14.1 Meirverdiavgift på overnattingstenester o.a.

14.1.1 Samandrag

Innleiing

Som ei oppfølging av Stortinget sitt vedtak om meirverdiavgift på overnattingstenester frå 1. september 2006 er det naudsynt å klargjere enkelte spørsmål.

Tilleggsytingar

Departementet føreslår at meirverdiavgiftsplikta med redusert meirverdiavgiftssats på 8 pst. skal omfatte tilleggsytingar som inngår i vederlaget for utleiga og som er eit naturleg ledd i overnattingsverksemda, jf. framlegg til meirverdiavgiftslova § 5a nytt tredje ledd. Det visast til proposisjonen for ei nærmare utgreiing.

Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 5a nove­rande tredje ledd at departementet kan gje forskrifter om avgrensing og utfylling av føresegnene i § 5a første og andre ledd. Departementet føreslår samtidig å utvide denne forskriftsheimelen slik at den også omfattar framlegget til nytt tredje ledd. Sjå framlegg til § 5a nytt fjerde ledd.

Utleige av lokale til konferansar og møte o.a.

Frå 1. september skal hotell o.a. oppkrevje 8 pst. meirverdiavgift når dei leiger ut lokale til konferansar og møter o.a. Utleige som skjer i samband med servering skal som i dag avgiftsleggjast med 25 pst. Dette inneber både konkurransevridingseffektar som i noen grad oppstår overfor andre utleigarar av slike lokale, og kontrollproblem som følgje av skiljet mellom låg og høg sats.

Av førearbeida til vedtaking av meirverdiavgift på overnattingstenester o.a., Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) punkt 25.2.5, går det fram at hotell o.a. si utleige av slike lokale skal avgiftsleggjast. Dette bør gå fram av loven, jf. framlegg til lovfesting i meirverdiavgiftsloven § 5a andre ledd nr. 3.

På grunn av frådragsretten for inngåande meirverdiavgift vil hotell o.a. få lågare driftskostnader til denne verksemda enn andre utleigarar av lokale til konferansar og møter o.a. For å motverke denne konkurransevridinga bør ein vurdere å innføre generell meirverdiavgift ved utleige av lokale til møter og konferansar. Departementet vil difor vurdere om også andre utleigarar enn hotell o.a. skal oppkrevje meirverdiavgift ved utleige av lokale til konferansar og møter o.a.

Departementet legg til grunn at det kan oppstå kontrollmessige problem i tilknyting til skiljet mellom låg og høg sats. Departementet vil i samband med vurderinga av spørsmålet om å innføre generell avgiftsplikt på utleige av lokale til møter o.a. også vurdere om ein bør oppheve skiljet mellom utleige med og utan servering.

Utanlandske turoperatørar og overnatting i Noreg

Når ein utanlandsk turoperatør formidlar reise og opphald i Noreg, vil han frå 1. september måtte vidarefakturere til sine kundar den norske meirverdiavgifta som påløper på reisa og opphaldet til kundane i Noreg. Likevel vil turoperatøren ikkje verte avgiftspliktig til Noreg for denne omsetninga sjølv om det vert rekna norsk meirverdiavgift på sjølve overnattingstenesta.

Dersom ein utanlandsk turoperatør i realiteten gjer noko meir enn å formidle reise og overnatting i Noreg, vil han kunne verte avgiftspliktig til Noreg for denne omsetninga. Dersom ein etter ei konkret vurdering kjem til at turoperatøren i realiteten sjølv omset overnattingstenester i Noreg, vil han også bli registreringspliktig for meirverdiavgift i Noreg for denne omsetninga.

Dersom den utanlandske turoperatøren vert rekna å drive avgiftspliktig verksemd i Noreg, inneber det at han må registrere seg i det norske meirverdiavgiftsmanntalet ved ein norsk avgiftsrepresentant.

Registrering ved norsk avgiftsrepresentant er ei til dels tungvinn og kostbar løysing. Men dette problemet er generelt og gjeld ikkje berre utanlandske turoperatørar. Finansdepartementet har bede Skattedirektoratet om å vurdere forenklingar av denne ordninga, for eksempel ved at utanlandske næringsdrivande skal kunne registrere seg direkte utan bruk av representant. Departementet vil eventuelt komme tilbake til dette.

