Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer
i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet mv. (forsikringsloven). Proposisjonen inneholder
forslag til nye lovregler om private pensjonsordninger som vil inngå som
et nytt kapittel 10A i forsikringsloven. I tillegg legges det frem
forslag om enkelte tekniske endringer i forsikringslovens ikrafttredelses-
og overgangsbestemmelser.
Forslaget til nytt kapittel 10A i forsikringsloven innebærer
endringer i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskap som åpner
for en generell rett til å tilby fellesordninger for premieberegning
for tjenestepensjonsordninger. Dette er en oppfølging av
Stortingets anmodning i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 100 (2001-2002), der spørsmålet om kjønnsnøytralitet
i pensjonsordninger i privat sektor ble vurdert. Ot.prp. nr. 100
(2001-2002) var en oppfølging av Kvidalutvalgets utredning
om samme tema, jf. NOU 2001:27. Stortinget ba i Innst. O. nr. 9 (2002-2003)
regjeringen komme tilbake med et forslag til nye regler for forsikringsvirksomhet
som åpner for at forsikringsselskaper og pensjonskasser
kan tilby pensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale
premier i privat sektor. I begrunnelsen for vedtaket viste stortingsflertallet
til de krav til kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem
som er tariffestet for pensjonsordninger i kommunal sektor.
Tidligere har det ikke vært adgang til å tilby
pensjonsprodukter hvor det skjer en gjennomsnittsberegning av premien
over flere pensjonsordninger. Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
har imidlertid hatt dispensasjon fra de aktuelle bestemmelsene i
forsikringsvirksomhetsloven, og har foretatt en utjevning av
premier mellom sine kunder. Fra 1. januar 2004 ble det
- etter lovvedtak i Stortinget - åpnet for en generell
rett til å tilby pensjonsprodukter med en gjennomsnittsberegning
av premien for kommunale pensjonsordninger, jf. Ot.prp. nr. 11 (2003-2004)
om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
mv. (kommunale pensjonsordninger mv.) og Innst. O. nr. 44 (2003-2004).
KLPs tidligere dispensasjon falt samtidig bort.
Hovedformålet med forslagene til lovendringer i proposisjonen
er å gi pensjonsinnretninger adgang til å tilby
fellesordninger med premieutjevning dersom det etterspørres
av foretak i privat sektor. De foreslåtte lovreglene overlater
til den enkelte pensjonsleverandør å avgjøre
om den vil opprette et slikt tilbud om en felles finansieringsordning
for flere pensjonsordninger. Det overlates også til det
enkelte foretak å avgjøre om de vil gjøre
bruk av adgangen til å benytte slik finansieringsordning
i den enkelte pensjonsordning. De foreslåtte lovreglene
vil således både for pensjonsleverandører
og forsikringstakere være et alternativ til ordinær
premieberegning. Lovforslaget bygger på den ordning som
ble vedtatt av Stortinget for kommunale pensjonsordninger. Lovforslaget
omhandler ikke spørsmål knyttet til hvilke pensjonsytelser
pensjonsordningene skal gi.
Lovforslaget om kollektive pensjonsordninger bygger på forslaget
i Banklovkommisjonenes utredning nr. 11, NOU 2003:28 Kjønns-
og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger. Utredningen
er enstemmig.
I proposisjonen foreslås nye virksomhetsregler for livsforsikringsselskap
som gir livsforsikringsselskaper og konsernpensjonskasser en generell
rett til å etablere fellesordninger for flere kollektive
pensjonsordninger hvor premieberegningen motvirker at premiekostnadene
varierer med kjønn og alder. De nye lovreglene foreslås
som nevnt tatt inn som nytt kapittel 10A i forsikringsloven. Kapittel
10A vil gjelde for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon
hvor finansieringsordningen er basert på premieberegning
i fellesordninger. De foreslåtte lovreglene overlater
til henholdsvis pensjonsleverandørene og foretakene å avgjøre
om de vil gjøre bruk av adgangen til å benytte
slik finansieringsordning.
