leddet.
Departementet er einig i dette sjølv om det i slike tilfelle
ofte uansett ikkje vil vere næringsverksemd. Departementet
føreslår difor å presisere ordlyden i
framlegget slik at vederlaget må vere basert på "hel
eller delvis" kostnadsdekning.
Fleire av høyringsinstansane, mellom anna Arbeidarpartiet,
LO og Advokatforeningen argumenterer for å akseptere at
organisasjonane beheld unntaket for interne transaksjonar sjølv
om tenestene også vert omsette på den opne marknaden.
Den eksterne omsetninga må då ikkje utgjere meir
enn 20 pst. av den samla omsetninga. Tilsvarande har departementet
gjort vedtak med heimel i meirverdiavgiftsloven § 70
om at det på generelt grunnlag ikkje skal reknast meirverdiavgift
ved uttak av tenester til ein ikkje avgiftspliktig del av verksemda
når den eksterne avgiftslagde omsetninga ikkje overstig
20 pst. av samla omsetning.
Departementet vil ikkje føreslå ei slik lemping
av kravet grunna den konkurransevridingseffekten som unntaket har.
Dersom ein tillet inntil 20 pst. ekstern omsetning, vert denne effekten
monaleg forsterka.
Mellom anna Arbeidarpartiet og LO meiner at ein uansett bør
akseptere 5 pst. ekstern omsetning, då dette følgjer
av meirverdiavgiftsloven sitt system ved at det vert praktisert
ein ubetydelegheitsregel, jf. meirverdiavgiftsloven § 26
første ledd. Etter forskrift 20. desember 1969
om forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven
(forskrift nr. 18) § 4 siste ledd er omsetninga
ubetydeleg når den normalt ikkje overstig 5 pst. Det vert
hevda at det er urimeleg om all omsetning eksternt skal ha som konsekvens
at ingen ledd i organisasjonsstrukturen kjem inn under avgiftsunntaket.
Departementet ser praktiske grunnar for å innføre ei
i føresegn om at slik ubetydeleg ekstern omsetning ikkje
skal verke diskvalifiserande. Eit eksempel kan vere fellestenester
i bygg med leigetakarar som ikkje inngår i sjølve
organisasjonen. Dette kan vere heileigde aksjeselskap
som mottek tenester som felles sentralbord, it- og vaktmeisterordning.
Eit alternativ kunne her vere at ein ubetydeleg ekstern omsetning, sett
i høve til dei aktuelle tenesteytingane elles, ikkje skulle
medføre at unntaket falt vekk. Konkret ville dette gjelde
omsetning til andre som i tilfelle ikkje overstig 5 pst. av totale
tenesteytingar. Ei slik lemping av kravet vil etter departementet
sin oppfatning likevel kunne skape fleire vanskelege avgrensingsspørsmål.
Det er behov for klåre avgrensingar av unntaket. Det er
heller ingen prinsipiell forskjell på om den eksterne omsetninga
er 20 pst. eller 5 pst. av samla tenesteproduksjon. Departementet
foreslår difor heller ikkje at det vert opna for eit slikt
unntak frå unntaket.
LO, Arbeidarpartiet og Kristelig Folkeparti ønskjer
at enkeltståande ledd i ein organisasjon skal kunne haldast
utanfor ved vurderinga av om resten av organisasjonen fyller krava
til å oppnå avgiftsunntak. Departementet kan ikkje
sjå tungtvegande omsyn mot dette, og vi føreslår
difor å ta dette inn i lovteksten. Av kontrollomsyn føreslår
likevel departementet eit krav om søknad. Organisasjonar
som skal nytte unntaksordninga, og som ønskjer å halde
organisasjonsledd eller enkelte einingar utanfor, må difor først
sende søknad til fylkesskattekontoret. Denne unntaksordninga
vil innebere at det organisasjonsleddet eller den eininga som vert
halde utanfor, vert likestilt med andre eksterne verksemder. Organisasjonar
som ønskjer å nytte ordninga kan dermed ikkje yte
tenester innanfor avgiftsområdet til organisasjonsledd
utanfor organisasjonsstrukturen.
