I Stortingets vedtak av 26. mai 2005 ble hovedprinsippene for
opptjening av ny alderspensjon i folketrygden fastlagt. Det ble
blant annet bestemt at alle år skal telle med i opptjening av inntektspensjon
og at den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år skal fjernes.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) vedtok Stortinget
23. april 2007 nærmere regler for opptjening av ny alderspensjon
i folketrygden:
Årlig inntekt mellom 0 og 7,1 G skal
være pensjonsgivende.
Årlige pensjonsrettigheter skal tilsvare 1,35 pst. av inntekten
for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010.
Det gis pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid for
barn tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G i inntil seks år pr.
barn. Dagens ordning for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke
og funksjonshemmede videreføres i ny alderspensjon, med pensjonsopptjening
tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G.
Regjeringen skal komme tilbake til en nærmere vurdering
av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir
omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden.
Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste
på minst seks måneder.
Pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger,
forbedres.
Det foreslås at gjeldende definisjon av pensjonsgivende inntekt
legges til grunn for opptjening av inntektspensjon i folketrygdens
nye alderspensjon. Med enkelte særskilte unntak er pensjonsgivende inntekt
det samme som personinntekt etter skatteloven. Som pensjonsgivende
inntekt regnes blant annet fordel vunnet ved arbeid (lønn, honorar
mv.) og ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt (sykepenger mv.).
I tillegg regnes enkelte ytelser fra folketrygden (rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad) som pensjonsgivende
inntekt.
Etter gjeldende regler fastsettes det pensjonsgivende inntekt
for hvert kalenderår fra og med det året man fyller 17 år til og
med det året man fyller 69 år. Fordi dagens regel om 40 års opptjening
erstattes av en regel der alle år teller med ved beregning av pensjon,
foreslås det at aldersgrensene for pensjonsopptjening utvides. Etter
arbeidsmiljøloven kan barn fra 13 år utføre lettere arbeid i begrenset
omfang. Det foreslås derfor at nedre aldersgrense for pensjonsopptjening
i ny alderspensjon settes til 13 år.
Et viktig hensyn bak utformingen av ny alderspensjon er at den
skal motivere til arbeid. Det foreslås at det skal kunne fastsettes
pensjonsgivende inntekt til og med det kalenderåret en fyller 75
år.
Det foreslås at ny alderspensjon utformes slik at det årlig bygges
opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning (teknisk
hjelpestørrelse) gjennom pensjonsgivende inntekt eller annen pensjonsopptjening.
For å tjene opp pensjonsrettigheter i ny alderspensjon må den
enkelte, som i dag, få fastsatt pensjonsgivende inntekt, eller være
i en situasjon som gir rett til å få godskrevet pensjonsopptjening
når vedkommende ikke har inntekt. I den nye opptjeningsmodellen
hvor alle år skal telle med, vil perioder utenfor arbeidslivet eller
perioder med lav inntekt påvirke pensjonsopptjeningen i større grad
enn i dag. Det bør gis bedre muligheter for godskriving av pensjonsrettigheter
for personer som av nærmere avgrensede årsaker står utenfor arbeidslivet
i perioder av yrkeskarrieren.
Det foreslås at alderspensjon i folketrygden utformes slik at
den enkelte opparbeider pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning
(teknisk størrelse) som danner grunnlaget for beregning av utbetalt
pensjon.
Pensjonsbeholdningen tilsvarer summen av årlig pensjonsopptjening
som bygges opp i løpet av livet på grunnlag av pensjonsgivende inntekt,
førstegangstjeneste, mottak av dagpenger og omsorgsarbeid.
Årlig pensjonsopptjening skal tilsvare 18,1 pst. av pensjonsgivende
inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. De ulike opptjeningsgrunnlagene
skal ikke betraktes isolert, men opptjeningsgrensen skal også gjelde
når pensjonsopptjeningen skjer på flere grunnlag.
Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid skal ikke legges sammen
med de øvrige opptjeningsgrunnlagene. Slik opptjening skal tilsvare
en pensjonsgivende inntekt på 4,5 G og vil være subsidiær i forhold
til annen opptjening.
Opplysninger om inntekt fastsettes ved skattelikningen hvert
år.
Opparbeidede pensjonsrettigheter reguleres i samsvar med lønnsveksten.
Endret dødelighet i befolkningen vil ikke påvirke den enkeltes
pensjonsbeholdning.
Prinsippet om alleårsopptjening tilsier at det ikke skal være
aldersgrenser knyttet til pensjonsopptjening. I høringsnotatet ble
det imidlertid foreslått enkelte avgrensninger.
Dagens alderspensjon kan gi store forskjeller i pensjon for personer
med samme livsinntekt når de har fordelt inntekten ulikt gjennom
yrkeskarrieren, noe som først og fremst skyldes besteårsregelen.
Dette vil en unngå ved overgang til et system med alleårsopptjening.
Her vil lik samlet inntekt gjennom livet gi lik pensjon.
Kravet om minst tre års opptjening for rett til tilleggspensjon
foreslås ikke videreført.
Regelverket for pensjonsopptjening må ses i sammenheng med arbeidsmiljølovens
regler om at barn fra 13 år kan utføre lettere arbeid. Dette faller sammen
med skattelovens bestemmelser om at personer som i likningsåret
er 13 år eller eldre, og har egen inntekt, liknes særskilt. Det
foreslås at nedre aldersgrense for pensjonsopptjening settes til
13 år.
I folketrygdens alderspensjon bør det være en øvre grense for
å forhindre svært høye pensjonsnivåer, og det foreslås at det fastsettes
pensjonsgivende inntekt til og med det året en fyller 75 år.
Opptjening fra første krone og en opptjeningsprosent på 18,1
gir høyere kompensasjon enn i dag for personer med lave inntekter
og få opptjeningsår, fordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen
i tillegg til grunnsikringen.
Videre gir en pensjonsopptjening på 18,1 pst. av pensjonsgivende
inntekt en høyere marginal pensjonsopptjening sammenliknet med dagens
folketrygd. Selv om opptjeningstaket settes til 7,1 G, vil personer
med høyere inntekter likevel kunne komme bedre ut med det foreslåtte
pensjonssystemet enn de gjør i dag.
Det foreslås på denne bakgrunn at det gis pensjonsopptjening
på 18,1 pst. av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G.
Departementet uttaler at forslaget har en god fordelingsprofil
og innfrir Stortingets krav om at personer med jevn inntekt mellom
2 og 4 G i 40 år ikke skal ha en lavere pensjon enn i dag. Personer
med jevn inntekt mellom 4 og 5 G i henholdsvis 40 og 43 år skal
ha lik eller høyere pensjon enn i dag. Hvis det på tidspunktet for
uttak av pensjon viser seg at pensjonsopptjeningen ikke har vært
stor nok, vil den opptjente pensjonen bli supplert med en garantipensjon.
Ved å stå lenger i arbeid vil imidlertid pensjonen for den enkelte
øke.
Ved overgang til et pensjonssystem der alle år i arbeid skal
telle ved beregning av pensjon, vil avtjent førstegangstjeneste
få betydning for nivået på årlig pensjon.
Pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G gir en rimelig
kompensasjon for manglende pensjonsopptjening på grunnlag av arbeidsinntekt.
Det foreslås å innføre ordningen med pensjonsopptjening for avtjent
militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste
fra 2010, og at den gjøres gjeldende for nye vernepliktige.
Med bakgrunn i at førstegangstjenesten varierer i tid, vil pensjonsopptjening
skje på månedlig basis, det vil si med 1/12 av 2,5 G pr. måned (minimum seks
måneder).