Formidling av romutleige o.a. i utlandet

Det er uttalt i førearbeida til vedtaking av meirverdiavgift på formidling av overnattingstenester o.a. at departementet ser det som naturleg at det inntil vidare gjeld ein nullsats for formidlingstenester av hotellopphald i utlandet slik som for hovudtenesta. Dette tilsvarer situasjonen når utanlandske turoperatørar formidlar reise og opphald i Noreg. Overnattinga vert skattlagd her, men ikkje turoperatøren si formidlingsteneste. Verken OECD eller EU har funne hensiktsmessige måtar å avgiftsleggje slik verksemd. Dersom arbeid i OECD eller EU seinare gjev semje om kvar formidlingstenesta bør avgiftsleggjast, vil departementet eventuelt komme tilbake til dette.

Desse fritaka bør gå fram av loven. Lovfestinga bør omfatte også formidling av overnatting på Svalbard og Jan Mayen og reise til/frå Svalbard og Jan Mayen. Også formidling av for eksempel persontransport i utlandet, Svalbard og Jan Mayen bør nullsatsast og fritaket bør vere lovheimla. Departementet føreslår samstundes eit fritak for formidling av utleige av fast eigedom til camping når denne utleiga skjer i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Vidare føreslår departementet at fritaket også skal gjelde for formidling av serveringstenester og utleige av transportmiddel når desse tenestene vert levert i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Når det gjeld formidling av teaterbillettar og liknande, er formidling av dette alt unntatt. Framlegga er i stor grad lovfesting av ein alt etablert praksis og inneber at formidling av reisetenester som vert leverte i utlandet i det alt vesentlege vil vere fritatt for avgiftsrekning (nullsats). Departementet viser til framlegg til meirverdiavgifts­loven § 16 første ledd ny nr. 10.

Yrkesmessig utleige av hytter, ferie­leilegheiter og annan fritidseigedom

Nærare om bakgrunnen for framlegget

Stortinget har vedteke at yrkesmessig utleige av hytter, ferieleilegheiter og fritidseigedomar skal falle innanfor avgiftsområdet frå 1. september 2006. Dersom samla leigevederlag i løpet av ein periode på 12 månader overstig registreringsgrensa på kr 50 000, vil retten til registrering avhenge av om utleiga vert driven yrkesmessig og i næringsverksemd.

For denne typen utleige gjeld ein låg meirverdiavgiftssats og full frådragsrett. Vidare har utleigaren høve til å ta bygget ut til eksempelvis privat bruk alt tre år etter at det er ferdig oppført utan at dette får avgiftsmessige konsekvensar. Desse forholda gjer at utleigarar som kjem innanfor meirverdiavgiftssystemet kan spare store meirverdiavgiftsbeløp. Utleigaren får frådragrett for inngåande avgift på utgifter til oppføring og drift av fritidseigedomen når han vert registrert i avgiftsmanntalet. Frådragsretten omfattar også utgifter som knyter seg til sjølve utleigeverksemda, eksempelvis pc, mobiltelefon og reiseutgifter i samband med vedlikehald etc. Dette kombinert med at fritidseigedomar er svært eigna for privat bruk, gjev grunn til å tru at viljen til å utfordre avgiftssystemet gjennom ulike tilpassingar vil vere stor. Det som vil framstå som yrkesmessig utleige av fritidseigedomar vil difor i realiteten kunne dreie seg i større eller mindre grad om privat bruk.

Når eit bygg er til bruk i verksemd kor det oppkrevjast full (25 pst.) utgåande meirverdiavgift, tek det vanlegvis lenger tid enn tre år før staten har tent inn verdien av det som er frådragsført i tilknyting til oppføring av bygg. Med den låge satsen på 8 pst. tek denne innteninga monaleg lenger tid. Føresegna slik den vart vedteken er difor svært gunstig sett frå utleigaren sin ståstad når denne har oppføringskostnader framfor seg.

