I en del tilfeller der en utlending ikke fyller vilkårene for
opphold i Norge på annet grunnlag, for eksempel ikke er vernet mot
retur etter beskyttelsesbestemmelsene, vil det likevel foreligge
så spesielle og tungtveiende individuelle forhold eller for øvrig
være tale om en så vanskelig humanitær retursituasjon at det bør
være adgang til å innvilge opphold i Norge. Departementet foreslår
derfor å videreføre dagens bestemmelse om adgangen til å gi oppholdstillatelse selv
om vilkårene i loven ellers ikke er oppfylt, dersom det foreligger
sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har en særlig tilknytning
til riket. Det vises til lovforslaget § 38.
De sakene som særlig skaper store utfordringer i praksis, er
de sakene hvor det er nødvendig å foreta en samlet vurdering av
flere forskjellige menneskelige hensyn. Fordi det ikke er mulig
eller hensiktsmessig å løse slike saker gjennom en detaljert lov-
eller forskriftsregulering, er det behov for en vid skjønnsbestemmelse
også i en ny lov. Forslaget til lovbestemmelse er utformet slik
at det gir veiledning med hensyn til hvilke hensyn og vurderinger
som er særlig aktuelle. Departementet har foretatt en generell drøftelse
av aktuelle sakstyper. Dette gjelder særlig saker vedrørende helsemessige
forhold, saker som gjelder sosiale eller humanitære forhold ved
retursituasjonen, eller saker vedrørende menneskehandel. Samlet
sett har departementet på denne måten forsøkt å imøtekomme de aktørene
som lenge har etterlyst tydeligere veiledning om rammene for skjønnsvurderingene
på feltet.
Innvandringsregulerende hensyn er i mange saker et sentralt moment
ved vurderingen av enkeltsaker. Departementet har derfor valgt å
synliggjøre dette hensynet i lovteksten, jf. § 38 fjerde ledd.
Departementet har videre valgt å innta en uttrykkelig henvisning
til barnets beste som et grunnleggende hensyn ved vurderingen, og
har fastsatt at det gjelder en lavere terskel for å innvilge tillatelse
til barn enn til voksne. Barn er generelt mer sårbare enn voksne
og etter konkret vurdering kan det være grunn til å innvilge oppholdstillatelse
selv om det ikke foreligger et beskyttelsesbehov eller humanitære
forhold som ville gitt oppholdstillatelse for voksne.
Departementet har drøftet de problemstillingene som oppstår i
forhold til såkalt lengeværende, dvs. personer som enten ikke kan
eller vil forlate riket på tross av at det foreligger et endelig
avslag i utlendingssaken. Departementet mener at det må skilles klart
mellom de som samarbeider om retur etter et endelig avslag, og de
som ikke samarbeider. Departementet mener at det i forhold til den
førstnevnte gruppen bør gis særskilte forskriftsregler om mulighet
til oppholdstillatelse, mens det i forhold til den sistnevnte gruppen
fastholdes et utgangspunkt om at tillatelse ikke skal gis. Forvaltningen
vil imidlertid ikke være forhindret fra å gi tillatelser etter bestemmelsen i
lovforslaget § 38 første ledd i konkrete tilfeller hvor det er spesielle
hensyn som gjør seg gjeldende.
Det vises for øvrig til en forskriftsendring som trådte i kraft
1. juni 2007. Det ble da gitt en bestemmelse som innebærer at personer
som har fått endelig avslag på søknad om asyl, på visse vilkår kan
få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd, dersom
retur ikke er gjennomført innen tre år etter saksopprettelse og
det heller ikke er utsikter til retur.
I samarbeid med International Organization for Migration (IOM)
kan norske myndigheter gjennomføre returer til stort sett alle de
land det er aktuelt å returnere utlendinger til. Dette innebærer
at antall personer som i realiteten ikke kan vende tilbake til hjemlandet
er svært lavt.
Komiteen viser til at innvandringsregulerende hensyn
i mange saker er et sentralt moment ved vurderingen av enkeltsaker. Komiteen merker
seg at dette synliggjøres i lovteksten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre etterlyser ytterligere konkretisering av hva
som faller under begrepet "innvandringsregulerende hensyn".
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at departementet foreslår å videreføre
dagens bestemmelse om adgangen til å gi oppholdstillatelse, selv
om vilkårene i loven ellers ikke er oppfylt, dersom det foreligger sterke
menneskelige hensyn eller utlendingen har en særlig tilknytning
til riket. Flertallet støtter dette. Dette gjelder
særlig saker vedrørende helsemessige forhold, sosiale eller humanitære
forhold ved retursituasjonen eller saker vedrørende menneskehandel.
