Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Synnøve Brenden Klemetrud og Tove
Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin
S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad,
fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, registrerer
at omfanget av utenlandske fjernspill uten norsk tillatelse eller
kontroll utgjør en betydelig og økende andel av markedet for pengespill
i Norge.
Komiteen ser med bekymring på at
risiko- og problemspillere trolig står for mer enn halvparten av innsatsen
på internettspill, og at det er indikasjoner på at problemskapende
bruk er økende i tilknytning til internettformidlede pengespill
uten norsk tillatelse.
Komiteen viser til at elektronisk
betalingsformidling og gevinstutbetaling er en viktig forutsetning for
gjennomføringen av slike fjernspill. Komiteen er
oppmerksom på at den teknologiske utviklingen på pengespillområdet
i dag utfordrer norsk lovgivning på området, og at det derfor er
et behov for å gjøre visse tilpasninger for å tette smutthullene
i lovverket.
Komiteen viser til proposisjonen
og støtter derfor en presisering i lotteri-, pengespill- og totalisatorlovene,
slik at det tydelig vil framgå at formidling av innsats og gevinst
til og fra pengespilltilbydere uten norsk tillatelse, er å anse
som ulovlig avholdelse eller formidling av slike pengespill.
Komiteen er imidlertid klar over
at det fortsatt vil være smutthull, f.eks. ved at betaling skjer
over utenlandske konti og dermed faller utenfor norsk jurisdiksjon.
Det er likevel sannsynliggjort at lovreguleringen vil begrense pengespilltilbydernes
aktivitet overfor det norske markedet. Flere av høringsinstansene
støtter denne vurderingen. Komiteen vil
påpeke at forbudet også kan bidra til å forebygge rekruttering av
nye spillere, og dermed gjøre Norge til et mindre attraktivt marked
for pengespillaktører.
Komiteen viser til proposisjonen
og støtter at Lotteri- og stiftelsestilsynet får hjemmel til å ilegge tvangsmulkt
ved overtredelser av pengespilloven for å sikre en bedre etterlevelse
av denne. Komiteen er oppmerksom på
behovet for en utfyllende forskrift for å sikre at loven ikke blir
til hinder for betaling for tillatte norske pengespill. Komiteen støtter derfor forslaget om
å presisere anvendelsesområdet gjennom en forskrift.
Etter en samlet vurdering mener komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, at tiltakene i proposisjonen vil omfatte
en vesentlig del av betalingsformidlingen hvor en har mulighet til
å identifisere betalingen som betaling for pengespill. Flertallet er også tilfreds med at departementet
vil arbeide videre med hvordan andre betalingsformer kan identifiseres
ved betaling for pengespill.
Flertallet viser til at når det gjelder
hensynet til personvernet, er inn- og utbetaling fra Norge allerede
underlagt regulering for å identifisere hvem betaling går til, jf.
bl.a. valutaregisterloven og diverse andre bestemmelser som skal
hindre skatte- og avgiftsunndragelser og hvitvasking av penger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre vil understreke at det finnes mange forskjellige
typer pengespill på Internett - herunder nettpoker, virtuelle gevinstautomater,
bingo mv. – og at pengespill på Internett er i sterk vekst. Disse medlemmers prinsipale syn vedr. regulering
av pengespill på Internett er at det er teknologisk vanskelig og
lite hensiktsmessig å innføre et påbud om å sperre utenlandske nettspill
for norske brukere, eller å innføre et forbud mot å formidle betaling
mellom spiller og spilltilbyder. Disse hindringene vil etter disse medlemmers mening være lette å
omgå. En forbudslinje og for streng regulering vil sannsynligvis
heller ikke redusere nettspill, men paradoksalt nok føre til svekket
offentlig kontroll og gjøre aktiviteten mer attraktiv for kriminelle.