Uttaksavgiftsleggjing

Ved avgiftsplikt for fritidseigedomar som dels vert nytta i utleigeverksemd og dels til privat bruk, vil det som nemnt medføre full rett til frådrag for inngåande avgift på kostnader til oppføring, vedlikehald og drift etc. Når utleigaren nyttar fritidseigedomen sjølv, skal han etter gjeldande regelverk rekne uttaksmeirverdiavgift av den private bruken. Dette gjev både praktiske og ressursmessige kontrollproblem. I tillegg til at det vil vere vanskeleg å påvise omfanget av den privat bruken, kan det også gje problem å fastsetje verdien av uttaket. Det kan vidare vere vanskeleg å skilje mellom opphald som er naudsynt for å gjennomføre vedlikehald etc. av fritidseigedomen og privat bruk.

Behov for eigna uttaks-/justeringsføresegner

Etter gjeldande føresegner vert det ikkje kravd tilbakeføring av avgift når eit bygg vert teke ut av avgiftspliktig verksemd seinare enn tre år etter fullføring av bygget. Departementet finn at det er behov for å endre desse føresegnene. Til dømes kan ein fastsetje plikt til å betale utgåande meirverdiavgift med full sats dersom fritidsbustaden vert teken ut av utleigeverksemda til føremål utanfor loven, til dømes til privat bruk. Ei slik føresegn vil vere eit unntak frå føresegna om at omsetning av fast eigedom er utanfor meirverdiavgiftsområdet. Det er ønskjeleg å utgreie eit slikt framlegg nærare.

Alternativt kan ein innføre ei føresegn om at frådragsført inngåande avgift som gjeld hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom som har vore nytta i yrkesmessig utleigeverksemd, medrekna tilknyting til hotellverksemd o.a., skal tilbakeførast dersom bygget før fullføring eller innan eit fastsett tal år etter fullføringa vert disponert til føremål utanfor loven. Dette bør likevel ikkje gjelde ved dødsfall, konkurs eller andre tilhøve der tilbakeføring av avgifta vil vere særleg urimeleg for den avgiftspliktige. Men også eit slikt framlegg må utgreiast nærare.

Ei føresegn om plikt til å rekne utgåande meirverdiavgift med full sats dersom fritidsbustaden vert teken ut av avgiftsområdet, eventuelt at det vert kravd avgiftsrefusjon ved endring av bruken innan ei fastsett tid etter fullføring, vil redusere omgåingsfaren i monaleg større grad enn gjeldande 3-årsgrense. Ei slik endring vil likevel måtte utgreiast nærare og heng saman med det arbeidet som føregår i departementet med framlegg til nye, generelle meirverdiavgiftsføresegner for uttak, gratisarbeid og justeringsføresegner. Eit slikt framlegg har vore på høyring, og departementet tek sikte på å utarbeide eit lovframlegg i løpet av 2006, slik det tidlegare er varsla. Det er departementet sitt syn at yrkesmessig utleige av fritidseigedomar ikkje bør avgiftsleggjast før det er innført meir eigna uttaks-/justeringsføresegner.

Nærare om framlegget

På grunn av vanskane med å unngå omgåing og å sikre at verknadene av regelverket kan forutseiast, føreslår departementet ei innstramming i høve til det som framgjekk av førearbeida til lovvedtaket, sjå Ot.prp. nr. 1 (2005-2006). I førearbeida vart det uttalt at ein la til grunn at dei avgiftsmessige og kontrollmessige problema ikkje ville gjelde for utleige av hytter og ferieleilegheiter som vert drivne i regi av for eksempel hotell-, campingplassverksemd og andre profesjonelle aktørar, og at dette av nøytralitetsomsyn burde komme innanfor loven. Det er behov for å stramme inn verkeområdet for loven slik at berre utleige av fritidseigedomar som vert drivne i tilknyting til romutleige i hotellverksemd og liknande verksemd vert omfatta. Med liknande verksemd meiner vi eksempelvis motell-, pensjonat- og campingplassverksemder.

Framlegget gjer at mange fritidseigedomar kan leigast ut utan påslag av meirverdiavgift. Men slik verksemd vert vanlegvis driven i liten konkurranse med alminneleg overnattingsverksemd, og ei eventuell konkurransevriding vil uansett vere ubetydeleg på grunn av den låge satsen.