Flertallet fremhever at styrkingen av rettigheten
til personer som er utsatt for menneskehandel er et viktig grep
i den nye utlendingsloven. Det er presisert i lovforslaget at tidligere
ofre for menneskehandel skal anerkjennes som en spesiell sosial
gruppe, og at de kan få rett til status som flyktning.
Flertallet understreker videre at selv om det ikke
foreligger en fare for forfølgelse som kan gi rett til flyktningstatus,
kan det være aktuelt å innvilge oppholdstillatelse ut fra en vurdering
av sterke menneskelige hensyn. Det er også etter flertallets mening
viktig å videreføre dagens ordning med mulighet for en refleksjonsperiode
for ofre for menneskehandel og mulighet for midlertidig oppholdstillatelse for
personer som skal vitne mot bakmennene. Flertallet ber
departementet vurdere om det er grunn til å nedfelle ordningen med
refleksjonsperiode i den nye utlendingsforskriften.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel
(2006-2009) har et eget tiltak om å sikre trygg retur og reetablering
i hjemlandet. Regjeringen har blant annet inngått en avtale med
IOM om bistand til retur fra Norge og reintegrering i hjemlandet
for ofre for menneskehandel.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at formålet med en såkalt refleksjonsperiode
er å sikre at ofrene for menneskehandel får beskyttelse, hjelp og
støtte til å komme ut av situasjonen. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II i 2005 utarbeidet en handlingsplan
mot menneskehandel der en refleksjonsperiode og midlertidig opphold var
viktige tiltak. Disse medlemmer vil peke på at ofrene
for menneskehandel også bør følges aktivt opp ved retur til hjemlandet.
Mange vil sendes hjem til svært uoversiktlige forhold med stigmatisering
og sosial utstøtelse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener derfor at hjemsendelse bør planlegges og
at ofrene aktivt bør følges opp av en norsk returattaché.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at hjemsendelse av ofre
for menneskehandel følges opp i hjemlandet av en norsk returattaché."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens praksis i ordningen med opphold på humanitære grunner har
undergravet asylordningens legitimitet i den norske befolkningen. Disse
medlemmer viser blant annet til at ordningen har ført til
at en del asylsøkere forsøker å trenere sakene sine så lenge som
mulig, fordi de gjennom å opparbeide seg botid i Norge har en mulighet til
å få opphold på bakgrunn av humanitære grunner. Disse medlemmer
mener imidlertid fortsatt at det skal være adgang til å gi opphold
på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn i noen enkelttilfeller, men
ønsker en praksis som er langt mer restriktiv enn dagens.
Disse medlemmer mener at opparbeidet tilknytning
til riket i seg selv, ikke er tilstrekkelig grunn til å innvilge
opphold.
Disse medlemmer ønsker å fjerne muligheten til
opphold på bakgrunn av helsemessige forhold. Det norske helsevesenet
skal selvsagt stille opp i akutte situasjoner, men det skal ikke
være slik at uføre og syke personer skal ha sterke incentiver til
å komme seg til Norge på uriktig grunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at FNs barnekonvensjon er inkorporert
i norsk lov med forrang. Det følger av barnekonvensjonen at barns
beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som vedrører
barnet.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan hensynet til
barnets beste skal vurderes, vil et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
bemerke at jo større betydning avgjørelsen har for barnets situasjon,
desto mer skal det til for å legge vekt på innvandringsregulerende
hensyn.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, understreker at i visse sammenhenger vil hensynet
til barnets beste være så tungtveiende at det ikke vil være adgang
til å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn.
Dette flertallet vil understreke at det inntas en
uttrykkelig henvisning til barnets beste som et grunnleggende hensyn
ved vurderingen, samt at det fastsettes at det gjelder en lavere
terskel for å innvilge tillatelse til barn enn til voksne. Barn
er generelt mer sårbare enn voksne og etter konkret vurdering kan
det være grunn til å innvilge oppholdstillatelse selv om det ikke
foreligger et beskyttelsesbehov eller humanitære forhold som ville
gitt oppholdstillatelse for voksne.
Dette flertallet vil understreke at det våren 2007
ble gjort endringer i utlendingsforskriften slik at barns tilknytning
til riket skal tillegges særlig vekt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er bekymret for hvordan barnets beste veies opp
mot innvandringsregulerende hensyn og viser til proposisjonen side
160 der det står om departementets forslag til § 38 tredje ledd:
"Forslaget til endring på dette punkt, innebærer ikke
i seg selv at det legges opp til noen endring av gjeldende praksis,
men sikrer at forvaltningen fokuserer på at det må tas særskilt
hensyn til barns situasjon."