Med alleårsopptjening i ny alderspensjon er det rimelig at personer
som mister arbeidet ikke taper pensjonsrettigheter, men likestilles
med de som er i arbeid. Det foreslås at beregningsgrunnlaget for
opptjening av pensjonsrettigheter i tiden som arbeidsledig settes
til tidligere inntekt opp til 7,1 G.
Det foreslås at personer som mottar dagpenger etter folketrygdloven
kapittel 4, får årlig pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 pst. av
tidligere inntekt opp til 7,1 G.
Utbetalte dagpenger er personinntekt etter skatteloven § 12-2,
og dermed pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15.
Dette innebærer blant annet at det gis rett til sykepenger og fødselspenger
på grunnlag av utbetalte dagpenger. Forslag innebærer ingen forskjell
i definisjonen av pensjonsgivende inntekt. For å unngå at det gis
pensjonsopptjening både på grunnlag av utbetalte dagpenger og av
tidligere inntekt, må det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger,
slik at det ikke gis "dobbel" pensjonsopptjening i perioder med
dagpenger.
Det vil være nødvendig å etablere rutiner for innhenting og registrering
av tidligere inntekt opp til 7,1 G for mottakere av dagpenger. Det
foreslås at dette fastsettes i forskrift.
Departementet vil i 2009 foreta en nærmere utredning og vurdering
av spørsmålet om pensjonsopptjening for ufrivillig deltidsarbeidende
som ikke mottar dagpenger.
Når man nå går over til et pensjonssystem der alle år i arbeid
teller ved utmåling av pensjon, er det viktig å legge til rette
for at perioder med liten eller begrenset yrkesaktivitet på grunn
av omsorgsoppgaver, gis en rimelig kompensasjon i pensjonssystemet.
Det er derfor forutsatt at den garanterte pensjonsopptjeningen øker
fra et nivå på 4 G i dag til 4,5 G.
Det legges til grunn at opptjeningsnivået på 4,5 G også skal
gjelde ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.
Ordningen med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ble innført
med virkning fra 1992. Det foreslås at ordningen med omsorgsopptjening
for barn gis virkning også for år før 1992 for opptjening av pensjonsrettigheter
i ny alderspensjon.
Det foreslås at opptjeningsnivået på 4,5 G og en maksimal periode
for omsorgsopptjening på seks år pr. barn også skal gjelde for pensjonsopptjening
i dagens alderspensjon fra 1. januar 2010. Justeringen er tilpasset
skolestart fra seks år.
Det følger av ikrafttredelsesbestemmelsene i lovforslaget at
endringene trer i kraft 1. januar 2010.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at det i proposisjonen er foreslått
at det hvert år tjenes opp rettigheter til inntektspensjon i form
av en pensjonsbeholdning og at opptjeningen tilsvarer 18,1 pst.
av inntekten fra første krone opp til 7,1 G, i tråd med Pensjonsforlik
2007. Flertallet slutter seg til dette.
I Pensjonsforlik 2007 ble det også vedtatt at det skal gis pensjonsopptjening
ved ulønnet omsorgsarbeid for barn tilsvarende en årlig inntekt
på 4,5 G i inntil seks år pr. barn og at dagens ordning for omsorgsarbeid
ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede skal videreføres i
den nye alderspensjonen med pensjonsopptjening tilsvarende en årlig
inntekt på 4,5 G. Flertallet registrerer at dette
er fulgt opp i den foreslåtte opptjeningsmodellen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at besteårsregelen vil bortfalle i forslaget til ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener dette vil medføre et pensjonstap
for mange, særlig deltidsarbeidende og personer som har jobbet sporadisk
gjennom mange år. Også personer med lang utdanning som begynner
i arbeid sent, vil komme dårligere ut i ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener videre at dagens besteårsregel
har en sterk sosial profil og er langt mer livsfasevennlig enn alleårsregelen.
Disse medlemmer viser til at man i dag har om
lag 640 000 mennesker som over kortere eller lengre tid arbeider
deltid, enten frivillig eller ufrivillig, og at besteårsregelen
tar hensyn til dette. I tillegg vil mange av disse tape store pensjonsutbetalinger
i det nye alderspensjonssystemet.
