2.1 Sammendrag

I markedet for kommunale pensjonsordninger hadde ett selskap (KLP) dispensasjon fra forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser, slik at selskapet kunne utjevne pensjonspremier i en fellesordning, og hovedtariffavtalen hadde låst kommunene til dette selskapet. Finansdepartementet skrev følgende om formålet med lovforslaget i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) om kommunale pensjonsordninger:

"Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for tiltak for å bidra til virksom konkurranse i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger. Konkurranse er ikke et mål i seg selv, men et middel for å sikre en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Departementet ønsker derfor å legge til rette for at kommunale arbeidsgivere skal kunne flytte sine pensjonsordninger til og fra KLP og andre selskaper som tilbyr kommunale pensjonsordninger."

I Innst. O. nr. 9 (2002-2003) begrunner finanskomiteen anmodningen til regjeringen om å utarbeide regler som åpner for å tilby tjenestepensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier i privat sektor på følgende måte:

"Fleirtalet viser til at kommunalt tilsette har tariffesta kjønns- og aldersnøytrale premiar i sin tenestepensjon, men at det til no berre har vore Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som har hatt høve til å tilby tenestepensjonar med slike premiar. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa har varsla organisasjonane i arbeidslivet at den ynskjer å gi alle livsforsikringsselskap høve til å tilby kjønns- og aldersnøytrale pensjonspremiar i offentleg sektor, og vil peike på at dette er positivt.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar kan føre til auka likestilling mellom kvinner og menn, og til at færre eldre arbeidstakarar vert støytt ut av arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke at òg privat sektor bør ha høve til å velje tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar. Fleirtalet vil difor be Regjeringa komme attende til Stortinget med eit forslag til nye reglar for forsikringsverksemd, som opnar for at forsikringsselskap og pensjonskasser kan tilby pensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar, både i privat og offentleg sektor."

Bakgrunnen for forslaget i proposisjonen om å åpne for at pensjonsordninger i privat sektor kan benytte et kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem, er som det fremgår av Innst. O. nr. 9 (2002-2003), først og fremst å åpne for premieutjevning i fellesordninger i privat sektor, slik at den enkelte arbeidsgiver ikke skal ha økonomisk motiv for å tilsette menn fremfor kvinner og yngre fremfor eldre arbeidstakere. Det vises til at det allerede er åpnet for premieutjevning i fellesordninger i kommunal sektor.

Det forhold at premien for en forsikring kan være ulik for menn og kvinner, og for yngre og eldre gjenspeiler nettopp ulik risiko. For å fastsette risikodelen av premietariffene i livsforsikring, benyttes statistiske og forsikringstekniske metoder som tar utgangspunkt i blant annet forventet gjenstående levetid i forskjellige aldre eller sannsynligheten for uførhet. Oppgavene til forsikringsselskapene når det gjelder premietariffering er å finne en administrativt håndterbar og saklig objektiv metode for å dele inn forsik­ringsbestanden i egnede risikogrupper, plassere forsikringstakerne i rett gruppe, kontrollere i hvor stor grad forsikringstakerne bytter risikogruppe og bedømme om forsikringstakerens opplysninger er korrekte. Kjønn og alder er to karakteristika som det er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god evne til å forklare den risiko selskapet påtar seg ved livsforsikring. I gjeldende beregningsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer er det på flere områder lagt inn ulike forutsetninger avhengig av kjønn og alder. Eksempler på slike områder er dødelighet, uførhet, sannsynlighet for å være gift, aldersdifferanse mellom ektefeller, sannsynligheten for å ha barn, samt barnas alder.

I ytelsesbaserte ordninger etter foretakspensjonsloven, skal det som tidligere nevnt betales ulike premier for kvinner og menn og for yngre og eldre arbeidstakere, dersom dette er nødvendig for å sikre like store årlige ytelser. Dette gjelder ikke bare alderspensjon etter denne loven, men også eventuelle uføre- og etterlattepensjoner. Dette gjelder også om disse ytelsene tegnes som tilleggsytelser til innskuddsbasert alderspensjon.

