Tredje hvitvaskingsdirektiv kapittel 3 inneholder regler om rapporterings-
og opplysningsplikt ved mistenkelige transaksjoner. Disse viderefører
i stor grad reglene som følger av første og annet hvitvaskingsdirektiv.
I motsetning til de foregående direktiver, åpner tredje hvitvaskingsdirektiv
for visse unntak fra forbudet mot å opplyse overfor tredjepersoner at
det er rapportert eller gitt opplysninger.
I tillegg til regler om rapporteringsplikt, inneholder norsk
hvitvaskingslovgivning regler om undersøkelsesplikt ved mistenkelige
transaksjoner. En slik plikt kan neppe utledes av direktivets bestemmelser, men
har et visst motstykke i FATFs anbefalinger. Plikten ble innført
på bakgrunn av første hvitvaskingsdirektiv artikkel 5.
Utover de endringer som følger av gjennomføringen av direktivet,
er departementets forslag til endringer hovedsakelig av redaksjonell
art.
Departementet viser til at utvalgets forslag vedrørende undersøkelsesplikt
og rapportering i det vesentlige er en videreføring av reglene i
gjeldende hvitvaskingslov, og slutter seg til utvalgets forslag. Det
vises til lovforslaget §§ 17 og 18. Departementet foreslår at henvisningen
til straffeloven i lovforslaget § 17 første ledd utvides til også
å gjelde den foreslåtte bestemmelsen i straffeloven § 147 c. Se
omtale om dette under punkt 4.2.5 i proposisjonen.
Departementet slutter seg videre til utvalgets nærmere omtale
av forståelsen av bestemmelsene, og er således uenig med Advokatforeningen,
Buypass og Revisorforeningen i at terskelen for når undersøkelsesplikt
inntrer bør være høyere enn "mistanke".
Når det gjelder høringsmerknaden fra Posten, viser departementet
til vurderingen under punkt 3.5.8.4 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at gjeldende
forbud mot å gjennomføre mistenkelige transaksjoner før Økokrim
er underrettet og unntakene fra forbudet bør videreføres med enkelte
justeringer. Det legges til grunn at Økokrim mottar et betydelig
antall meldinger som ikke leder til at det blir åpnet formell etterforskning
etter straffeprosessloven. Hvorvidt formell etterforskning skal
innledes vil imidlertid normalt først kunne tas stilling til etter at
det er foretatt nærmere undersøkelser. Departementet deler derfor
utvalgets oppfatning om at det bør presiseres at transaksjoner som
medfører undersøkelsesplikt kan gjennomføres dersom unnlatelse av gjennomføring
vil kunne redusere eller på annen måte vanskeliggjøre Økokrims mulighet
til å foreta slike undersøkelser.
Departementet viser til lovforslaget § 19.
Departementet viser til at utvalgets forslag i det vesentlige
er en videreføring av hvitvaskingsloven § 11. Departementet er enig
i at hvitvaskingsloven § 11 første ledd videreføres. Det vises til
lovforslaget § 20 første ledd.
Regelen i hvitvaskingsloven § 11 annet ledd om utveksling av
nødvendige kundeopplysninger mellom finansinstitusjoner har ikke
noe motsvar i direktivet. Regelen er omtalt i Ot.prp. nr. 72 (2002–2003) punkt
11.2 og innebærer at finansinstitusjoner kan foreta grundigere undersøkelser
av mistenkelige transaksjoner. Kredittilsynet legger i rundskriv
9/2004 punkt 2.10 til grunn at regelen også er ment å omfatte utveksling
mellom forsikringsselskaper. Utvalget foreslår at bestemmelsen videreføres,
og utvides til uttrykkelig å omfatte forsikringsselskaper, jf. utvalgets
lovforslag § 19 annet ledd. Utvalget kan ikke se at bestemmelsen
bør utvides til å gjelde for andre rapporteringspliktige. Departementet
slutter seg til utvalgets vurdering. Det vises til lovforslaget § 20
annet ledd.
Hvitvaskingsloven § 11 tredje ledd innebærer en særregel om Økokrims
adgang til å gi opplysninger av relevans for forebygging av terrorhandlinger
og terrorfinansiering videre til andre offentlige myndigheter, jf.
Ot.prp. nr. 72 (2002–2003) punkt 11.3.4. Departementet slutter seg
til utvalgets forslag om at regelen videreføres som en særskilt
bestemmelse i lovens avslutningskapittel, jf. lovforslaget § 30.