Avgiftsunntaket vil gjelde frivillige og ideelle organisasjonar
i betydinga
veldedige og allmennyttige institusjonar
og organisasjonar som er omhandla i meirverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav d og e samt
ideelle organisasjonar og foreiningar som er omhandla i
meirverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav
f.
Departementet har lagt til grunn at Stortinget sitt oppmodingsvedtak
gjeld denne typen organisasjonar, institusjonar og foreiningar.
I tillegg til idrettsorganisasjonar gjeld dette mellom anna humanitære
og religiøse organisasjonar. For at ein organisasjon skal vere
allmennyttig, er det i praksis lagt til grunn at den arbeider for å ivareta
meir allmenne samfunnsinteresser på tvers av
særinteresser, og at den er tilgjengeleg for eit bredt
spekter av menneske.
Ut frå ordlyden i Stortinget si budsjettinnstilling reknar
departementet med at andre organisasjonar som går inn under
omgrepet "ideelle organisasjoner og foreninger" i meirverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav f, skal vere omfatta. Dette gjeld nærings-,
yrkes- og arbeidslivsorganisasjonar, fagforeiningar, politiske parti
og andre organisasjonar og foreiningar som ivaretek medlemmene sine økonomiske
og faglege fellesinteresser (interesseorganisasjonar). Det same
gjeld for yrkesorganisasjonar og student- og elevorganisasjonar
som utfører same type oppgåver som ein yrkesorganisasjon.
Avgrensing av subjektkrinsen er kommentert i høyringa.
Konkurransetilsynet støttar departementet sitt syn om at
ein bør avgrense konkurransevridingane mest mogeleg, eksempelvis
gjennom å avgrense subjektkrinsen til organisasjonar som
går inn under meirverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav d. Konkurransetilsynet viser
til at gruppa av organisasjonar i meirverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav f truleg er større,
og at dei uheldige vridingane av unntaket vil bli mindre dersom
denne gruppa ikkje vert omfatta. Fleire av høyringsinstansane,
mellom anna Høyre, Arbeidarpartiet og NHO, meiner likevel
at unntaket også bør omfatte organisasjonane etter § 5
første ledd nr. 1 bokstav f. Departementet legg vekt på intensjonen
bak Stortinget si oppmoding, og finn difor at unntaket også bør
gjelde organisasjonane i § 5 første ledd
nr. 1 bokstav f, inkludert politiske parti.
Den norske lægeforening, Norges Røde Kors, LO,
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, Norges Handikapforbund og Stiftelsen
Norsk Luftambulanse har teke opp andre sider av spørsmålet
om kva for subjekt unntaket skal gjelde. Synspunkta går
i hovudsak ut på at også stiftelsar og aksjeselskap
bør kunne reknast som ein del av organisasjonen.
LO meiner at også tilknytte internasjonale organisasjonar
bør vere omfatta av avgiftsunntaket.
Når det gjeld aksjeselskap, så vil selskapsdeltakarane
eige ein del av selskapet si formue, og styre selskapet i kraft
av sine eigarposisjonar, sjå lov 13. juni 1997
nr. 44 om aksjeselskap (aksjeloven) § 3-1(2) og § 5-1(1).
Departementet viser til at når ei verksemd er skilt ut
som eige aksjeselskap, vil det i utgangspunktet vere prinsipielt
uheldig å gje avgiftsunntak for selskapet sin omsetning
til eigaren. Alle selskap som vert skilt ut frå eit anna
selskap og som yter tenester til det opphavlege selskapet må forhalde
seg til avgiftsregelverket. Departementet viser også til
at når ei verksemd vert skilt ut som eit eige aksjeselskap,
får verksemda både økonomisk og juridisk
sjølvstende. Som regel vil utskiljinga innebere at det
nye selskapet skal opptre på marknadsmessige vilkår
i konkurranse med andre. Ei innlemming av slike selskap vil i tillegg
medføre kontrollproblem. Departementet føreslår
difor at unntaket ikkje skal omfatte utskilte aksjeselskap.