Disse medlemmer stiller seg spørrende til om det
er ønskelig med en reell endring av praksis eller om endringen kun
er foretatt av pedagogiske hensyn. Det vises videre til samme side
samme spalte der departementet skriver:
"Etter at forvaltningen har tatt hensynet til barnets
beste i betraktning i den enkelte sak, gir ikke barnekonvensjonen
artikkel 3 noe absolutt direktiv for hvordan den enkelte sak skal
avgjøres. Motstående hensyn, som for eksempel hensynet til en kontrollert og
regulert innvandring, vil derfor i utgangspunktet kunne tillegges
like stor eller endog større vekt."
Disse medlemmer er enig i at det kan tenkes situasjoner
der barnets beste må vike for innvandringsregulerende hensyn. Disse
medlemmer ønsker imidlertid en lovtekst som synliggjør at
jo mer inngripende vedtaket er for barnet, jo sterkere må de innvandringsregulerende
hensyn være for at barnets beste skal vike.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"§ 38 tredje ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Jo viktigere avgjørelsen er for barnet, desto mer skal det til
for å la innvandringsregulerende hensyn få forrang. Et avslag på
bakgrunn av innvandringsregulerende hensyn må være forsvarlig i
et barnerettslig perspektiv."
Når det gjelder lengeværende, støtter komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, at det må skilles klart mellom de som
samarbeider om retur etter et endelig avslag, og de som ikke samarbeider.
Flertallet er enig i at det i forhold til den
førstnevnte gruppen bør gis særskilte forskriftsregler om mulighet
til oppholdstillatelse, mens det i forhold til den sistnevnte gruppen
fastholdes et utgangspunkt om at tillatelse ikke skal gis.
Komiteen mener det må sørges for at
de som får avslag enten raskt returnerer frivillig eller tvangsreturneres.
Dagens praksis viser at tvangsretur i en del tilfeller tar lang
tid eller vanskeliggjøres over år grunnet situasjon i returland
eller praktiske forhold rundt retur.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener
at det for utlendinger som samarbeider om retur, skal være en ordning
med mulighet for formalisert oppholdstillatelse som også gir adgang
til arbeidsmarkedet, så lenge oppholdet varer.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at inntil tvangsretur kan iverksettes må myndighetene sørge for
at det fortsatt foreligger en midlertidig status som gir mulighet
til arbeid og evne til egen forsørgelse. Det må i tillegg foreligge
en rett til basis helsetjeneste ut fra et perspektiv om menneskeverd
og rett til hjelp ved sykdom og skade.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, viser for øvrig til en forskriftsendring som trådte
i kraft 1. juni 2007. Det ble da gitt en bestemmelse som innebærer
at personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl, på visse
vilkår kan få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet
ledd, dersom retur ikke er gjennomført innen tre år etter saksopprettelse
og det heller ikke er utsikter til retur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tusener av utlendinger oppholder seg ulovlig i Norge, uten
at norske myndigheter vet hvem de er, hvor de er, eller hvor mange de
er. Situasjonen er ekstra vanskelig for barn som bor ulovlig i landet,
og som verken får skolegang eller kontakt med jevnaldrende.
Disse medlemmer påpeker at ulovlige innvandrere
er i ferd med å bli et stort problem over hele Europa. Både Spania
og Italia har gitt amnesti til hundretusener av ulovlige innvandrere.
Dette er etter disse medlemmers mening den verst
tenkelige løsningen, fordi man gjennom amnesti gir nye hundretusener
forhåpninger om de også kan få opphold i et europeisk land bare
de lurer seg inn og lever lenge nok i skjul. Et amnesti kan dessuten
også gjøre at innvandrere fra hele Europa drar dit hvor det gis
amnesti, for på den måten å skaffe seg rett til permanent opphold
i Europa.
Disse medlemmer viser til at asylsøkere uten avklart
identitet i dag har full og ubegrenset bevegelsesfrihet i Norge,
og beboerne i asylmottak kan forlate mottaket når de selv måtte
ønske det. Disse medlemmer påpeker at dette innebærer
at asylinstituttet kan misbrukes av islamistiske terrorister fra land
som Pakistan og Marokko til å begå terrorisme i Norge eller andre
Schengen-land. Under halvparten av asylsøkerne som kommer til Norge
har dokumenter som indikerer hvem de er, og bare 7 pst. har pass.
Disse medlemmer mener at den naive norske asylpolitikken
der asylsøkere kan bevege seg fritt i det norske samfunnet er en
belastning, ikke bare for det norske samfunnet, men også for asylsøkerne
selv og deres barn. Barn av ulovlige innvandrere er blant de mest
uskyldige ofrene for norsk innvandringspolitikk. Regjeringens politikk
bidrar i praksis til å frata barn av illegale innvandrere muligheten
til en god oppvekst.