Departementet foreslår at henvisningen til straffeloven i lovforslaget
§ 30 utvides til også å gjelde den foreslåtte bestemmelsen i straffeloven
§ 147 c. Se omtale om dette under punkt 4.2.5 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag og foreslår å
lovfeste et forbud mot at kunder eller tredjepersoner gjøres kjent
med at det foretas undersøkelser, er gitt opplysninger til Økokrim
eller er iverksatt etterforskning. Det vises til lovforslaget § 21
første ledd.
Videre støtter departementet forslaget om adgang til å i forskrift
å fastsette unntak fra dette forbudet, og at unntaksreglene i direktivet
artikkel 28 nr. 2 til 5 inntas i forskrift. Det vises til lovforslaget
§ 21 fjerde ledd.
Utvalgets forslag til § 20 annet ledd er en presisering av at
forbudet mot å avsløre undersøkelser, rapportering eller etterforskning
ikke er til hinder for at finansinstitusjoner og forsikringsselskaper
utveksler nødvendige kundeopplysninger seg imellom når det anses
nødvendig som ledd i undersøkelser etter lovforslaget § 17. Departementet
anser presiseringen som hensiktsmessig og slutter seg til utvalgets
forslag. Det vises til lovforslaget § 21 annet ledd.
Departementet er enig med Advokatforeningen i at det er hensiktsmessig
at presiseringen som gjelder for advokater, som følger av direktivet
artikkel 28 nr. 6 inntas i loven. Det vises til lovforslaget § 21
tredje ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ny hvitvaskingslov §§ 17, 18, 19, 20, 21 og 30.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at en slik adgang til
utveksling av opplysninger isolert sett både vil kunne være ressursbesparende
og bidra positivt i kampen mot hvitvasking. Dette må imidlertid veies
opp mot personvernhensyn som på dette området må være avgjørende.
Det bør derfor ikke åpnes for en slik adgang til utveksling av opplysninger
om kundekontrollnivå. Flertallet mener at en bestemmelse,
som på bredt grunnlag gir unntak fra regler om personvern og taushetsplikt
i finanskonsern, ikke kan innføres uten en grundig konsekvensutredning.
Det vises i den forbindelse til at spørsmålet om adgang til utveksling
av kundeopplysninger i konsern er vurdert av Banklovkommisjonen
i NOU 2001:23 og også skal gjennomgås i Banklovkommisjonens planlagte samleutredning
av ny finanslovgivning. En mer endelig avklaring av i hvilken grad
utveksling av kundeopplysninger skal kunne skje i et konsern bør
etter flertallets syn gjøres i forbindelse med oppfølgningen
av samleutredningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at i forslaget til ny lov skal de rapporteringspliktige
i finanskonsernene inndele kundemassen etter en vurdering av risikoen
for hvitvasking basert på følgende personopplysninger: Type kunde,
kundeforhold, produkt og transaksjon. Formålet med de nye kravene
er at kontrollressursene skal settes inn der risikoen for hvitvasking
erfaringsmessig er størst.
Disse medlemmer konstaterer at loven dermed utløser
en massiv spredning av personopplysninger som de rapporteringspliktige
er pålagt å vurdere hver for seg. Samtidig konstaterer disse medlemmer at
det enkelte selskap som inngår i finanskonsern ikke kan få informasjon
om de kundeopplysninger som er innsamlet av andre selskaper i samme
finanskonsern fordi disse kundeopplysninger er underlagt taushetsplikt
av personvernhensyn.
Disse medlemmer mener at denne begrensningen er
lite hensiktsmessig både i forhold til effektiv bekjempelse av økonomisk
kriminalitet og i forhold til fornuftig ressursutnyttelse innenfor
det enkelte finanskonsern, og foreslår at det føyes til et tredje
ledd i § 20 i forslaget til ny hvitvaskingslov.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 20 tredje ledd skal lyde:
Rapporteringspliktige som inngår i et finanskonsern, kan uten
hinder av taushetsplikt utveksle valg av kundekontrollnivå i henhold
til § 5 med andre rapporteringspliktige foretak i samme finanskonsern. Utlevering
internt i finanskonsern av opplysninger og dokumenter som er nødvendige
for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine plikter
etter § 5 annet ledd, medfører ikke brudd på lovmessig taushetsplikt.
Kunden må informeres om at personopplysninger som nevnt i første
og annet punktum utleveres."