Forslaget til lovregler bygger i hovedtrekk på den løsningen
som gjelder for kommunale pensjonsordninger, jf. Ot.prp. nr. 11
(2003-2004). Forslaget innebærer at det trekkes et klart
skille mellom selve finansieringssystemet for den enkelte fellesordning
og beregningen av minstekravene til forsikringsmessige avsetninger
for den enkelte pensjonsordning. Avsetningskravet skal fortsatt
beregnes forsikringsteknisk på personnivå ut fra
hver enkelt arbeidstakers opptjente pensjonsrettigheter. Det nye
i forslaget ligger i at premiene kan fastsettes på pensjonsordningsnivå prinsipielt
uavhengig av forsikringsteknisk beregnet premie for hver enkelt
arbeidstaker i pensjonsordningen.
En fellesordning skal etter forslaget hvert år tilføres
premier tilsvarende summen av premier som etter en forsikringsteknisk
beregning skal tilføres for alle ordningene som inngår
i fellesordningen. Det foreslås regler om premieberegning
i fellesordninger som innebærer utjevning av pensjonskostnadene
mellom pensjonsordningene i fellesordningen.
Lovutkastet skiller mellom ordinær årspremie, reguleringspremie
(for oppregulering av ytelser som følge av lønnsregulering),
og andre premier for ytelser som først kan premiesettes
ved forsikringstilfellets inntreden (engangspremier). Det foreslås
fastsatt ulike regler for utjevning av ulike premier. Ordinær årspremie
foreslås utliknet på de enkelte ordningene ut
fra den rett til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet
av året. Det foreslås videre at kostnader for
tjenestene skal kunne beregnes og belastes særskilt for hver
pensjonsordning.
Det er videre etter forslaget frivillig om reguleringspremien
skal utjevnes i fellesordningen, eller om denne skal beregnes særskilt
for hver pensjonsordning. Ved særskilt beregning foreslås
reguleringspremien beregnet ut fra den prosentvise økning
av premiereserven for pensjonsordningen som er påkrevd
som følge av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter
ut fra lønnsutviklingen. Ved gjennomsnittsberegning foreslås
det at den enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie
til fellesordningen beregnes ut fra størrelsen på premiereserven
for pensjonene i ordningen. Man kan her velge å se bort
fra premiereserve for pensjoner som ikke er kommet til utbetaling.
Dette innebærer at en ved premieutjevning kan se bort fra
premiereserver knyttet til alderspensjonister, uføre og
etterlatte. Når det gjelder tilleggspremier som ikke lar
seg fastsette på forhånd, foreslås det
at det skal fastsettes i forsikringsavtalen i hvilken utstrekning
slike premier skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning
eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning. Dersom tilleggspremiene
skal utjevnes i fellesordningen, foreslås det at disse
skal fordeles på samme måte som den ordinære årspremien.
Videre foreslås visse minstekrav til likhet mellom pensjonsplanene
for de pensjonsordningene som skal inngå i samme fellesordning.
I lovforslaget er det opp til den enkelte pensjonsinnretning å vurdere om
det for den enkelte fellesordning skal stilles strengere krav til
likhet mellom de ulike pensjonsordningene som inngår i
en fellesordning. Departementet foreslår også regler
om innbetaling av premie til fellesordningene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar
Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen
og i Ot.prp. nr. 52 (2005-2006) Om lov om endringer i forsikringsloven
(utlikning i fellesordninger for premieberegning).
Komiteen viser til at det generelt kun er konkrete
forslag som krever lovhjemmel og Regjeringens vurderinger vedrørende
dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte
punkt. Bakgrunnen for forslagene, gjeldende norsk rett, utenlands
rett, Banklovkommisjonenes utredning, høringsuttalelser
mv. knyttet til det enkelte forslag, er redegjort nærmere
for i nevnte odelstingsproposisjon. Også nærmere
vurderinger vedrørende lovforslagene er i noen grad kun
delvis gjengitt, eventuelt bare vist til.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.