2.1 Innledning og sammendrag

Stortinget har fastlagt hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden gjennom to vedtak; mai 2005 og april 2007. Vedtakene innebærer at det skal være en bedre sammenheng mellom arbeid og pensjon enn i dag. Alderspensjonen skal bygge på livsløpsopptjening og større grad av proporsjonalitet mellom inntekt og pensjon. Alderspensjonen skal fortsatt kompensere for tapt arbeidsinntekt for personer som utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid. Nivået på slik pensjonsopptjening vil være noe høyere enn nivået i dagens regelverk. Det skal innføres fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år som innebærer at pensjonen skal fordeles over forventet antall gjenværende leveår. Det åpnes for at alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis, og pensjon kan kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes.

Stortinget har vedtatt at det skal være levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon. Når pensjonen skal fordeles over forventet antall gjenværende leveår, og levealderen i befolkningen ventes å øke i tiårene fremover, må den enkelte arbeide noe lenger for samme årlige pensjon. Pensjonsrettighetene under opptjening skal reguleres i takt med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling skal reguleres tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Levealdersjusteringen og de nye prinsippene for regulering er de viktigste bidragene til at folketrygden blir bærekraftig i årene som kommer.

Den beste garantien for fremtidens pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. Arbeidskraften er den viktigste ressursen for å sikre verdiskaping og et godt velferdssamfunn. Det er derfor viktig at et nytt pensjonssystem stimulerer til arbeid. Det vises til proposisjonens kapittel 2.2 for nærmere redegjørelse av målene for et nytt pensjonssystem.

Formålet med alderspensjonen skal fortsatt være å sikre inntekt i alderdommen. Det legges til rette for en gradvis og fleksibel overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelsen. Den nye alderspensjonen skal bestå av en inntektspensjon som ytes til alle som tjener opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning, mens grunnsikringen ivaretas gjennom en garantipensjon som sikrer et akseptabelt inntektsnivå for personer uten eller med lav tidligere inntekt. Det vises til kapittel 2.3 for nærmere redegjørelse av hovedtrekkene ved ny alderspensjon.

Det foreslås at ny alderspensjon utformes slik at det årlig bygges opp en pensjonsbeholdning gjennom arbeidsinntekt eller ved annen pensjonsopptjening. Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon ved at den deles på et delingstall på pensjoneringstidspunktet. Delingstallene reflekterer i hovedsak forventet antall leveår som pensjonist, men det foreslås at også utvikling i dødelighet i yrkesaktiv alder reflekteres i delingstallene.

Det redegjøres i proposisjonen for arbeidet med en internettbasert pensjonsportal. God informasjon er en forutsetning for at den enkelte kan forstå de pensjonsmessige konsekvensene av sine valg. Det er også inngått avtale med utvikling av en portal for private pensjonsordninger.

Proposisjonen omtaler videre spørsmålet om en egen pensjonspremie i skattesystemet. Det foreslås at det arbeides videre med dette spørsmålet.

2.2 Utforming av ny alderspensjon

2.2.1 Departementets vurdering og forslag

Forslaget innebærer at det bygges opp en pensjonsbeholdning som yrkesaktiv, og at den årlige pensjonen fremkommer ved å dele beholdningen på et delingstall som reflekterer forventet gjenstående levetid fra uttakstidspunktet. Det er også foreslått en konsekvent levealdersjustering som innebærer at det tas hensyn til utviklingen i dødelighet i yrkesaktiv alder i tillegg til utviklingen i forventet gjenstående levetid.

Enkelte av høringsinstansene knytter synspunktene på forslaget til utforming av ny alderspensjon til spørsmålet om å innføre arvegevinst som en del av levealdersjusteringen. Det vises her til den alternative utformingen av arvegevinsten som foreslås i kapittel 5.

Valg av utforming av ny alderspensjon må holdes atskilt fra spørsmålet om hvilket pensjonsnivå ny alderspensjon skal sikre.

Departementet er enig med høringsinstansene i at den foreslåtte utformingen av ny alderspensjon blir mer komplisert med en separat arvegevinst. Det vises til kapittel 5 hvor det foreslås å ta arvegevinsten inn i delingstallet fremfor å definere arvegevinsten som et årlig tilskudd til pensjonsbeholdningen.

Selv om den årlige pensjonen vil bygges opp gjennom 1,35 pst. av pensjonsgivende inntekt, vil den faktiske pensjonen avhenge både av valg av uttakstidspunkt og av utviklingen i befolkningens levealder i forhold til 2010. Det er uheldig at et så sentralt element i det nye pensjonssystemet for alltid skal være knyttet opp til befolkningens levealder i 2010.

Den enkeltes pensjon vil ikke påvirkes av valget mellom en utforming av ny alderspensjon der den årlige pensjonen tjenes opp direkte ved 1,35 pst. av pensjonsgivende inntekt eller der den årlige pensjonen tjenes opp ved hjelp av en pensjonsbeholdning som bygges opp gjennom 18,1 pst. av pensjonsgivende inntekt med videre.

Det foreslås at den enkelte hvert år bygger opp en pensjonsbeholdning som yrkesaktiv, og at den årlige pensjonen fremkommer ved å dele beholdningen på et delingstall som reflekterer forventet antall gjenstående leveår.

2.3 Egen pensjonspremie i skattesystemet

2.3.1 Departementets vurdering og forslag

Høringsinstansene er delt i synet på spørsmålet om egen pensjonspremie. Det fremholdes blant annet at en egen pensjonspremie vil gi bedre forståelse av sammenhengen mellom arbeid og pensjon. En slik premie krever imidlertid en betydelig omlegging av skattesystemet.

En egen pensjonspremie kan bidra til å vise sammenhengen mellom innbetalinger til pensjonssystemet som yrkesaktiv og de ytelsene en vil få som pensjonist. Fordelene med en slik premie må imidlertid vurderes i forhold til de omleggingene i skattesystemet dette ville innebære. Det foreslås på denne bakgrunn at det arbeides videre med å se på mulighetene for å innføre en egen pensjonsavgift i skattesystemet.

2.4 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreformen – Trygghet for pensjonistene og St.meld. nr. 5 (2008–2009) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005) og Innst. S. nr. 168 (2006–2007), og til sine merknader i denne innstilling.