Disse medlemmer viser i denne forbindelse bl.a.
til at Teknologirådet i en rapport om regulering av pengespill på
Internett fra april 2007 skisserer tre ulike reguleringsalternativer,
hvorav en av modellene som omtales går ut på å innføre forbud for
norske finansinstitusjoner mot å formidle betaling mellom spilltilbyder
og spiller, jf. forslaget i proposisjonen. Teknologirådet påpeker
i denne forbindelse bl.a. at en slik reguleringsmodell forutsetter
overvåking av inn- og utbetaling fra norske konti, og at et slikt
forbud forholdsvis enkelt kan omgås av spilltilbydere og spillere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre merker seg i denne forbindelse at personvernhensyn
ikke er tillagt særlig vekt i proposisjonen, noe disse
medlemmer mener burde vært ytterligere vektlagt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er tvilsomt om det norske markedet er stort nok for en
rekke nye pengespilltilbud. Hvis man ikke ønsker at omsetningen
av pengespill og pengespillmarkedet i Norge igjen skal øke ut over
dagens nivå, og nærme seg den uheldig høye omsetningen man hadde
med de private gevinstautomatene, er det grunn til å spørre hvor mange
spilltillatelser med høy omsetning man bør tillate. Et marked med
mange aktører skaper også en konkurranse og dynamikk som stadig
skaper press om endring av rammevilkårene i mer liberal retning for
at alle skal "greie seg", og krever et svært omfattende kontrollapparat.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener i så måte at et system med "lisens"
til enkelte selskaper ikke vil løse problemene med spill på nett.
En slik ordning vil medføre akkurat de samme utfordringene som i
dag, knyttet til å stoppe spill fra "ulisensierte" nettsteder.
Dette flertallet mener et lisenssystem,
hvor norske og utenlandske aktører får anledning til å tilby pengespill
via Internett rettet mot det norske markedet på vilkår fastsatt
av norske myndigheter, ikke vil hindre tilgangen til andre internettformidlede
pengespill tilbudt på grunnlag av reguleringen i andre land. Om
et selskap får lisens til å tilby pengespill via Internett til nordmenn,
med krav om bl.a. å bruke en andel av overskuddet til samfunnsnyttige
formål og med streng spillovervåking, vil ikke det hindre nordmenn
fra å spille på for eksempel Unibets internettspilltilbud, regulert
av f.eks. en maltesisk lisens og med høyere gevinstandel fordi overskuddet
kun går til drift av spillselskapet.
Dette flertallet vil vise til at
selskap som har fått tildelt britisk lisens, likevel har opprettholdt spilltilbud
via lisenser fra andre land. Ladbrokes opererer for eksempel både
etter britisk og gibraltisk lisens.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser videre til redegjørelsen i proposisjonen
vedr. brukestedskodesystem (MCC), betaling via ordinær bankoverføring, og
bruk av såkalt elektronisk lommebok. Dette er også omtalt i ovennevnte
rapport fra Teknologirådet:
"Et forbud mot betalingsformidling basert på MCC-koder
er imidlertid enkelt å omgå. Koden tildeles av den enkelte finansinstitusjon
som formidler betalinger til og fra et selskap, på bakgrunn av informasjon
fra selskapet om selskapets egen virksomhet. Et spillselskap kan
derfor omgå en regulering ved å oppgi en annen type virksomhet,
og dermed vil ikke en norsk finansinstitusjon som overfører penger
til eller fra dette selskapet vite at det dreier seg om nettspill.
Elektroniske
lommebøker er en betalingsform som også kan brukes til å omgå forbud
rettet mot betalingskort. Lommebøkene tilbys av nettselskaper hvor
man kan sette inn penger, og så formidler de betaling dit kunden
ønsker. Det finnes mange slike selskaper, som PayEx, Paypal og Payson.
I prinsippet kan man sperre betaling til og fra slike selskaper
med MCC-koder, men det vil ramme betaling for legitime varer og
tjenester.
Ved bankoverføring direkte mellom spillerens
og spillselskapets konti gis det lite eller ingen informasjon om
mottagers virksomhet, spesielt hvis mottaker er i utlandet. Det
vil være vanskelig og svært ressurskrevende å spore hvilken virksomhet
det betales til, og et effektivt kontrollsystem vil antakelig kreve bredt
internasjonalt samarbeid.