Meirverdiavgiftssystemet byggjer på eit prinsipp om at avgiftsplikta skal vurderast for kvart enkelt ledd i omsetningskjeda. Dette kan for eksempel innebere at eit varesal frå ein underleverandør ikkje utløyser avgiftsplikt på dette leddet, typisk sal frå ein privatperson til ein registrert vidareforhandlar, medan omsetninga frå vidareforhandlaren skal skje med avgift. Dette generelle prinsippet gjeld også ved utleige av fritidseigedomar gjennom fleire ledd. Dette medfører at om eit hotell leiger inn kapasitet frå ein ikkje-avgiftspliktig utleigar skal hotellet likevel oppkrevje utgåande meirverdiavgift av vederlaget det oppkrev frå overnattingsgjesten.

Departementet føreslår etter dette at avgiftsplikta med redusert meirverdiavgiftssats på 8 pst. skal omfatte utleige av hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom berre når slik verksemd vert driven i tilknyting til romutleige i hotellverksemd og liknande verksemd, jf. framlegg til § 5a andre ledd ny nr. 2 i meirverdiavgiftsloven. Framlegget inneber at orda "omsetning av" tas inn i føresegna. Endringa er av berre redaksjonell art.

Departementet vil eventuelt komme tilbake til framlegget når det er vedteke meir eigna uttaks-/justeringsføresegner for tilfelle der hytter og liknande vert tekne ut av utleigeverksemd og eksempelvis nytta privat.

Provenyoverslag

Innstramminga vil gje eit meirproveny på om lag 15 mill. kroner på årsbasis, og på om lag 5 mill. kroner påløypt og bokført samanlikna med saldert budsjett for 2006. I provenyberekninga i samanheng med saldert budsjett ble det ikkje lagt til grunn at private hyttebyggjare og liknande tilpasser seg. Dersom hyttebyggjarane tilpasser seg, vil provenytapet bli stort. Se også omtale i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2006 punkt 2.2 .

Formidling av utleige gjennom reisebyrå, bookingselskap etc.

I dag er formidling av romutleige i hotellverksemd o.a. utanfor avgiftsområdet, sjå meirverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 10. Denne føresegna er vedteken oppheva frå 1. september 2006. Det følgjer av Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) avsnitt 25.2.5 under overskrifta "Formidling av romutleie i hotellvirksomhet" at det skal reknast avgift etter den reduserte satsen som gjeld for sjølve utleigetenesta også for formidling av romutleige i hotell etc. samt yrkesmessig utleige av hytter, ferieleilegheiter og annan fri­tids­eigedom. Når området for kva utleigetenester som skal vere omfatta av avgiftsområdet vert innsnevra, er det naturleg at også området for formidling som skal skje etter den reduserte satsen vert snevra inn. Departementet føreslår difor at den reduserte satsen blir nytta ved formidling av romutleige i hotellverksemd og liknande verksemd, utleige av fast eigedom til camping samt utleige av hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom i tilknyting til slik verksemd. Dette vil føre til at formidling av denne type tenester for ein større del skal skje etter standardsatsen. Departementet føreslår likevel å gjeninnføre eit unntak for formidling av utleige av fritidseigedomar, sjå framlegg til meirverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 10.

Endringa vil truleg ha liten verknad på provenyet.

Ein viser elles til omtale i St.prp. nr. 66 (2005-2006) punkt 2.2 og framlegg til vedtak om meirverdiavgift (kap. 5521 post 70) § 3 bokstav f.

14.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til meirverdiavgiftslova § 5a andre ledd ny nr. 2, § 5a andre ledd nr. 3, § 5a nytt tredje og fjerde ledd, § 5b første ledd nr. 10 og § 16 første ledd ny nr. 10. Komiteen viser dessutan til Innst. S. nr. 205 (2005-2006) der framlegget frå Regjeringa til vedtak om meirverdiavgift (kap. 5521 post 70) § 3 bokstav f blir behandla.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens fremleggelse om omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til slik virksomhet. Disse medlemmer påpeker at merverdiavgiftsregelverket allerede er komplisert og det er derfor viktig å tenke nøye igjennom hvilke konsekvenser eventuelle endringer vil måtte medføre. Disse medlemmer vil i den sammenheng spesielt peke på at man bør unngå konkurransevridning i form av at de som driver et hotell eller en campingplass vil oppnå bedre rammevilkår når de leier ut "hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom" enn alle and­re. Avgrensingen mellom merverdiavgiftspliktige og ikke merverdiavgiftspliktige tjenester må derfor legges opp slik at man ikke får konkurransevridning. Dette er viktig for eksempel i forhold til privat hytteutleie. Disse medlemmer mener man eksempelvis kan få situasjoner der eiere av hyttetomter ser seg nødt til å etablere en campingplass for å få merverdiavgiftsfradrag. Dersom endringer i regelverket alene vil føre til at grunneier vil gjennomføre noe vedkommende tidligere ikke så seg tjent med bare fordi grunneier skal bygge hytter for utleie med fullt fradrag for merverdiavgift som man kan selge etter tre år, vil resultatet bli et avgiftsmessig "hull" i regelverket.