Generelt vil sammensetningen av forsikringsdekninger bestemme om en betaler høyest premie for kvinner eller menn. Den kombinasjonen av alders-, uføre- og etterlattepensjoner som er mest vanlig innenfor de ytelsesbaserte ordningene, gir i dag om lag lik premie for kvinner og menn i disse ordningene. Sammensetningen av forsikringsdekninger vil også påvirke hvordan premiekostnadene varierer med alder. Som hovedregel vil imidlertid kostnadene knyttet til alderspensjonen dominere, slik at premiekostnadene øker med alderen til forsikrede. Arbeidsgivere i privat sektor har imidlertid betydelig valgfrihet ved utformingen av pensjonsordninger innenfor de rammer som trekkes opp i pensjonslovgivningen, og vil herunder kunne opprette pensjonsordning med skattemessig gunstig behandling der medlemmenes kjønn og alder i liten grad påvirker pensjonskostnadene. Foretakene kan dermed innenfor gjeldende regelverk selv velge om pensjonsordningen skal gis en utforming hvor kjønns- og alderssammensetningen blant medlemmene får betydning for foretakets pensjonskostnader.

Kvidalutvalget gjenomgikk i NOU 2001:27 (Kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor) fordeler og ulemper med ulike premieutjevningssystemer. Departementet har i sin vurdering i proposisjonen lagt stor vekt på at Stortinget ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002) om lov om endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon anmodet departementet om å utarbeide forslag til endringer i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskaper som åpner for en generell rett til å tilby tjenestepensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier. Departementet har videre lagt vekt på at det etter lovforslaget er opp til det enkelte livsforsikringsselskap om de vil tilby pensjonsinnretninger med fellesordninger for premieberegning, og at det er opp til det enkelte foretak om de ønsker å ha sin pensjonsordning i en fellesordning eller ikke. Forslaget til nye lovregler virker således ikke begrensende verken for tilbudssiden eller etterspørselssiden i markedet for private tjenestepensjoner. Forslaget innebærer med andre ord kun en utvidelse av mulighetsområdet i forhold til dagens regelverk.

Det kan anføres at regelverket for livsforsikring blir enda mer komplekst som følge av de nye reglene som foreslås innført, men ettersom det er frivillig for selskaper og foretak om de ønsker å benytte seg av de nye mulighetene, antar departementet at dette ikke bør tillegges avgjørende vekt.

Enkelte høringsinstanser har vist til at forslaget ikke nødvendigvis gir de ønskede virkninger i markedet ved at man oppnår en utjevning av premiene med hensyn til kjønn og alder. Departementet viser i denne sammenheng til Banklovkommisjonens vurdering av virkningene av en adgang til å etablere fellesordninger i privat sektor. Banklovkommisjonen skriver i NOU 2003:28 i kapittel 6 at virkningene vil bero på helt andre forhold enn at loven endres, og at det avgjørende vil være i hvilken utstrekning og på hvilken måte pensjonsinnretningene og foretakene gjør bruk av den muligheten lovendringen vil gi.

På bakgrunn av usikkerhet om effekter i markedet av denne typen regulering, legger departementet til grunn at regelverket, i likhet med regelverket for kommunale pensjonsordninger, skal evalueres og eventuelt justeres dersom det viser seg at løsningene har uforutsette uheldige konsekvenser.

Finansdepartementet følger i proposisjonen opp Banklovkommisjonens forslag om å åpne for en generell adgang til premieutjevning mellom arbeidsgivere som har ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Dette innebærer at det fastsettes nye regler om premieberegning i forsikringsloven, slik at alle livsforsikringsselskaper kan benytte premier utjevnet med hensyn til kjønn og alder. De foreslåtte reglene utgjør et frivillig alternativ til eksisterende bestemmelser om premieberegning, og vil først og fremst gjelde for ytelsesbaserte pensjonsordninger opprettet av foretak i privat sektor. I samsvar med Banklovkommisjonens forslag foreslår departementet at kapittel 10A også skal gjelde for konsernpensjonskasser som omfatter pensjonsordninger til flere foretak.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under det enkelte punkt.