De mange omgåelsesmulighetene
gjør effekten av et forbud mot betalingsformidling usikker. Enkelte
spillere vil kanskje kunne oppfatte det som mer komplisert og risikofylt
å overføre penger til en tilbyder via en elektronisk lommebok, enn
å bruke en proxy. I så fall kan forbudet ha en viss effekt. Men samtidig
må det understrekes at dersom et betalingsforbud fører til økt bruk
av elektroniske lommebøker kan dette skyve pengestrømmen fra betalingsnettverk som
bank- og finansinstitusjoner kontrollerer ut i virtuelle nettverk
som er svært vanskelige å kontrollere."
Disse medlemmer merker seg for øvrig
at Teknologirådet i sin høringsuttalelse til proposisjonen uttaler
at den i proposisjonen foreslåtte reguleringen "primært vil kunne
begrense nyrekruttering av spillere, og i liten grad påvirke spillere
som allerede har utviklet problematisk spillatferd".
Disse medlemmer stiller seg på denne
bakgrunn svært skeptisk til å regulere betalingsformidling for pengespill,
og mener at det ville være en bedre løsning at det utformes et
lisenssystem med strenge krav til lisenshaver/spilltilbyder på Internett,
blant annet inspirert av den ordningen man har i England. Et sentralt
element i et slikt system vil være at lisenshaver/spilltilbyder
skal rapportere omsetning mv. til tilsynsmyndighetene, og må være
lotteriverdig – dvs. organisasjoner og foreninger som har et humanitært eller
samfunnsnyttig formål. En viss prosentandel av omsetningen bør videre
gå til et lotteriverdig formål etter lisenshaver/spilltilbyders
ønske. I tillegg bør en viss prosentandel settes av til tiltak mot
spilleavhengighet.
Disse medlemmer vil understreke at
et lisenssystem for pengespill på Internett er bedre egnet til å
forebygge spilleavhengighet og kriminalitet enn ulike varianter
av forbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er likevel åpen for å prøve ut en kombinasjon av
lisenssystem og andre typer reguleringer, herunder forbud mot betalingsformidling
for pengespill. Disse medlemmer vil
samtidig understreke at regulering av nettspill ikke bare kan skje
i en nasjonal sammenheng, men at Norge bør ta initiativ for å få
til et bredt internasjonalt samarbeid med hensyn til dette.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Teknologirådets høringsuttalelse der det konkluderes med at
betalingsrestriksjoner primært vil kunne begrense nyrekruttering
av spillere, og i liten grad påvirke spillere som allerede har utviklet
problematisk spilleadferd. Dette medlem slutter
seg til denne betraktningen, men mener det også er av verdi dersom
en gjennom slike restriksjoner kan begrense rekrutteringen til problematisk
spilleadferd. Dette medlem mener denne
effekten ville bli betydelig sterkere dersom det fantes norske kontrollerbare spillalternativer
på nett. Dette medlem viser også til
at nordmenn spiller stadig mer på nettspill, hvor de i mangel av
norske alternativer er henvist til å spille hos utenlandske leverandører. Dette medlem viser også til overslag
som viser at dette dreier seg om betydelig omsetning, mulig i størrelsesorden
7–8 mrd. kroner årlig. Dette medlem påpeker
at dette er omsetning som ikke bidrar til ideelle formål, men som
kanaliseres direkte til spillselskapene. Dette medlem vil
derfor støtte det fremlagte forslag om innføring av betalingsrestriksjoner,
men mener dette må suppleres med norske lisenser for nettspill.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil understreke at det fremlagte forslaget om innføring
av betalingsrestriksjoner kun kan støttes dersom det åpnes for et
lisenssystem for pengespill på Internett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om
innføring av et lisenssystem for pengespill på Internett."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og departementets vurdering av forslaget
om blokkering av IP-adresser som tilbyr pengespill via Internett.
Flertallet viser til Datakrimutvalgets
innstilling, der flertallet i utvalget ikke tilrår å lovfeste en hjemmel
for blokkering av internettsider med ulovlig innhold i straffeloven. Flertallet er oppmerksom på at blokkering
av innhold på Internett reiser særskilte spørsmål i forhold til
vernet av ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 og
EMK art 10. Flertallet merker seg i
den forbindelse departementets begrunnelse og intensjon om å undergi
forslaget om en slik hjemmel en videre og bredere vurdering i forbindelse
med oppfølgingen av NOU 2007:2 Lovtiltak mot datakriminalitet. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser til Teknologirådet
og dets uttalelse, der en peker på at filtrering av utenlandske nettsider
med pengespill uansett vil være en lite effektiv reguleringsmekanisme.