Disse medlemmer viser til Regjeringens fremleggelse om merverdiavgift for utenlandske turoperatører og overnatting i Norge, og at disse skal pålegges en norsk avgiftsplikt når de ikke har forretningssted i Norge. Disse medlemmer vil understreke at Norge ikke må innføre en særnorsk avgiftsbelegging eller registreringsplikt da dette vil skyve utenlandske turoperatører ut av det norske markedet. Disse medlemmer mener det vil være en konkurranseulempe for norsk reiselivsnæring.

Disse medlemmer viser også til Regjeringens fremlegg om merverdiavgift på utleie av lokale til konferanser og møte. Disse medlemmer mener bestemmelsen tilsier at et konferansesenter får dårligere rammevilkår enn et hotell som leier ut lokaler til "konferanser og møter og lignende". Disse medlemmer vil advare imot at dette blir forskjellsbehandling og konkurransevridning.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader under punkt 2.2 i Innst. S. nr. 205 (2005-2006).

14.2 Innføring av meirverdiavgiftsunntak for interne transaksjonar i frivillige organisasjonar

14.2.1 Samandrag

Innleiing

Ideelle organisasjonar er i stor grad organisert slik at dei enkelte ledd - det sentrale leddet, regionale ledd og lokale ledd - er sjølvstendige rettssubjekt. Dei ulike ledda utfører i varierande omfang fellesoppgåver som eksempelvis rekneskap, it- og administrasjonsoppgåver for kvarandre. Fellesoppgåvene vert utførte mot vederlag. Storleiken på vederlaga og oppgjørsmåtane varierer. Felles er likevel ofte at storleiken på vederlaget skal svare til kostnadene ved å yte tenesta.

Organisasjonsstrukturen og måten fellesoppgåver vert løyste på kan gje plikt til å svare meirverdiavgift, men dette avheng av ei konkret vurdering, mellom anna av om det føregår omsetning og om denne omsetninga skjer i næring.

Ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005) om Nasjonalbudsjettet for 2005 og forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for 2005 gjorde fleirtalet i Stortinget følgjande vedtak:

"Stortinget er kjent med at Finansdepartementet arbeider med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortinget er enig om at det bør finnes en løsning på saken slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor merverdiavgiftspliktig omsetning. Stortinget ber Regjeringen gi en orientering om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005."

Etter dette legg departementet til grunn at intensjonen til Stortinget er at frivillige organisasjonar ikkje skal fakturere med meirverdiavgift på interne transaksjonar.

Med heimel i meirverdiavgiftsloven § 70 har departementet inntil vidare gjeve avgiftsunntak for interne transaksjonar i mellom anna Norges Idrettsforbund og Norges Handikapforbund. Vedtaka er nærare omtalte i proposisjonen under punkt 13.2.2.4. Departementet følgjer no opp dette med eit framlegg til lovvedtak. Dersom framlegget vert vedteke, vil dette erstatte dei nemnde § 70-unntaka med verknad frå ikrafttredingsdatoen for lovvedtaket. Framlegget har vore lagd ut på høyring.

Omfanget av tenester

Det er ikkje knytt vilkår til arten av tenester som er omfatta av framlegget. Dette inneber at avgiftsunntaket skal gjelde sjølv om tilsvarande tenester vert omsette av andre i den frie marknaden. I den grad forbunda ønskjer å få utført for eksempel it- og administrative tenester internt til sjølvkost framfor å kjøpe dei til marknadspris frå eksterne aktørar, vil unntaket gje konkurransevriding. Framlegget er på desse områda dermed meir liberalt enn det som gjeld for interne transaksjonar i Sverige og Danmark.