Disse medlemmer ønsker å bekjempe ulovlig innvandring
gjennom å gi politiet økte ressurser og utvidede fullmakter. Disse
medlemmers forslag til ny utlendingslov gir dessuten potensielle ulovlige
innvandrere langt færre incentiver til å komme til Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er glad for at det etter forskriftsendringen
som trådte i kraft 1. juni 2007 er mulig å gi oppholdstillatelse
for personer som ikke har utsikter til retur (utlendingsforskriften
§ 21 c). Disse medlemmer er imidlertid bekymret for om
vilkårene for opphold etter denne forskriften er for strenge og
at hjemmelen derfor ikke benyttes i praksis. Disse medlemmer ønsker
å påpeke at gruppen av irregulære migranter er sammensatt: Noen
er åpenbart ureturnerbare, andre har et reelt beskyttelsesbehov
selv om de har fått avslag på søknaden, noen har ikke oppgitt alle
fakta ved førstegangsbehandling og har ikke blitt trodd av utlendingsmyndighetene
når de har kommet med de nye opplysningene og noen er barn som har
stukket av fra asylmottak og som lever alene. Noen samarbeider om
retur og noen samarbeider ikke. Og noen er i en gråsone; det er
ikke alltid lett å skille de ulike gruppene klart fra hverandre. Disse
medlemmer viser til at vi ikke vet nok om hvor mange som
oppholder seg ulovlig i landet og hvorfor de er her ulovlig. Disse medlemmer har
registrert at Statistisk sentralbyrå (SSB) og forskningsstiftelsen
FAFO nå kartlegger omfanget av illegal innvandring og de illegale
innvandrernes levekår. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet
(UDI) og finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Disse
medlemmer mener dette er et viktig arbeid. Disse
medlemmer mener det må være et mål at så få som mulig skal
oppholde seg ulovlig i riket. Disse medlemmer har
registrert at Regjeringen mener løsningen med irregulære migranter
er at flere må sendes ut. Disse medlemmer er enig i
at en del av løsningen er å tvangsreturnere flere som har fått avslag
på sin søknad og er glad for at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
nå arbeider for å effektivisere arbeidet med retur av personer uten lovlig
opphold. Disse medlemmer vil samtidig peke på at
det er en rekke utlendinger som ikke kan sendes ut etter avslått
asylsøknad, enten fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet,
fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende eller gi opphold eller
fordi det praktisk ikke er mulig eller svært vanskelig å tvangsreturnere
utlendingen. Disse medlemmer mener myndighetene må
sørge for at de som ikke kan tvangsreturneres får et oppholdsgrunnlag,
enten midlertidig eller varig - dersom det er grunnlag for det.
Utlendinger som ikke har lovlig opphold, må etter disse medlemmers syn
enten sendes ut av landet ved at utvisning effektueres eller de
må gis et oppholdsgrunnlag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til den finske utlendingsloven hvor det kan innvilges oppholdstillatelse
til en utlending i situasjoner der vedkommende de facto ikke kan
sendes ut av landet, enten dette skyldes individuelle forhold rundt
personen eller praktiske returhindringer. Manglende trafikkforbindelse
mellom Finland og hjemlandet, mangel på nødvendig reisedokument
eller at hjemlandets myndigheter stiller seg avvisende til å ta
tilbake utlendingen, er eksempler på situasjoner hvor utlendingen
ikke kan sendes ut med tvang. Også situasjoner der utlendingen kunne
ha returnert frivillig men motsetter seg dette, samtidig som tvangsmessig
utsendelse ikke er mulig, omfattes. I praksis vil det nesten alltid
være tale om personer som har fått avslag på søknad om asyl, men
i prinsippet omfattes også andre. Tillatelsen er midlertidig, den
gis inntil hindringen faller bort. Det presiseres i loven at tillatelsen
ikke kan danne grunnlag for familiegjenforening. En slik midlertidig
tillatelse kan gis i høyst 2 år. Etter dette skal det gis en permanent
oppholdstillatelse dersom det fortsatt ikke er mulig å returnere
personen. Dette medlem mener at denne ordningen må
innføres også i den norske utlendingsloven.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere en løsning på linje med den
finske utlendingslovens modell for ureturnerbare innvandrere med
en uavklart situasjon."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at det i visse tilfeller også bør åpnes
for et nytt asylintervju. Disse medlemmer er kjent
med at en del asylsøkere ikke forteller hele historien når de kommer
til Norge. Mange av disse tror kanskje de vil få opphold uansett og
vil ikke utsette seg for den fornedringen det er å fortelle grusomme,
skamfulle detaljer om for eksempel overgrep. Mange av disse forteller
at utlendingsmyndighetene ikke tror på at de ikke oppga alle fakta i
første runde. Disse medlemmer mener det i slike tilfeller
bør åpnes for et nytt intervju med utlendingsmyndighetene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
forslag om mulighet for å gi irregulære innvandrere adgang til et
nytt intervju hos utlendingsmyndighetene."