Ein stiftelse er ein formuesverdi som ved ein rettslig disposisjon
sjølvstendig er stilt til rådvelde for eit bestemt
føremål, sjå lov 15. juni 2001
nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) § 2. Ved
opprettinga av stiftelsen oppgjev opprettaren eigedomsretten til
formuesverdien, og denne vert overteken av stiftelsen, sjå stiftelsesloven § 3.
Stiftelsar er sjølvstendige rettssubjekt og sjølveigande
institusjonar.
Etter departementet sitt syn kan stiftelsar gå inn under
omgrepet "veldedige, allmennyttige og ideelle institusjoner og organisasjoner".
Departementet reknar difor med at stiftelsar kan vere
omfatta av unntaket dersom den enkelte stiftelse organisatorisk
høyrer innanfor institusjonen eller organisasjonen o.a.
Om ein stiftelse kan reknast for å høyre til ein
organisasjon o.a., må avgjerast etter ei konkret vurdering.
Ei viss tilknyting må kunne dokumenterast, til dømes ved
felles vedtekter. Departementet føreslår likevel at
næringsdrivande stiftelsar etter stiftelsesloven § 4 fell
utanfor unntaket. Etter departementet sitt syn kan desse samanliknast
i nokon grad med aksjeselskap, sjå over.
Når det gjeld tenester som kan fjerneleverast, vil slike
kjøp frå tilknytt eining eller organisasjonsledd
i utlandet ikkje gje innførselsavgift dersom tenestene er
til bruk i den ideelle delen av ei verksemd. Dette gjeld uavhengig
av om leverandøren er ein del av organisasjonen eller ikkje.
Det skal reknast avgift berre dersom tenestene er til bruk i næringsverksemd
som organisasjonane o.a. driv.
Framlegget har etter måten små provenykonsekvensar.
Departementet viser til framlegg til endring av § 5
første ledd nr. 1 bokstav g i meirverdiavgiftsloven, og
føreslår at endringane trer i kraft 1. juli
2006.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa til endring av § 5
første ledd nr. 1 bokstav g i meirverdiavgiftslova.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til Regjeringens forslag
om merverdiavgiftsunntak for interne transaksjoner i frivillige
organisasjoner. Arbeidet med dette har sin bakgrunn i Stortingets
tilslutning til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og de
tidligere regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre for 2005.
Disse medlemmer mener at Regjeringen har fulgt
opp intensjonene med forslaget fra Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er tilfreds med at det nå fremmes
forslag om momsunntak for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner.
En del frivillige organisasjoner leverer enkelte tjenester eksternt.
Slik forslaget nå er utformet, vil en tjeneste som leveres
eksternt medføre at samtlige tjenester momsbelegges. I
likhet med en rekke høringsinstanser mener disse
medlemmer at en slik regel vil ramme organisasjonene urimelig
hardt. For å ivareta intensjonen i forslaget samtidig som
det ikke åpnes for et regelverk som kan virke konkurransevridende, vil disse
medlemmer foreslå at eksterne tjenester ikke kan
overstige 5 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
I
§ 5 første
ledd nr. 1 bokstav g skal lyde:
Veldedige, allmennyttige, ideelle institusjoner, organisasjoner
og foreninger av tjenester til ledd innenfor samme organisasjon
mv. Tjenestene må være direkte knyttet til den
ideelle virksomheten. Vederlaget for tjenestene må være
basert på hel eller delvis kostnadsdekning. Det er et vilkår
at eksterne tjenester ikke må overstige 5 prosent, og at
tjenestene ikke utføres av et rettssubjekt utenfor organisasjonen mv.
En eller flere enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv. kan
etter søknad utelukkes fra unntaket.
II
Endringa under I trer
i kraft straks med virkning fra 1. juli 2006."