Fleire av høyringsinstansane, mellom anna Høyre og Advokatforeningen, sluttar seg til at det ikkje vert knytt vilkår til arten av tenester. Økonomiforbundet meiner likevel av omsyn til konkurransevridinga at unntaket berre bør omfatte tenester innan den enkelte organisasjonen sitt kjerneområde, og ikkje andre tenester som er tilgjengelege i ein fri marknad.

Departementet trur det ikkje vil vere i tråd med Stortinget sin intensjon å redusere unntaket til denne type tenester. Departementet føreslår difor ikkje å knytte vilkår til arten av tenester som er omfatta.

Utrekninga av vederlaget for tenestene må vere basert på kostnadsdekning

Kultur- og kirkedepartementet meiner at avgiftsunntaket også må gjelde i dei tilfella der vederlaget er lågare enn kostpris, det vil seie at tenesta er subsidiert frå det sentrale leddet. Departementet er einig i dette sjølv om det i slike tilfelle ofte uansett ikkje vil vere næringsverksemd. Departementet føreslår difor å presisere ordlyden i framlegget slik at vederlaget må vere basert på "hel eller delvis" kostnadsdekning.

Dei aktuelle tenestene må ikkje ytast til andre einingar utanfor forbunda

Fleire av høyringsinstansane, mellom anna Arbeidarpartiet, LO og Advokatforeningen argumenterer for å akseptere at organisasjonane beheld unntaket for interne transaksjonar sjølv om tenestene også vert omsette på den opne marknaden. Den eksterne omsetninga må då ikkje utgjere meir enn 20 pst. av den samla omsetninga. Tilsvarande har departementet gjort vedtak med heimel i meirverdiavgiftsloven § 70 om at det på generelt grunnlag ikkje skal reknast meirverdiavgift ved uttak av tenester til ein ikkje avgiftspliktig del av verksemda når den eksterne avgiftslagde omsetninga ikkje overstig 20 pst. av samla omsetning.

Departementet vil ikkje føreslå ei slik lemping av kravet grunna den konkurransevridingseffekten som unntaket har. Dersom ein tillet inntil 20 pst. ekstern omsetning, vert denne effekten monaleg forsterka.

Mellom anna Arbeidarpartiet og LO meiner at ein uansett bør akseptere 5 pst. ekstern omsetning, då dette følgjer av meirverdiavgiftsloven sitt system ved at det vert praktisert ein ubetydelegheitsregel, jf. meirverdiavgiftsloven § 26 første ledd. Etter forskrift 20. desember 1969 om forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven (forskrift nr. 18) § 4 siste ledd er omsetninga ubetydeleg når den normalt ikkje overstig 5 pst. Det vert hevda at det er urimeleg om all omsetning eksternt skal ha som konsekvens at ingen ledd i organisasjonsstrukturen kjem inn under avgiftsunntaket.

Departementet ser praktiske grunnar for å innføre ei i føresegn om at slik ubetydeleg ekstern omsetning ikkje skal verke diskvalifiserande. Eit eksempel kan vere fellestenester i bygg med leigetakarar som ikkje inngår i sjølve organisasjonen. Dette kan vere heil­eigde aksjeselskap som mottek tenester som felles sentralbord, it- og vaktmeisterordning. Eit alternativ kunne her vere at ein ubetydeleg ekstern omsetning, sett i høve til dei aktuelle tenesteytingane elles, ikkje skulle medføre at unntaket falt vekk. Konkret ville dette gjelde omsetning til andre som i tilfelle ikkje overstig 5 pst. av totale tenesteytingar. Ei slik lemping av kravet vil etter departementet sin oppfatning likevel kunne skape fleire vanskelege avgrensingsspørsmål. Det er behov for klåre avgrensingar av unntaket. Det er heller ingen prinsipiell forskjell på om den eksterne omsetninga er 20 pst. eller 5 pst. av samla tenesteproduksjon. Departementet foreslår difor heller ikkje at det vert opna for eit slikt unntak frå unntaket.