Disse medlemmer viser videre til at barnets beste
skal være et grunnleggende hensyn under vurderingen av opphold på
humanitært grunnlag. Disse medlemmer understreker
at dette også må gjelde de barna som har oppholdt seg i riket uten
gyldig oppholdstillatelse og som søker om omgjøring på humanitært
grunnlag. Disse medlemmer viser til at en del asylsøkere
ikke forteller hele historien når de kommer til Norge. Mange av
disse tror kanskje de vil få opphold uansett, og vil ikke utsette
seg for den fornedringen det er å fortelle grusomme, skamfulle detaljer
om for eksempel overgrep. Andre har fått beskjed av andre de stoler
på om å fortelle en uriktig historie.
Disse medlemmer mener det er viktig å gjennomgå
praksis på dette området og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at praksis for å gi opphold
på humanitært grunnlag for ulovlige innvandrere gjennomgås og vurderes
lempet når det gjelder barn som har bodd lenge i Norge."
Disse medlemmer mener det bør spesifiseres i lovteksten
at utlendingens botid i riket kan være et relevant hensyn i vurderingen
av opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning
til riket.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 38 annet ledd skal lyde:
For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller
særlig tilknytning til riket skal det foretas en totalvurdering
av saken. Det kan blant annet legges vekt på
a) om utlendingen er enslig
mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,
b) om det foreligger tvingende helsemessige forhold som
gjør at utlendingen har behov for opphold i riket,
c) om det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved
retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse,
d) om utlendingen har vært offer for menneskehandel, eller
e) utlendingens botid i riket."
Disse medlemmer vil videre vise til at lovforslagets
§ 108 tredje ledd forbyr å forsettlig hjelpe en utlending til ulovlig
opphold i riket. Det å gi humanitær assistanse til utlendinger mens
de oppholder seg ulovlig i Norge, er etter disse medlemmers syn
ikke forbudt etter denne bestemmelsen. Disse medlemmer vil
påpeke at det å yte humanitær hjelp til ulovlige innvandrere ikke
kan ses på som ulovlig medvirkning etter lovforslagets § 108. Flere humanitære
organisasjoner, herunder Røde Kors, har imidlertid påpekt at bestemmelsen
åpner for usikkerhet om hvorvidt det å dekke irregulære migranters humanitære
behov er i strid med norsk lov. Disse medlemmer er
enig i at gjeldende § 47 femte ledd i dagens utlendingslov er uklar
på om det å yte humanitær hjelp kan ses på som medvirkning til brudd
på loven. Disse medlemmer viser til at det verken i
forarbeidene til utlendingsloven eller i rettspraksis etter gjeldende
lov er noe som tyder på at humanitær hjelp var ment å falle inn
under denne bestemmelsen. Disse medlemmer vil understreke
at lovforslagets § 108 tredje ledd bokstav a ikke må tolkes som en
begrensning av humanitære organisasjoners handlingsrom i å yte humanitært
arbeid, også til de som er ulovlig i landet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener det må på plass en presisering av lovforslagets
§ 108 tredje ledd, som forbyr forsettlig hjelp til utlending som oppholder
seg ulovlig i riket. Denne bestemmelsen kan ikke tolkes så snevert
at den setter forbud mot det humanitære handlingsrom som organisasjoner
som Røde Kors og Kirkens Bymisjon trenger for å kunne yte assistanse
til personer uten lovlig opphold med sosiale og helsemessige behov.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener
at det må klargjøres hvor grensen skal gå mellom lovlig humanitær
bistand til utlendinger med ulovlig opphold, og hva som kan rammes
som straffbar medvirkning. Dette flertallet ber Regjeringen
om å komme tilbake med et forslag om dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil påpeke at irregulære innvandrere er blant
de svakeste gruppene i samfunnet. Manglende rett til helsehjelp
utover akutthjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes
helse. Samtidig kan denne situasjonen skape stort press på ansatte
i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen
i praksis.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at de som oppholder seg
i landet uten legal status, kan få rett til helsehjelp utover akutthjelp
når manglende helsehjelp kan få alvorlige helsemessige konsekvenser."