Formålet med direktivets bestemmelser om opplysningskrav
(pilar III) er å bidra til økt markedsdisiplin
gjennom krav til offentliggjøring av informasjon. Institusjonene
skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem,
rapporteringskanaler samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og
organisert. Videre er det gitt detaljerte regler om offentliggjøring
av kapitalnivå, kapitalstruktur og risikoeksponeringer
(avhengig av hvilke beregningsmetoder institusjonen benytter i pilar
I). Institusjoner som benytter IRB-metodene skal også offentliggjøre opplysninger
om design og oppbygging av systemene, ratingprosessen, validering
av systemene mv.
Med pilar III tas det sikte på å etablere et
felles rammeverk for informasjon offentliggjort av finansinstitusjoner
i tillegg til det som kreves etter regnskapsstandardene. De internasjonale
regnskapsstandardene er under endring. Til tross for at det er en
tilnærming mellom forslaget til ny regnskapsstandard om
opplysninger om finansielle instrumenter og pilar III på dette
området, er det fortsatt notekrav og prosedyrer som kreves
etter pilar III som verken er dekket av forslaget til nye eller
av eksisterende regnskapsstandarder.
Kredittilsynets vurdering er at gjennomføring ved endring
av kapitaldekningsregelverket er mest hensiktsmessig, ettersom det
gis notekrav utover det som følger av IFRS. Dette henger
blant annet sammen med at pilar III åpner for at anbefalingene kan
gis på andre måter enn i det offisielle regnskapet og
at informasjonen ikke er revisjonspliktig.
Hensikten med bestemmelsene om offentliggjøring av informasjon
er, som Nærings- og handelsdepartementet påpeker
i sin høringsuttalelse, å virke disiplinerende
på finansinstitusjonene. Ved å gjøre det
lettere for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere
institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll,
kan markedet stille krav til hvordan institusjonene drives gjennom kapitaltilbudet.
Finansinstitusjonene får dermed incentiver til å drive
sin virksomhet, herunder å styre og prise risiko, på en
forsvarlig måte. Kravene til offentliggjøring
kan ha særlig stor betydning når institusjonene
i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne
kapitalkravet.
Finansdepartementet går, i tråd med lovutkastet som
ble sendt på høring, inn for å regulere
opplysningskravene direkte i kapitaldekningsregelverket fremfor å ta
inn en hjemmel i årsregnskapsforskriften. Både
FNH og Sparebankforeningen støtter en slik tilnærming
i sine høringsuttalelser. Det vises til lovforslaget del
III (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-9 c første
ledd samt del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10
c første ledd.
Departementet har merket seg Sparebankforeningens ønske
om at prinsippet om forholdsmessighet også bør
gjøres gjeldende i forhold til opplysningskravene. Ettersom
det kreves offentlig redegjørelse for interne risikostyringsmodeller
når interne systemer skal brukes for å kalkulere
minimumskravene for egenkapital knyttet til kredittrisiko og operasjonell
risiko, vil institusjoner med komplekse interne systemer i utgangspunktet
bli underlagt strengere krav til offentliggjøring av informasjon
enn mindre komplekse institusjoner. Dette innebærer at
bestemmelsen om offentliggjøring i seg selv forutsetter
en viss grad av forholdsmessighet. Direktivet inneholder imidlertid
ikke et forholdsmessighetsprinsipp når det gjelder kravene
til offentliggjøring av informasjon, og departementet foreslår
derfor heller ikke et slikt prinsipp i lovbestemmelsene.
Det foreslås videre en hjemmel for departementet til å fastsette
bestemmelser i forskrift om offentliggjøring av informasjon
og krav til dokumentasjon, jf. lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-9
c andre ledd samt del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10
c andre ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til finansieringsvirksomhetsloven ny § 2-9
c første ledd og annet ledd samt verdipapirhandelloven
ny § 8-10 c første ledd og annet ledd.