LO, Arbeidarpartiet og Kristelig Folkeparti ønskjer at enkeltståande ledd i ein organisasjon skal kunne haldast utanfor ved vurderinga av om resten av organisasjonen fyller krava til å oppnå avgiftsunntak. Departementet kan ikkje sjå tungtvegande omsyn mot dette, og vi føreslår difor å ta dette inn i lovteksten. Av kontrollomsyn føreslår likevel departementet eit krav om søknad. Organisasjonar som skal nytte unntaksordninga, og som ønskjer å halde organisasjonsledd eller enkelte einingar utanfor, må difor først sende søknad til fylkesskattekontoret. Denne unntaksordninga vil innebere at det organisasjonsleddet eller den eininga som vert halde utanfor, vert likestilt med andre eksterne verksemder. Organisasjonar som ønskjer å nytte ordninga kan dermed ikkje yte tenester innanfor avgiftsområdet til organisasjonsledd utanfor organisasjonsstrukturen.

Ytinga av tenestene må ikkje overførast til rettssubjekt utanfor forbunda - avgrensing av subjektkrinsen

Avgiftsunntaket vil gjelde frivillige og ideelle organisasjonar i betydinga

• veldedige og allmennyttige institusjonar og organisasjonar som er omhandla i meirverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav d og e samt

• ideelle organisasjonar og foreiningar som er omhandla i meirverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav f.

Departementet har lagt til grunn at Stortinget sitt oppmodingsvedtak gjeld denne typen organisasjonar, institusjonar og foreiningar. I tillegg til idrettsorganisasjonar gjeld dette mellom anna humanitære og religiøse organisasjonar. For at ein organisasjon skal vere allmennyttig, er det i praksis lagt til grunn at den arbeider for å ivareta meir allmenne samfunnsinter­esser på tvers av særinteresser, og at den er tilgjengeleg for eit bredt spekter av menneske.

Ut frå ordlyden i Stortinget si budsjettinnstilling reknar departementet med at andre organisasjonar som går inn under omgrepet "ideelle organisasjoner og foreninger" i meirverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav f, skal vere omfatta. Dette gjeld nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjonar, fagforeiningar, politiske parti og andre organisasjonar og foreiningar som ivaretek medlemmene sine økonomiske og faglege fellesinteresser (interesseorganisasjonar). Det same gjeld for yrkesorganisasjonar og student- og elevorganisasjonar som utfører same type oppgåver som ein yrkesorganisasjon.

Avgrensing av subjektkrinsen er kommentert i høyringa. Konkurransetilsynet støttar departementet sitt syn om at ein bør avgrense konkurransevridingane mest mogeleg, eksempelvis gjennom å avgrense subjektkrinsen til organisasjonar som går inn under meirverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav d. Konkurransetilsynet viser til at gruppa av organisasjonar i meirverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav f truleg er større, og at dei uheldige vridingane av unntaket vil bli mindre dersom denne gruppa ikkje vert omfatta. Fleire av høyringsinstansane, mellom anna Høyre, Arbeidarpartiet og NHO, meiner likevel at unntaket også bør omfatte organisasjonane etter § 5 første ledd nr. 1 bokstav f. Departementet legg vekt på intensjonen bak Stortinget si oppmoding, og finn difor at unntaket også bør gjelde organisasjonane i § 5 første ledd nr. 1 bokstav f, inkludert politiske parti.

Den norske lægeforening, Norges Røde Kors, LO, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, Norges Handikapforbund og Stiftelsen Norsk Luftambulanse har teke opp andre sider av spørsmålet om kva for subjekt unntaket skal gjelde. Synspunkta går i hovudsak ut på at også stiftelsar og aksjeselskap bør kunne rek­nast som ein del av organisasjonen. LO meiner at også tilknytte internasjonale organisasjonar bør vere omfatta av avgiftsunntaket.