Disse medlemmer konstaterer at i de nye opptjeningsreglene
som flertallet går inn for, vil bare ett år på deltid gi varig redusert
pensjon.
Disse medlemmer konstaterer at en konsekvens av
forslaget til ny alderspensjon slik det fremkommer i lovforslaget
fra Regjeringen, er imidlertid at personer som ikke har en helsetilstand
som gjør at yrkesdeltakelsen er stabil eller særlig langvarig, kommer
ut som tapere.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
ønsker å beholde dagens opptjeningsregler slik vi kjenner dem i
nåværende folketrygd, med enkelte justeringer.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
gikk inn for å utvide pensjonsopptjeningen for ulønnet omsorgsarbeid,
både i forbindelse med behandlingen av pensjonsreformen og behandlingen
av ny alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005)
og Innst. S. nr. 168 (2006–2008).
Disse medlemmer legger til grunn at "omsorgsarbeid"
kan defineres som omsorg for egne barn opptil skolepliktig alder,
samt omsorg for egne barn og andre familiemedlemmer der hvor denne
"egenomsorgen" erstatter en omsorg som ellers ville ha gitt rett
til offentlig finansiering.
Disse medlemmer legger til grunn gjeldende regler,
men vil foreslå å øke pensjonsopptjeningen fra 3,00 til 3,50 pensjonspoeng
for hvert år, til barnet fyller 7 år.
Disse medlemmer registrerer at avtjent verneplikt
i mer enn seks måneder skal gi pensjonsopptjening basert på en inntekt
på 2,5 G pr. år (175 640 kroner).
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag
om at pensjonsopptjening for verneplikt skal innføres fra 2010,
vil innebære at alle som har avtjent førstegangstjeneste i perioden
1982–2009 ikke vil få pensjonsopptjening, selv om de blir berørt av
alle de øvrige opptjeningsreglene i ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener det ville vært naturlig
at pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste hadde omfattet
alle som omfattes av ny alderspensjon i folketrygden, og ikke begrenses
til førstegangstjeneste avtjent fra og med 2010.
Disse medlemmer viser til gjeldende regler for
gifte/samboende pensjonister. Når to som er gift med hverandre begge
mottar pensjon fra folketrygden, utgjør full grunnpensjon 85 pst.
av grunnbeløpet for hver. Begge vil få grunnpensjon beregnet etter egen
trygdetid. De samme reglene gjelder for partnere av samme kjønn,
samt samboere som har vært gift med hverandre tidligere eller har/har
hatt felles barn. Også samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18
månedene, får grunnpensjon etter ovennevnte regler.
Disse medlemmer går inn for å endre ovennevnte
regler ved å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister
slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
foreslår at garantipensjonen gis etter to satser. Høy sats vil ved
første gangs fastsettelse tilsvare minstepensjonsnivået for enslige
i dagens alderspensjon, mens ordinær sats vil tilsvare minstepensjonsnivået
til gifte minstepensjonister.
Disse medlemmer vil påpeke at ny alderspensjon
vil medføre at svært mange får opptjent sin pensjon basert på en
inntektspensjonsbeholdning kombinert med en garantipensjonsbeholdning.
Disse medlemmer konstaterer at dette vil medføre
at man også i fremtiden skal forskjellsbehandle pensjonister basert
på sivilstand, og at det er gifte/samboende pensjonister med lav
inntekt som vil bli de største taperne.
Disse medlemmer har videre merket seg at en annen
konsekvens av forslaget til ny alderspensjon er at personer som
ikke har en helsetilstand som gjør at yrkesdeltakelsen er stabil
eller særlig langvarig, kommer ut som tapere.
Disse medlemmer registrerer at også Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon (FFO) har påpekt den samme konsekvensen i sin
høringsuttalelse.
Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 168 (2006–2007).