Det vises til brev av 24. november d.å. vedrørende
ovennevnte.
Brevet av 7. november er svar på Næringskomitéens
brev av 3. november, med spørsmål om
muligheten for å utvide dispensasjonsadgangen for fartøyfører.
Det innebærer ikke forslag om endring i det opprinnelige
forslag. Imidlertid inneholder det opprinnelige forslaget absolutte
restriksjoner som rammer norske fartøyførere som
av familiemessige eller andre grunner ønsker å bo
i utlandet. Dette gjelder også når flyttingen
er av kortere varighet. Forslaget er også til hinder for
at man etter en konkret vurdering kan ansette utenlandsk fartøyfører
der dette anses sterkt ønskelig og ubetenkelig, med mindre
fører har bosted i Norge. Ved utarbeidelsen av forslag
til ulike opsjoner la Fiskeri- og kystministeren til grunn at Komiteen ønsket å foreta
en egen vurdering av disse restriksjonene.
Som det er redegjort for i Ot.prp. nr. 99 (2005-2006), har dagens
norske nasjonalitets- og bostedskrav vært til vurdering
i ESA. I en rådgivende uttalelse konkluderte ESA med at
nasjonalitetskravet, som bare gir norske statsborgere bosatt i utlandet
et fortrinn, var direkte diskriminerende og således i strid med
EØS-avtalen. Bostedskravet, som er en alternativ måte å oppfylle
lovens krav på, skiller ikke mellom norske og utenlandske
statsborgere. Imidlertid mente ESA i den grunngitte uttalelse at
bostedskravet var indirekte diskriminerende, fordi det var lettere
for norske borgere å oppfylle det, enn for utlendinger. Etter
en ny runde, har ESA underhånden akseptert et bostedskrav
som går ut på at minst halvparten av mannskapet
må være bosatt i kystkommune eller nabokommune
til kystkommune.
Et absolutt bostedskrav i Norge for fartøyfører reiser
i utgangspunktet samme EØS-rettslige problemstillinger
som et bostedskrav for mannskap. Bestemmelsen om fartøyfører
har ikke vært tatt opp direkte med ESA, men fremgikk av
den kopi av høringsbrev som ESA fikk oversendt under den
alminnelig høringen. ESA har ikke kommet med bemerkninger
til utkastet. Selv om dette ikke kan tas som noe formell bedømmelse
av bostedskravet for fartøyførere, er det likevel
grunn til å anta at ESA aksepterer at bestemmelsen er begrunnet
i hensyn som er anerkjent under EØS-avtalen. Imidlertid
har Frostating lagmannsrett i dom av 21. september d.å.
kommet til at det foreliggende forslaget om bostedskrav for fartøyfører
strider mot EØS-avtalen. Saken er nå anket til Høyesterett.
Ankegrunnlaget går dels på de EØS-rettslige
vurderinger som lagmannsretten har foretatt, men hovedgrunnlaget
er at Frostating lagmannsrett feilaktig har gått ut fra
at færøyværinger er omfattet av EØS-avtalens
bestemmelser om fri bevegelighet for arbeidstakere.
Regjeringen mener at forslaget i Ot.prp. nr. 99 (2005-2006) er
i samsvar med EØS-avtalen. Likevel illustrerer dommen i
Frostating lagmannsrett at dette standpunktet vil være
omstridt, både rettslig og fiskeripolitisk. I denne forbindelse
bør særlig nevnes at det for fartøyførere
vil gjelde et absolutt bostedskrav, mens det for øvrig
mannskap er mulig for inntil halvparten av mannskapet å bo
utenfor Norge. En utvidet dispensasjonsadgang i forhold til det
opprinnelige forslaget gir ikke rederiene noe krav på kunne
ansette fartøyfører bosatt i utlandet, men mulighet
for å søke dispensasjon. I denne situasjon gis
norske myndigheter økt handlingsrom ved søknadsvurdering.