Stortinget har fastlagt hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden
gjennom to vedtak; mai 2005 og april 2007. Vedtakene innebærer at
det skal være en bedre sammenheng mellom arbeid og pensjon enn i
dag. Alderspensjonen skal bygge på livsløpsopptjening og større
grad av proporsjonalitet mellom inntekt og pensjon. Alderspensjonen
skal fortsatt kompensere for tapt arbeidsinntekt for personer som
utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid.
Nivået på slik pensjonsopptjening vil være noe høyere enn nivået
i dagens regelverk. Det skal innføres fleksibelt uttak av alderspensjon
fra 62 år som innebærer at pensjonen skal fordeles over forventet
antall gjenværende leveår. Det åpnes for at alderspensjonen kan
tas ut helt eller delvis, og pensjon kan kombineres med arbeid uten
at pensjonen avkortes.
Stortinget har vedtatt at det skal være levealdersjustering i
folketrygdens alderspensjon. Når pensjonen skal fordeles over forventet
antall gjenværende leveår, og levealderen i befolkningen ventes
å øke i tiårene fremover, må den enkelte arbeide noe lenger for
samme årlige pensjon. Pensjonsrettighetene under opptjening skal
reguleres i takt med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling
skal reguleres tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Levealdersjusteringen
og de nye prinsippene for regulering er de viktigste bidragene til
at folketrygden blir bærekraftig i årene som kommer.
Den beste garantien for fremtidens pensjoner er at det samlede
pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. Arbeidskraften
er den viktigste ressursen for å sikre verdiskaping og et godt velferdssamfunn.
Det er derfor viktig at et nytt pensjonssystem stimulerer til arbeid.
Det vises til proposisjonens kapittel 2.2 for nærmere redegjørelse
av målene for et nytt pensjonssystem.
Formålet med alderspensjonen skal fortsatt være å sikre inntekt
i alderdommen. Det legges til rette for en gradvis og fleksibel
overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelsen. Den nye alderspensjonen
skal bestå av en inntektspensjon som ytes til alle som tjener opp
pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning, mens grunnsikringen
ivaretas gjennom en garantipensjon som sikrer et akseptabelt inntektsnivå for
personer uten eller med lav tidligere inntekt. Det vises til kapittel
2.3 for nærmere redegjørelse av hovedtrekkene ved ny alderspensjon.
Det foreslås at ny alderspensjon utformes slik at det årlig bygges
opp en pensjonsbeholdning gjennom arbeidsinntekt eller ved annen
pensjonsopptjening. Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon ved
at den deles på et delingstall på pensjoneringstidspunktet. Delingstallene
reflekterer i hovedsak forventet antall leveår som pensjonist, men
det foreslås at også utvikling i dødelighet i yrkesaktiv alder reflekteres
i delingstallene.
Det redegjøres i proposisjonen for arbeidet med en internettbasert
pensjonsportal. God informasjon er en forutsetning for at den enkelte
kan forstå de pensjonsmessige konsekvensene av sine valg. Det er også
inngått avtale med utvikling av en portal for private pensjonsordninger.
Proposisjonen omtaler videre spørsmålet om en egen pensjonspremie
i skattesystemet. Det foreslås at det arbeides videre med dette
spørsmålet.
Forslaget innebærer at det bygges opp en pensjonsbeholdning som
yrkesaktiv, og at den årlige pensjonen fremkommer ved å dele beholdningen
på et delingstall som reflekterer forventet gjenstående levetid
fra uttakstidspunktet. Det er også foreslått en konsekvent levealdersjustering
som innebærer at det tas hensyn til utviklingen i dødelighet i yrkesaktiv
alder i tillegg til utviklingen i forventet gjenstående levetid.
Enkelte av høringsinstansene knytter synspunktene på forslaget
til utforming av ny alderspensjon til spørsmålet om å innføre arvegevinst
som en del av levealdersjusteringen. Det vises her til den alternative
utformingen av arvegevinsten som foreslås i kapittel 5.
Valg av utforming av ny alderspensjon må holdes atskilt fra spørsmålet
om hvilket pensjonsnivå ny alderspensjon skal sikre.
Departementet er enig med høringsinstansene i at den foreslåtte
utformingen av ny alderspensjon blir mer komplisert med en separat
arvegevinst. Det vises til kapittel 5 hvor det foreslås å ta arvegevinsten
inn i delingstallet fremfor å definere arvegevinsten som et årlig
tilskudd til pensjonsbeholdningen.
Selv om den årlige pensjonen vil bygges opp gjennom 1,35 pst.
av pensjonsgivende inntekt, vil den faktiske pensjonen avhenge både
av valg av uttakstidspunkt og av utviklingen i befolkningens levealder
i forhold til 2010. Det er uheldig at et så sentralt element i det
nye pensjonssystemet for alltid skal være knyttet opp til befolkningens
levealder i 2010.
Den enkeltes pensjon vil ikke påvirkes av valget mellom en utforming
av ny alderspensjon der den årlige pensjonen tjenes opp direkte
ved 1,35 pst. av pensjonsgivende inntekt eller der den årlige pensjonen
tjenes opp ved hjelp av en pensjonsbeholdning som bygges opp gjennom
18,1 pst. av pensjonsgivende inntekt med videre.
Det foreslås at den enkelte hvert år bygger opp en pensjonsbeholdning
som yrkesaktiv, og at den årlige pensjonen fremkommer ved å dele
beholdningen på et delingstall som reflekterer forventet antall
gjenstående leveår.
Høringsinstansene er delt i synet på spørsmålet om egen pensjonspremie.
Det fremholdes blant annet at en egen pensjonspremie vil gi bedre
forståelse av sammenhengen mellom arbeid og pensjon. En slik premie
krever imidlertid en betydelig omlegging av skattesystemet.
En egen pensjonspremie kan bidra til å vise sammenhengen mellom
innbetalinger til pensjonssystemet som yrkesaktiv og de ytelsene
en vil få som pensjonist. Fordelene med en slik premie må imidlertid vurderes
i forhold til de omleggingene i skattesystemet dette ville innebære.
Det foreslås på denne bakgrunn at det arbeides videre med å se på
mulighetene for å innføre en egen pensjonsavgift i skattesystemet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
12 (2004–2005) Pensjonsreformen – Trygghet for pensjonistene og
St.meld. nr. 5 (2008–2009) Opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005) og Innst. S. nr.
168 (2006–2007), og til sine merknader i denne innstilling.