Spilltilbydere kan enkelt omgå filtrering ved å endre adresser eller
tilby proxy-løsninger (datamaskiner som fungerer som et mellomledd
mot spilleren). Spillere kan også selv unngå filtrering ved å ta
i bruk proxyer. Slike finnes fritt tilgjengelig på Internett og
krever liten datakompetanse.
Flertallet viser til at det er etablert
prosedyrer i EU/EØS-området med det formål å avdekke, og eventuelt
fjerne, innhold som er uønsket av et annet medlemsland og som er
direkte rettet mot dette landet. Flertallet er
kjent med at departementet allerede er i dialog med britiske myndigheter,
for å iverksette tiltak som forhindrer gamblingselskaper uten norsk
tillatelse å henvende seg til det norske markedet via TV-sendt reklame.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
positiv til det foreslåtte forbudet, men mener betalingsrestriksjoner
må ses på som ett av flere tiltak i kampen mot nettgambling. Dette medlem ser med stor uro på utviklingen
og mener myndighetene må gå langt mer offensivt til verks for å
hindre de sosialpolitiske konsekvensene av pengespill på Internett. Dette medlem konstaterer at departementet,
i proposisjonen, ikke har vurdert andre typer reguleringer. Av hensyn
til de spilleavhengige og deres pårørende mener dette
medlem det er nødvendig å vurdere ytterligere tiltak. Dette medlem viser til proposisjonens
omtale av andre lands regelverk, og at Tyskland har innført nye
regler for å hindre pengespill som ikke har tillatelse. Ett av tiltakene
er å pålegge internettleverandører å blokkere utenlandske pengespillsider. Dette medlem viser til at franske internettleverandører
er pålagt å advare kunder mot ulovlige pengespilltilbud, når kundene
oppsøker internettsider som tilbyr pengespill. Dette
medlem viser videre til, som det fremgår av proposisjonen,
at italienske myndigheter allerede i 2005 vedtok nye bestemmelser
som pålegger internettleverandørene å stenge innbyggernes tilgang
til nettsider som ikke hadde italiensk tillatelse. Dette
medlem mener liknende tiltak, som filtrering av utenlandske
nettspillselskaper, bør vurderes også i Norge. Dette
medlem mener dette kan gjøre det vanskeligere for spillselskapene
å komme inn på det norske spillmarkedet. Dette
medlem peker på at nettspill kan reguleres ved at alle internettilbydere
i Norge påbys å blokkere all trafikk mellom norske brukere og utenlandske
spillsider. Dette kan gjøres ved hjelp av filtrering, slik at tilgangen
til utenlandske spilltjenester sperres basert på en sentral liste over
forbudte tjenester. Filtre kan blokkere nettsteder ut fra deres
IP-adresse, URL, eller domenenavn. Dette medlem erkjenner
at også filtrering kan omgås, men mener likevel at dette tiltaket
kan være et effektivt verktøy, ikke minst for å hindre rekruttering
av nye spillere, og mener derfor at Regjeringen bør utrede dette
nærmere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Dette medlem mener det er svært uheldig
at gamblingselskaper fritt kan reklamere for pengespill på norske
TV-skjermer. Det norske markedsføringsforbudet uthules gjennom omfattende
reklame fra TV-kanaler som fra utlandet retter seg mot Norge. Et viktig
tiltak for å svekke bransjens markedsandeler, samt å hindre rekruttering
av nye spillere, vil være å fjerne denne reklamen. Dette
medlem mener Regjeringen bør ta initiativ overfor myndighetene
i avsenderland, med formål å fjerne reklame for internettgambling
i sendinger som er rettet mot Norge. Dette
medlem viser i den forbindelse til at det er etablert prosedyrer
i EU/EØS-området nettopp med det formål å avdekke, og eventuelt
fjerne, innhold som er uønsket av et annet medlemsland og som er direkte
rettet mot dette landet.