Når det gjeld aksjeselskap, så vil selskapsdeltakarane eige ein del av selskapet si formue, og styre selskapet i kraft av sine eigarposisjonar, sjå lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap (aksjeloven) § 3-1(2) og § 5-1(1). Departementet viser til at når ei verksemd er skilt ut som eige aksjeselskap, vil det i utgangspunktet vere prinsipielt uheldig å gje avgiftsunntak for selskapet sin omsetning til eigaren. Alle selskap som vert skilt ut frå eit anna selskap og som yter tenester til det opphavlege selskapet må forhalde seg til avgiftsregelverket. Departementet viser også til at når ei verksemd vert skilt ut som eit eige aksjeselskap, får verksemda både økonomisk og juridisk sjølvstende. Som regel vil utskiljinga innebere at det nye selskapet skal opptre på marknadsmessige vilkår i konkurranse med andre. Ei innlemming av slike selskap vil i tillegg medføre kontrollproblem. Departementet føreslår difor at unntaket ikkje skal omfatte utskilte aksjeselskap.

Ein stiftelse er ein formuesverdi som ved ein rettslig disposisjon sjølvstendig er stilt til rådvelde for eit bestemt føremål, sjå lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) § 2. Ved opprettinga av stiftelsen oppgjev opprettaren eigedomsretten til formuesverdien, og denne vert overteken av stiftelsen, sjå stiftelsesloven § 3. Stiftelsar er sjølvstendige rettssubjekt og sjølveigande institusjonar.

Etter departementet sitt syn kan stiftelsar gå inn under omgrepet "veldedige, allmennyttige og ideelle institusjoner og organisasjoner". Departementet rek­nar difor med at stiftelsar kan vere omfatta av unntaket dersom den enkelte stiftelse organisatorisk høyrer innanfor institusjonen eller organisasjonen o.a. Om ein stiftelse kan reknast for å høyre til ein organisasjon o.a., må avgjerast etter ei konkret vurdering. Ei viss tilknyting må kunne dokumenterast, til dømes ved felles vedtekter. Departementet føreslår likevel at næringsdrivande stiftelsar etter stiftelsesloven § 4 fell utanfor unntaket. Etter departementet sitt syn kan desse samanliknast i nokon grad med aksjeselskap, sjå over.

Når det gjeld tenester som kan fjerneleverast, vil slike kjøp frå tilknytt eining eller organisasjonsledd i utlandet ikkje gje innførselsavgift dersom tenestene er til bruk i den ideelle delen av ei verksemd. Dette gjeld uavhengig av om leverandøren er ein del av organisasjonen eller ikkje. Det skal reknast avgift berre dersom tenestene er til bruk i næringsverksemd som organisasjonane o.a. driv.

Framlegget har etter måten små provenykonsekvensar.

Departementet viser til framlegg til endring av § 5 første ledd nr. 1 bokstav g i meirverdiavgiftsloven, og føreslår at endringane trer i kraft 1. juli 2006.

14.2.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring av § 5 første ledd nr. 1 bokstav g i meirverdiavgiftslova.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til Regjeringens forslag om merverdiavgiftsunntak for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Arbeidet med dette har sin bakgrunn i Stortingets tilslutning til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og de tidligere regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for 2005.

Disse medlemmer mener at Regjeringen har fulgt opp intensjonene med forslaget fra Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at det nå fremmes forslag om momsunntak for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. En del frivillige organisasjoner leverer enkelte tjenester eksternt. Slik forslaget nå er utformet, vil en tjeneste som leveres eksternt medføre at samtlige tjenester momsbelegges. I likhet med en rekke høringsinstanser mener disse medlemmer at en slik regel vil ramme organisasjonene urimelig hardt. For å ivareta intensjonen i forslaget samtidig som det ikke åpnes for et regelverk som kan virke konkurransevridende, vil disse medlemmer foreslå at eksterne tjenester ikke kan overstige 5 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

I

§ 5 første ledd nr. 1 bokstav g skal lyde:

Veldedige, allmennyttige, ideelle institusjoner, organisasjoner og foreninger av tjenester til ledd innenfor samme organisasjon mv. Tjenestene må være direkte knyttet til den ideelle virksomheten. Vederlaget for tjenestene må være basert på hel eller delvis kostnadsdekning. Det er et vilkår at eksterne tjenester ikke må overstige 5 prosent, og at tjenestene ikke utføres av et rettssubjekt utenfor organisasjonen mv. En eller flere enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv. kan etter søknad utelukkes fra unntaket.

II

Endringa under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2006."